Etter hvert som jeg har funnet mer og mer roen i meg selv, så kommer også lysten til å engasjere seg. Jeg merker at jeg stadig oftere ønsker å delta på ting. Det frister meg mer og mer å være sosialt aktiv. Det er et veldig godt tegn. Det viser at jeg er i ferd med å bli friskere, og har mer overskudd. Men det er da jeg må være forsiktig, og sette på bremsene litt. For jeg har en tendens til å bli veldig overivrig. Og da smeller kroppen min fort tilbake til start. Så nå må jeg forsøke å prioritere riktig. Det skal være riktig for meg, og riktig for min familie. Barna mine kommer aller først. Og jeg elsker min kjære mann, og vil ha nok tid sammen med ham når han er hjemme.
Jeg har engasjert meg i to organisasjoner. Da kommer det stadig kurs, og spennende utfordringer. Det gleder jeg meg til å være med på videre. Jeg har derfor ikke tid og energi til å delta i noe kor enda. Jeg kan ikke være ute så mye på kveldstid i ukene. Foreløpig er jeg heller ikke i noe “dameforening”. Men jeg satser på en del besøk fra venninner fremover. Jeg er så takknemlig for alle de jeg har blitt kjent med den siste tiden! Nå begynner jeg virkelig å falle til ro her i Mandal. Det er så utrolig deilig!
Etter hvert som jeg blir friskere, kommer også trening inn som en viktig aktivitet. Det prioriterer jeg høyt fordi min egen helse behøver det. Men jeg må likevel være klar over at jeg ikke må overdrive det. Da liker ikke kroppen min det. Så alt med måtehold. Det blir en fin blanding. Jeg er så glad for at jeg merker egen fremgang. Det har jeg lengtet etter. Føle meg som en vanlig dame. Ikke bare som en sliten pasient. Et kafebesøk med gode venninner er et høydepunkt som jeg kan leve lenge på! Jeg setter enormt stor pris på det! Takk til alle mine gode venninner!
Vi blogges!