Jeg lette  lenge etter en viktig ting i livet mitt. Jeg lette etter det å være lykkelig. I altfor mange år var jeg ikke lykkelig. Jeg er klar over at det sikkert ikke er så kjekt for alle å lese det, men det er sannheten. Jeg hadde det ikke bra i mange år. Jeg søkte forgjeves etter å finne meningen i alt jeg drev med, men til ingen nytte. Det var ingenting som stemte lenger. Jeg måtte ta store grep for å finne meg selv. For alle fortjener å få kjenne på lykke. Livet ¨går jo ikke på skinner for noen av oss, men innimellom skal vi få kjenne på lykke.

Jeg er glad jeg ikke gav opp å lete etter lykke. For etter mange nedturer i livet, så fant jeg endelig lykke. Ikke fordi alt er så lett og perfekt. For det er jo ikke sånn livet er. Men fordi jeg har funnet roen i meg selv, og jeg har funnet kjærlighet og respekt. Da kom lykkefølelsen av seg selv. Jeg kan bli veldig glad av de små tingene. Jeg kan bli så glad at tårene tar meg. for jeg setter ekstra stor pris på de gode øyeblikkene som jeg får i livet mitt. Jeg vet at man må nyte dem så mye som mulig. For hverdagen er tøff for oss enda.

Å være lykkelig betyr ikke å eie alt i denne verden. For meg betyr lykke å oppleve frihet, kjærlighet, omsorg og respekt! Å Være en del av et hjem hvor alle vil hverandre det aller beste. Det gjør meg lykkelig. Det gjør meg stolt. Jeg er så inderlig glad for at jeg aldri gav opp. Lykken lå og ventet på oss. Vi fant den på Sørlandet. Tenk så heldige vi er! De aller fleste gangene lønner det seg å vente lenge på lykken! Da smaker den enda bedre! Vi blogges!