For noen dager siden valgte jeg å publisere et bikinibilde av meg på Facebook. Det satt veldig langt inne å gjøre dette. Jeg valgte å gjøre det fordi jeg var drittlei kampen mot min egen kropp. Jeg ville fortelle dere at min kropp er slik som den er, og den er verdifull. Jeg fikk utrolig mange tilbakemeldinger på dette bildet. Jeg må fortsatt ta meg sammen når jeg ser på bildet. Jeg må slutte å fokusere på de tingene som jeg er misfornøyd med. Men jeg må heller tenke på at jeg faktisk er sabla tøff som våger å stå opp for min egen kropp, selvtillit og selvbilde! Det er altfor mange som sliter med akkurat det samme som meg. Og som tråkker seg ned i negativitet om egen kropp og utseende.
Og jeg føler at jeg på en måte tar litt hevn over de vonde ordene som er blitt sagt til meg om min kropp gjennom livet mitt. For jeg er nemlig ikke nede for telling lenger! Jeg tørr å være glad i meg selv. Jeg nekter å tro på det som har blitt sagt om meg og mitt utseende. For jeg er faktisk fin på min helt egen måte. Og jeg er elsket. Akkurat slik som jeg er. Så derfor postet jeg bildet sammen med en tekst om dette. Og jeg angrer ikke over det. For jeg vet at det hjelper meg videre i min prosess. Nå er jeg liksom sprukket ut av skallet. Jeg er i ferd med å kunne fly av sted!
Jeg trenger å eksponere meg selv for det som jeg er engstelig for. Det er en type terapi som fungerer ganske bra på meg. Men jeg må ta det i eget tempo. Og jeg pusher meg selv videre i livet. Jeg plukker vekk bit for bit av det som er negativt for meg i livet. Jeg tar igjen kontrollen, og jeg overvinner det som har vært skummelt og vanskelig. Noen ganger må jeg gjøre det flere ganger før det er blitt riktig inni hodet mitt. Men jeg velger å gjøre det.
For jeg vil puste fritt. Jeg vil leve. Jeg vil fly som en sommerfugl!
Vi blogges!