Noen ganger kommer reaksjonene uten at jeg aner det, og uten forvarsel. Og det føles ganske dumt og flaut når det kommer i det offentlige rom. Jeg brukte veldig mange krefter på reisen hit til Oslo i går. Jeg kjørte alene til Kjevik, og måtte finne egnet parkeringsplass. Jeg måtte komme meg gjennom innsjekk og sikkerhetskontrollen. Det ble en rask tur innom kiosken, og så bar det nesten rett om bord i flyet. Jeg merket at jeg var urolig, men tenkte at dette går nok over. Jeg fikk ikke i meg noe særlig med mat, men drikke og tyggegummi var med på flyet. Jeg hadde heldigvis sete helt fremme, så jeg fikk god plass. Jeg har tidligere hatt litt flyskrekk, men det gikk over da jeg reiste en del i jobbsammenheng for noen år siden.

Men i dag kjente jeg på angsten for å fly! Jeg måtte derfor jobbe en del med meg selv for å bevare roen og puste godt md magen. Jeg fikk lyttet litt til musikk før avgang, og det roet meg ned litt. Det ble en fin flytur, og jeg mestret det greit. Så var det å få ut bagasje på Gardermoen, og det er en stor flyplass. Men jeg fikk det til, og så var det buss til hotellet. Jeg ble tatt litt på senga av gamle traumer når det kommer til busskjøring, så det var en hard tur. Jeg så frem til å hvile litt på hotellrommet før lunsj, men det var ikke klart. Så da ventet jeg alene i lobbyen til lunsj.

Heldigvis var der noen kjente ansikter som tok kontakt med meg, og jeg fikk en hyggelig lunsj. Da tenkte jeg at nå går det nok bra. Men når jeg kom inn i møterommet, fant min plass og skulle sette meg ned, så begynte hele kroppen å skjelve. Jeg ristet på hendene. Jeg skjulte det så godt jeg kunne, men naboen merket det. Det er da det er deilig å være sammen med Mental Helse. En hånd over min hånd under bordet, rolige ord til meg om å puste med magen. Hjelp til å åpne en brusflaske, og senke pulsen. Det var ekkelt å kjenne på en slik skjelving! Det er lenge siden sist, og jeg har ikke hatt det offentlig før.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg roet meg fort ned igjen, og jeg deltok på alt sammen uten mer trøbbel. Men det viser meg at jeg må passe på meg selv. For det ble veldig mange ting å mestre på en gang. Og kroppen min sa i fra at jeg må ta det roligere nå. Jeg fikk spist godt, og drukket nok væske. Og i gruppearbeidet våget jeg å si min mening om temaene. Jeg er veldig stolt over å ha mestret dette! Det ble en reaksjon, men jeg valgte å stå i det der og da. Jeg ble værende, og jeg fikk ha en fin dag sammen med kollegaer. Det er jammen meg ikke lett å vite hvordan man skal forberede seg på slike utfordringer. Men jeg har lært masse om meg selv, og egne hensyn.

Jeg må kjenne min kropp enda bedre! Jeg må gi meg selv oppgaver som jeg klarer å løse. Her kom jeg i en setting som jeg ikke kjente. Jeg skulle ikke bidra på noen annen måte enn å være tilstede. Men trykket av mange mennesker, ukjent forsamling og min egen negative tanke om egne ferdigheter slo meg ut. Jeg vet at jeg må jobbe med disse tingene fremover. Men jeg skal eksponere meg for det, og jeg skal overvinne det. For det er ikke et alternativ å la angsten vinne over egne drømmer og mål!

Men jeg må huske at jeg er bare et vanlig menneske. Jeg må ta visse forhåndsregler. Det skal nok gå bra likevel!

Vi blogges!