Noen dager er jeg uovervinnelig! Da er alt på riktig plass i livet mitt, og jeg føler meg stinn av pågangsmot og energi. Det er deilige dager som jeg virkelig unner alle å ha. De dagene hvor selvtilliten er på plass, og jeg er ikke redd for noe som helst. Jeg kan pøse på med det jeg ønsker å drive med, og jeg er ikke redd for hva som blir sagt bak min rygg. De dagene er gode. Men livet består ikke av bare slike dager. Faktisk så er det ikke så mange av de dagene. For min selvtillit kommer og går. Den er ikke så stabil som den burde være. Jeg kan føle meg veldig fin og flott det ene øyeblikket, for så å gremmes over meg selv i det neste. Det handler om hvordan vonde setninger og traumer fortsatt jobber inni hodet mitt. Når de negative opplevelsene i livet mitt minner meg på at jeg ikke er verd noen verdens ting. Da renner alt liksom ut i sanden. Og jeg føler meg plutselig veldig liten og maktesløs.
Så jager jeg vekk de vonde tankene. Fokuserer på de verktøyene som gir meg mestring og fremgang. Så jobber jeg meg oppover igjen atter en gang. Det er en evig kamp som ikke tar slutt. Men det er en vesentlig forskjell nå. Jeg kommer meg raskere tilbake i god form igjen. For jeg vet veldig godt hva som kommer til å hjelpe meg. Så lenge jeg bruker mine verktøy, så vil jeg bli i bedre form relativt raskt. Men jeg kan ikke stoppe opp. I det øyeblikket hjernen min tror at jeg er frisk, så er det ekstra viktig å fortsette med verktøyene. Så slipper man å falle sammen som et korthus rundt neste sving. Jeg kan virke veldig sterk og modig. Men det er ikke alltid slik på innsiden. Jeg jobber beinhardt med meg selv. Det kommer ikke lett. Men det er lettere enn før, og det er jeg veldig glad for! Det er nemlig det som gjør det mulig for meg å fortsette med formidling.
Jeg føler meg sterk når jeg holder foredrag. Det gir meg en god følelse i kroppen min. det er krevende, men det gir meg enormt mye. Jeg er veldig takknemlig for at det er mulig å gjennomføre. Det er drømmen min. Jeg vet ikke hvordan dette kommer til å ende. Men jeg vet at det er det som jeg vil drive meg i livet mitt. Selv om det koster meg både krefter, tårer og nattesøvn i perioder. Når jeg står der foran publikum, så er jeg ikke et offer lenger! Det er viktig for meg.
Vi blogges!