Nå har jeg bestemt meg. Jeg skal kjøpe et speil i full lengde. Det har jeg ikke i huset mitt nå. Jeg har som dere vet et ganske anstrengt forhold til speil. For når man sliter med selvtillit på eget utseende og kropp, så er ikke speilet ens beste venn. Men nå er jeg skikkelig lei av dette tullet mitt. For jeg er slik som jeg er, og jeg skal ikke skjemmes over meg selv. Jeg må eksponere meg for det som skremmer meg. Jeg skal bli venn med speilet. Jeg skal godta meg selv akkurat slik som jeg er. Og jeg skal våge å ta mer bilder av meg selv, For jeg trenger virkelig å bli mer venn med meg selv. Jeg kan ikke fortsette med å prate meg selv ned. Jeg skal være sta, og jeg skal ikke gi meg nå!
Jeg kommer til å jobbe en del med dette. Nettopp fordi det er noe vesentlig i livet mitt som jeg mangler. Jeg må respektere meg selv, og min egen kropp. Jeg må godta at jeg har denne kroppen, og at jeg er vakker akkurat slik som jeg er. Men jeg er veldig klar over at det kommer til å bli tøffe dager fremover. For dette sitter langt inne i ryggmargen min. Jeg klarer liksom ikke å viske ut alle de negative ordene og opplevelsene som jeg har opplevd i livet mitt. Jeg har opplevd ydmykelser og krenkelser som jeg ikke unner noen som helst. Jeg kommer alltid til å være en dame med frodig og fyldig kropp. Men jeg skal jammen meg også være vakker både innvendig og utvendig!
Så nå kommer altså et svært speil inn i huset mitt. Og jeg kommer til å se meg i det hver eneste dag. Jeg kommer til å smile til speilet. Jeg kommer garantert til å gråte. Jeg kommer til å være stolt, og føle meg vakker. Men jeg kommer også til å føle meg stygg og feit. Det kommer til å bli blandede følelser fremover. Men jeg er tøff nok nå til å ta det hjem i huset mitt! For jeg er tryggere nå enn tidligere.