Når jeg var i Egersund i forrige uke, så oppdaget jeg noe som virkelig har satt spor inni meg. For jeg ble møtt med en varme og omtenksomhet som jeg ikke våget å håpe på. Det var veldig godt for meg å kjenne på denne omsorgen. For jeg legger ikke skjul på at mitt liv har gitt meg mange iskalde blikk. Særlig etter at jeg valgte å være åpen om min historie. Det er forståelig at noen mennesker ikke liker at jeg skriver og snakker om dette offentlig. Det må jeg bare leve med. Men jeg har nok vært veldig redd for at veldig mange i Egersund skal mislike meg, og gi meg disse iskalde blikkene. For det skjer, og det er veldig vondt for meg. Jeg har tatt et valg, og jeg må leve med de konsekvensene som det medfører. Jeg har mistet mange mennesker i livet mitt, og noen har jeg valgt bort selv også. Jeg står for de valgene som jeg har tatt.

Så jeg var altså redd. Skikkelig redd innerst i sjelen. For jeg aner ikke hvem som ønsker meg alt godt, og hvem som egentlig ønsker meg dit pepperen gror! Men jeg ble overøst med fine ord, klemmer og oppmuntringer denne dagen i Egersund. Det er jeg veldig takknemlig for! Det viste meg at der faktisk er veldig mange mennesker i Egersund som er glad i meg, og som virkelig ønsker meg alt godt. Det var viktig for meg å oppleve! Rett og slett fordi jeg kanskje kan bruke denne erfaringen til å ikke være så livredd for å bevege meg i Egersund sentrum. Kanskje kan angsten avta? Det er i hvert fall en erfaring som jeg skal bære med meg inni hjertet mitt!

Når man har store skader på egen selvfølelse, så trenger man slike opplevelser som dette! For da kan jeg minne kroppen min på at dette gikk helt fint denne gangen. Det er en viktig lærdom, og jeg kjenner at det ble en verdifull erfaring! Tusen takk til alle sammen som gav meg denne opplevelsen!

Vi blogges!