Noen ganger stopper bare denne kroppen helt opp. Det er liksom ikke noe som vil virke. De dagene er veldig tunge for meg. Jeg har hatt noen av dem den siste uken. Det har vært vanskelige dager, men jeg er på vei opp igjen. Det er ikke så enkelt å leve med dette. For jeg vil jo så inderlig gjerne fungere like godt som alle andre. Jeg vet at det er mange ting som jeg klarer bra. Men jeg liker ikke de dagene hvor kroppen min bare setter i gang å streike fullstendig. Det er lov å erkjenne at det iblant er tungt å komme seg opp igjen. Men nok en gang så er jeg i gang med den prosessen. Det er godt jeg har gode perioder som jeg kan tenke tilbake på, og bruke som motivasjon.

Det er en del ting som jeg forsøker å bearbeide. Og jeg er aktiv selv om det er tunge dager. Jeg kan nemlig jobbe en del med firmaet mitt fra sofaen. Det hjelper på psyken min å kunne holde på med noe som er fremtidsrettet. Det gir meg et håp om enda bedre tider. Jeg vet at det gir meg energi på lang sikt. Jeg må bare få lære denne kroppen at det ikke er noe som er farlig og vondt lenger. Jeg er veldig sliten av disse kampene som stadig dukker opp i livet mitt. Jeg ble mer preget denne gangen enn jeg håpet og trodde. Det gjør vondt å tenke på. Men det trigger meg også til å kjempe videre. For jeg vil ikke ha det slik i all fremtid. Det kommer jeg ikke til å godta.

Jeg bærer på en sorg. Jeg bærer på en smerte. Den er ikke alltid like synlig. Men den er der hver eneste dag. Jeg har mange opplevelser som jeg gjerne skulle vært foruten. Men jeg klarer å mestre hverdagen. Og jeg kan også klare ulike oppdrag. Det er faktisk den aller beste medisinen min. Å få lov til å holde foredrag gir meg mestring. Jeg vet at jeg berører andre mennesker, og at jeg er en ressurs. Jeg er derfor enda mer sikker på at det er riktig av meg å jobbe aktivt for å synligjøre WeLG Foredrag. Jeg kan ikke bare legge meg ned, og tro at alt det vonde vil forsvinne. Jeg må leve med det, og lære denne kroppen at det er gode tider nå.

Vi blogges!