Gjennom livet mitt har jeg tatt en del vanskelig valg. Og disse valgene har ført med seg store endringer i livet mitt. Mennesker har forsvunnet ut av livet mitt, og nye har heldigvis kommet inn i livet mitt. Jeg har tatt tøffe konfrontasjoner når det har vært nødvendig. Det har selvfølgelig satt dype spor i meg. Og det er en del skader som ikke kan fikses. Man får ikke muligheten til å reparere alt som er blitt ødelagt. Det må jeg bare godta som en del av denne opprydningen i livet mitt. For en person som ikke liker uvennskap, så er det tøft å takle.
Men jeg er likevel veldig glad for at jeg tok mine valg. Jeg kom meg videre. Det har kostet uendelig mange tårer. Men jeg har likevel fått oppleve en ny hverdag som jeg er utrolig takknemlig for å leve i. Det som jeg ikke kan fikse, må jeg legge bak meg. Det som jeg kan få til å fungere, må jeg jobbe videre med. Og gjennom disse utfordringene så opplever jeg et nytt liv. Det er mange år med mye smerte som jeg legger bak meg. Det tar tid å heles etter slike hendelser. Men jeg er på riktig vei videre i livet.
Når man bryter opp, og starter på nytt, så skjer det mye rart. Mange av tingene er utelukkende positive. Men jeg har virkelig fått kjenne på hvor vanskelig det er når mennesker ikke forstår. Jeg vet heldigvis at jeg gjorde riktig. Det har jeg aldri angret på i det hele tatt. Livet har vist meg gode og vonde sider. Nå skal jeg fokusere på det som gjør meg godt. De menneskene som er glad i meg, får blir med videre på ferden! Jeg orker ikke mer smerte. Jeg vil videre! Takk for at Du følger meg på denne reisen!
Vi blogges!