Jeg var av sted på et hyggelig og lærerikt ledermøte hos FFO i Kristiansand forrige lørdag. Jeg dro hjemmefra kl 9, og kom hjem kl 16. Det gikk veldig fint, og jeg hadde en veldig fin dag. Men når jeg kom inn døren hjemme, så merket jeg med en gang at kroppen min regelrett falt sammen! Jeg ble skikkelig sliten, og følte meg ikke bra i det hele tatt. Kroppen min verket, og jeg følte meg helt utslitt. Det kom veldig raskt og brutalt. Jeg kom meg ut av penklærne, og rett på sofaen under teppet. Der sovnet jeg skikkelig, og snorket visst ganske heftig i stuen! Jeg sov faktisk i 1,5 time. Det er ganske skremmende når kroppen min kollapser slik. For det føltes ikke som en vanlig slitasje, men en skikkelig utladning.
Heldigvis hadde jeg ingen flere planer denne dagen, så jeg kunne tilbringe resten av kvelden på sofaen. Jeg ble oppvartet av min kjære ektemann. Han laget god middag til oss, og passet på at alt var på stell med ungene. Jeg kunne rett og slett kose meg under teppet i fred og ro. Jeg blir litt skremt av kroppens reaksjon. Noen ganger kommer utmattelsen veldig brått på meg, og jeg må virkelig ta en pust i bakken. Jeg må derfor være veldig bevisst på hvordan jeg legger opp min hverdag, og hvor mye program jeg faktisk kan klare å gjennomføre. Det var tydelig at kroppen min fikk litt nok denne gangen, og at det var viktig med en rolig helg. Jeg passet på å slappe godt av sammen med familien resten av helgen!
Hodet mitt vil nok mer enn det kroppen tåler iblant! Det er en vanskelig balansegang, og jeg feiler støtt og stadig. Men jeg lærer også. Jeg legger inn mer tid til hvile etter slike oppgaver. Det blir ekstra viktig fremover. Men jammen meg er det veldig kjekt og lærerikt å være engasjert i frivillig arbeid! Jeg må bare passe på kroppen min også!
Vi blogges!
