Bloggen er min. Det er mitt sted hvor mine tanker kan komme frem. Jeg har en egen kanal ut til dere. Jeg trenger den. Jeg trenger å kunne formidle mine tanker og følelser. Det gjør meg ikke rik. Men det gir meg en lettere hverdag. Jeg får sluppet fri tankene som presser på inni hodet mitt. For jeg lever med noe som heter tankekjør. I perioder så er der så mange tanker på en gang at man ikke klarer å henge helt med. Derfor er det ekstra viktig å finne måter å regulere seg selv på. For meg hjelper det å skrive. Det hjelper å få ordene ut fra hodet, og ut til dere!
For mange høres det sikkert rart ut at jeg velger å ta det frem på en blogg. Som alle kan lese. Både de som liker meg, og de som ikke liker meg. Men det er sånn livet er. Og jeg tenker at dere velger selv å komme inn, og lese min blogg. Jeg er takknemlig for at jeg fant denne måten å regulerer mine tanker og følelser på. For det har vært til stor hjelp. Og jeg opplever fremgang. Jeg forsøker å gi dere ett innblikk i en hverdag med mentale og fysiske utfordringer. Jeg lever med revmatiske sykdommer som medfører masse smerter hver dag. Men man kan ikke grave seg ned av den grunn!
Takk for at du leser bloggen min! Takk for at du følger med på livet mitt. Jeg er takknemlig for hver eneste leser. Jeg er siker på at livet mitt vil fortsette å gå opp og ned. Jeg kommer til å fortsette med åpenhet og ærlighet. Noen ganger svir det skikkelig. Men det er verd det. For jeg vil være helt ekte. Så lik meg, eller la vær. Jeg vil ikke gjemme meg bak fasade og masker. Jeg er bare meg selv på godt og vondt!
Vi blogges!
