Jeg merket for en del år siden at jeg slet med livet mitt. Heldigvis var jeg sterk nok til å be om hjelp. Jeg ba om å få terapi. Mange mennesker kvier seg veldig for å ta imot hjelp. De ser på det som et slags nederlag. Det er trist. For det er viktig å ta vare på sin egen mentale helse. Og jeg er veldig glad for at jeg ba om hjelp så tidlig. Da var det lettere å få mer hjelp når den dagen kom at jeg ramlet sammen. Jeg visste hvem jeg skulle ringe til. Jeg visste at jeg kom til å få hjelpen som jeg trengte. Jeg er glad for å kunne si at jeg er blitt møtt med respekt. Det har vært veldig flotte mennesker som jeg har gått til. Jeg har fått hjelp både i Egersund og her i Mandal. Jeg går fortsatt jevnlig til terapi. Det hjelper meg veldig, og jeg får lufte mine tanker helt fritt.
Samtidig så møter jeg også en motstand som jeg trenger. En terapeut som tørr å stille meg de vonde spørsmålene. Som tåler å høre på meg. Som lar meg få snakke ut. Som lar meg få et rom hvor jeg tørr å gråte. En som kan fortelle meg at jeg ikke alltid trenger å være så veldig sterk. Det har vært viktig for meg å ha en plass hvor jeg kan tømme ut alt som jeg bærer på. Og det forblir i det rommet. Ingenting kommer videre derfra. Det er utrolig godt. En slags “søppeldunk” hvor man kan få hjelp til å sortere sine tanker og følelser. Resirkulere kropp og sjel på en måte.
Jeg føler meg sterk selv om jeg trenger terapi. For det handler ikke om å være svak når man sliter med mentale utfordringer, Men mange ganger handler det om at man har vært så sterk så altfor lenge. Og på et punkt kommer der en grense som kroppen ikke klarer å overstige. Det stopper bare opp. Da er det godt å ha litt hjelp slik at man kommer seg videre i livet. Jeg aner ikke hvor lenge jeg kommer til å trenge terapi. Det er ikke noe jeg stresser med. For jeg kommer til å benytte meg av den hjelpen jeg trenger for å ha et godt liv fremover. Da nytter det ikke å tenke på tabu og skam!
Jeg håper jeg kan være et forbilde for andre mennesker. Jeg ønsker at vi ikke skal skjemmes over vår mentale helse! Det er ikke farlig å ta i mot hjelp. Jeg er veldig glad for at jeg turte å be om det. Jeg har ikke angret, selv om det har vært mange tøffe stunder. Ta gjerne kontakt dersom du har tanker om dette!
Vi blogges!