Det er en utrolig deilig følelse som sprer seg i kroppen min når jeg får vite at min blogg hjelper et annet menneske. Det gjør veldig inntrykk på meg når jeg får slike tilbakemeldinger, og gode klemmer. Da får jeg en bekreftelse på at jeg når ut til mennesker som trenger det. For bloggen handler ikke bare kun om meg og mitt liv. Jeg vet så altfor godt at mange mennesker der ute sliter med mye av de sammen tingene som jeg gjør. Og at mine tanker og ord kan hjelpe andre i deres prosesser, er svært rørende å tenke på for min del.
Jeg trenger å få ut mine tanker og følelser. Derfor har jeg valgt å skrive på min egen blogg. Det er ikke alltid like enkelt å dele alt sammen med dere. Det koster for meg iblant. Men jeg føler likevel at det er riktig for meg. Jeg kommer steg for steg videre. Mine innlegg er min versjon av livet. Noen vil kjenne seg igjen. Noen nekter å kjenne seg igjen. For noen er det fjernt. Men det handler om at vi er alle sammen ulike mennesker. Og vi har hvert vårt liv som vi skal komme oss velberget gjennom. Ingen er like, men vi kan ha opplevd lignende situasjoner.
Det er ikke en konkurranse om hvem som har hatt det verst. Jeg føler det blir feil å sammenligne vonde opplevelser. For vi har våre grenser, og vi tåler ting ulikt. Det viktigste vi kan gjøre er å gi hverandre forståelse og omsorg. Respektere hverandre for den vi er. Være rause, og imøtekommende mot de menneskene som er gode mot oss. Og søke avstand fra de menneskene som ikke ønsker oss godt. Det kan være umenneskelig tøft i perioder, men det er viktig å ta vare på seg selv.
Når jeg formidler mine tanker og følelser, så gjør jeg det ikke for å bli sett på som en slags helgen eller supermenneske. Men jeg har valgt å være ærlig mot meg selv, og dele det jeg føler er riktig å dele fra min hverdag. Tydeligvis betyr det mye for andre å lese mine erfaringer og tanker. Det er jeg takknemlig og glad for. For jeg ønsker å hjelpe andre til en bedre hverdag. Kanskje kan man bli litt bedre kjent med egne følelser når man leser om andre. Takk for at dere prater til meg, og oppmuntrer meg!
Vi blogges!
