I disse dager er det 5 år siden jeg forlot mitt første ekteskap, og skilsmissen var et faktum. Jeg klarer ikke å unngå å tenke på dette nå. For de dagene var så ubeskrivelig vanskelige og vonde. Men de var helt nødvendige for oss. Jeg føler at det er veldig lenge siden nå. Heldigvis har livet kommet på rett spor nå. Men disse årene har virkelig vært både gode og vonde. Jeg er så glad for at jeg fikk oppleve kjærlighet tidlig etter bruddet. Det har hjulpet oss gjennom disse vanskelige årene som har vært. Selv om tiden har gått, så har vi fortsatt sår som ikke er ferdig grodd. Vi har arr i sjelen som stadig forstyrrer vår hverdag. Men vi er omringet av kjærlighet og respekt. Og derfor kommer vi oss videre i livene våre.
Det har vært veldig hardt. Jeg har kjempet en kamp som få forstår omfanget av. Og jeg kommer til å kjempe videre fremover. Det er ikke helt over, og det vil alltid være en tung bør på mine skuldre. Men jeg er veldig lettet og glad for å kunne si at livet går fremover nå! endelig kan jeg se lysere på livet. Jeg kan ta meg tid til å pleie meg selv. få lov til å leve litt igjen. Være litt mer tilstede i livet mitt. Ikke bare løpe rundt for å slukke branner. Det er deilig. Det er befriende for meg. Jeg er helt sikker på at min avgjørelse om å avslutte ekteskapet var riktig. Jeg har aldri vært i tvil. Men en skilsmisse er ikke noe man verken ønsker eller liker. Det er en sorg. Det er så omfattende.
Jeg blir litt tankefull iblant. Men så ser jeg meg rundt, og føler på de gode og kjærlige tilværelsene som vi nå lever i hver eneste dag. Det har gitt oss en god fremtid. Fortiden er som den er. Men fremtiden skal bli god!
Vi blogges!