Jeg var så heldig å få en flott blomsterbukett da jeg holdt foredrag i Egersund forrige uke. Den var veldig fin, og det var nydelige farger. Men den ble ikke med meg hjem til Mandal. Jeg valgte nemlig å gi disse blomstene videre til min kjære mor. Hun var nemlig tilstede denne dagen, og det var veldig godt for meg å ha henne der i bakgrunnen. Jeg er veldig glad og takknemlig for den støtten som jeg får fra min familie. Det betyr masse for meg personlig, og jeg er veldig glad i dem. Det føltes derfor riktig for meg å gi henne disse blomstene! Det er alltid koselig å gi blomster til mor!
Jeg er mor selv. Så jeg skjønner at tårene triller hos mor når jeg forteller mine foredrag. Men jeg er sterk, og klarer meg godt til tross for de vanskelighetene som livet har gitt meg. Det ønsker jeg å vise til mine foreldre. Jeg kommer meg gjennom alt som skjer. Selv om vi ikke alltid er enige om alt, så er jeg fortsatt deres barn. Det er jeg veldig glad for. Livet inneholder mye, og vi trenger hverandre. Jeg er glad for å ha en mamma å gi blomster til. Som voksen vet jeg jo at der kommer en tid hvor mennesker forsvinner. Vi må ta vare på hverandre mens vi faktisk finnes her på jord!
Å gi blomster er kanskje en liten ting i det store bildet. Men jeg vet at min mor ble glad. Hun elsker blomster, og jeg vet at hun og far kommer til å tenke på meg når de ser på dem i stuen sin! Jeg trenger de gode tankene selv om jeg er voksen! Å vite at man har noen som er glad i en betyr veldig mye. Det kan ikke måles i noe. Det betyr faktisk alt.
Vi blogges!
