Jeg er veldig heldig. For jeg har en storebror og en storesøster. Og jeg er utrolig glad i dem begge to! Det vet de godt, men jeg skjemmes ikke over å skrive det her. For det er sant. Og jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på at jeg faktisk har søsken i mitt liv. Når vi var små, så var vi nok som søsken flest. Det var mye leven, og mange krangler innimellom all lekingen. Vi kunne kjefte og krangle på hverandre, men søskenkjærligheten har alltid vært tilstede. Jeg har så utrolig mange minner fra da vi vokste opp. Og de aller fleste er så klart bare positive.
Men særlig de siste årene har jeg virkelig fått kjenne på den varmen og støtten som bare søsken kan gi til hverandre. En oppmuntrende telefonsamtale gjør godt på en tung dag. Eller en varm klem når vi møtes. Å tilbringe tid sammen på campingplassen. Med grillkvelder sammen på terrassen. Ungene våre får henge sammen, og vi har skikkelig familietid. Og jeg er svært glad for å kunne være hos min bror når vi er i Egersund på overnatting. Det er nå jeg virkelig klarer å sette pris på dem. For jeg har fått så mye støtte. Så mye kjærlighet.
Så jeg er takknemlig. Takknemlig for at de støtter opp om meg og min familie. At jeg alltid kan prate med dem dersom jeg trenger det. Og at vi kan ha det veldig moro sammen med barna våre og svoger/svigerinne. Det er noe som jeg virkelig verdsetter høyt. Takk for at dere er mine søsken! Takk for alt som dere har gjort opp gjennom årene. Det betyr så uendelig masse for meg. Jeg er utrolig glad i dere! Det vil jeg alltid være!
