Det finnes mange mennesker som er i samme situasjon som meg. Jeg lever med en psykisk diagnose. Jeg trenger litt hjelp til å komme gjennom mine traumer og mine opplevelser. Men jeg er på samme tid veldig oppegående og selvdreven. Jeg har fått tilbud om samtaleterapi, og benytter meg av det tilbudet. Men jeg er ikke blant dem som trenger å benytte meg av kommunale tilbud som for eksempel dagsenter. Da havner jeg også litt inn i et vakuum. for hvor skal jeg få den hjelpen som jeg trenger? Jeg trenger fysisk aktivitet. Jeg har behov for å være sosial. Jeg blir bedre av å være kreativ og oppleve mestring. Hvor finner jeg slike arenaer?
Heldigvis finnes der ulike organisasjoner som har ulike aktiviteter. Men jeg har selv måtte finne dem. Helt på eget initiativ. For man hører ikke om slike ting hos fastlegen. Mange mennesker er sykemeldt fra jobb på grunn av sin mentale helse. Da er det ekstra viktig å holde seg sosial og aktiv. for vi ønsker jo at de aller fleste skal tilbake i jobb igjen så raskt som mulig. Jeg er veldig glad for at jeg har funnet mine steder hvor jeg kan gå. Hver tirsdag formiddag er jeg på Stedet aktivitetssenter. Det er en nøytral møteplass for alle. Slike plasser trenger vi. Der kan man snakke sammen. Være sosiale og møte mennesker som forstår og lytter.
Til høsten starter Mental Helse opp med Kjøkkenpraten i Mandal! Det skal være en trivelig og trygg møteplass hvor man snakker sammen om psykiske temaer. Her legges alle titler og yrker igjen på gangen, og man er privatpersoner som deler ting med hverandre. Jeg gleder meg til å delta på dette til høsten. Jeg håper at vi kan være et tilbud for mange mennesker her i Mandal. For det kan være godt å komme sammen for å prate litt. Spise en enkel lunsj sammen rundt kjøkkenbordet, og bare snakke sammen. Jeg gleder meg veldig til vi starter opp.
Jeg håper at det er mulig for oss å få til flere tilbud her i Mandal etter hvert. For det er et behov. Veldig mange mennesker sliter med sin egen hverdag, og er midt i mellom alt i livet. Man er på en måte for frisk til å bruke diverse hjelpemidler, men likevel er livet vanskelig å takle helt alene. Da er samhold og vennskap viktig. Å være en del av et fellesskap kan gi mange mennesker ny livsgnist! Å vite at noen faktisk savner deg dersom du ikke møter opp. Hvis en stol er tom, så merkes det. Det er veldig viktig at vi ser hverandre!
Jeg har ikke alle svarene på hva vi skal gjøre. Men jeg tenker og funderer. For jeg vil så gjerne at vi skal kunne hjelpe flere. Og jeg skal forsøke å hjelpe så godt jeg kan selv også!
Vi blogges!