Jeg har noen ganger undret meg over hvor alle ordene kommer fra. Hvordan kan det være slik at jeg trenger å skrive så utrolig mye i løpet av en uke? Hvorfor bærer jeg så mye inni meg at det regelrett tyter ut ord og setninger fra hodet mitt? Min far spør meg mange ganger om det. Hvor får du alle ordene dine fra? Det er vanskelig å finne et fornuftig svar på akkurat det spørsmålet. Men jeg kan faktisk kjenne det fysisk på kroppen min når det er på tide å skrive. Jeg merker det i hele meg, og jeg kan merke en urolighet i kroppen  og hodet mitt. Når jeg er ferdig med å skrive, så roer kroppen min seg ned igjen. Noen ganger føler jeg meg sliten. Men de fleste gangene er jeg egentlig i veldig god form etterpå. Da er liksom det verste trøkket i hjernen min over for denne gang.

Jeg lever med traumer. Det har gitt meg skader som jeg må leve med fremover. Jeg kan bli enda bedre enn jeg er nå. Det vil tiden vise. Men jeg kommer alltid til å ha visse utfordringer i livet mitt. Skadene er såpass omfattende. Men jeg har snudd det over til noe konstruktivt. Nå bruker jeg mine opplevelser som erfaringsgrunnlag. Det har gitt meg en ny mulighet i livet. Jeg har valgt å ta tak i eget liv, og virkelig bli en ressurs. Jeg vil nemlig ikke at fortiden skal få ta hele livet mitt. Nå vil jeg endelig styre meg selv fremover. Sammen med min kjære mann og barna mine. Det er en veldig fin ting å tenke på. Jeg er ikke et offer lenger. Jeg har tatt over kontrollen så godt som mulig er.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Når jeg skriver, så tømmes hodet mitt. Jeg merker at det er viktigere enn noen gang. Nå er det blitt en veldig viktig del av  min terapi. Jeg trenger det, og kommer til å fortsette med det. Jeg lar Dere være med på denne reisen. Bloggen er kommet for å bli. Jeg er stolt over den. Det er ikke en vanlig blogg. Den er ærlig og sterk iblant. Men jeg håper også at den kan spre et håp. Jeg forsøker å vise at livet kan bli veldig godt til tross for et vanskelig utgangspunkt. Jeg håper at mine ord kan hjelpe andre mennesker. Vi har masse å lære av hverandres erfaringer. Livet har gitt alle sammen en ryggsekk som vi må bære videre. Min ryggsekk er fortsatt tung å bære. Men jeg har slipt kantene på en del steiner. De ligger bedre i sekken nå. 

Vi blogges!

Sjekk ut www.welgforedrag.com! Der kan Du lese om mine foredrag om psykisk helse og mestring som jeg tilbyr. Jeg skreddersyr gjerne foredrag til ønsket tema! Ta kontakt på [email protected]!