Søndagen er hviledagen i uken. I hvert fall før kirketid. Når jeg vokste opp var søndagen hellig. Da var det ikke mye som skjedde i hjemmet av huslige gjøremål. Og det var utenkelig å klippe gress, eller håndarbeid. Man skulle bare gå på søndagsskolen, eller i kirken. Så var det middag og kanskje et besøk til familien på ettermiddagen. Ofte var det møte på Bedehuset om kvelden. Slik vokste jeg opp i Egersund, og det var rolige søndager. Men tiden forandrer seg, og det passer meg fint. Her i Mandal tar vi det rolig på en søndags formiddag. Vi pleier å ligge litt lenge, og bare ta livet med ro. En god frokost blir det også etter hvert.
Men vi kan godt finne på diverse gjøremål etter kirketid. Sånn har det blitt, og vi har alltid noe som må gjøres mens min kjære mann er hjemme i helgene. Det gjelder å være effektive den tiden man er sammen hjemme. Jeg kan også fint drive med både håndarbeid og blogg. Vi tenker ikke så mye over det lenger. Men kanskje vi hadde virkelig trengt en skikkelig hviledag, både du og jeg? Resten av uken går i ett evig jag for de aller fleste. Vi skal rekke alt mulig, og alle skal være med på det meste. Da er det ekstra viktig å gi seg selv en ordentlig hviledag innimellom.
Tenk deg litt om. Gir du deg selv nok hvile? Logger du av, og bare er tilstede med familien? Jeg vet i hvert fall at jeg kan bli enda bedre på det. Og jeg trenger det. Akkurat slik som du trenger det. Vi trenger å puste ut. Bare være til. Kjenne at vi lever. Være sammen med de man er glad i. Jeg håper at bevilger deg selv tid til å hvile litt i dag! Vi blogges!
