Jeg forteller ikke dere alt. Verken her på bloggen eller i foredrag. Jeg verner om det som jeg ønsker å ha privat. Jeg sier noe, men så “pakker” jeg det samtidig litt inn. For meg så er det viktig å ha en egen arena som er privat. Hvor jeg kan snakke om de opplevelsene jeg har hatt uten at det spres overalt. Det er kun for å beskytte meg selv og mine aller nærmeste. Det handler ikke om å verne andre personer. Jeg ønsker å ha noe for meg selv. Det er ikke alt som trenger å fortelles i detalj. Man kan forstå alvoret i en situasjon uten ha alt midt i ansiktet. For meg er det riktig å gjøre det slik. For i min historie finnes der andre mennesker som jeg elsker over alt på denne jord. De fortjener at vi snakker om ting hjemme, og ikke på internett. Men åpenhet er likevel veldig viktig. For mitt liv er forandret. Jeg må hver eneste dag leve med ettervirkninger etter min fortid. Det skinner igjennom at livet har vært vanskelig.
Åpenhet kan brukes i porsjoner. Man kan dele det som man føler er viktig og riktig. Men likevel sette tydelige grenser. Jeg har vært veldig bevisst på akkurat det. Jeg ønsker ikke at mine aller nærmeste skal lide på grunn av min åpenhet. Men vi snakker sammen, og alle her hjemme vet hva jeg snakker om. Jeg mener at det er viktig å snakke sammen om åpenhet. Hvor skal grensene gå? Hva er riktig å ha for seg selv? Er det ok å dele visse ting, eller skal man la det bli privat? Mine grenser for åpenhet er nok annerledes enn mange andres. Men vi vokser oss sterkere for hver dag som går. Vi har utviklet oss i riktig retning samtidig som jeg har vært åpen. Vi har ikke tatt skade av det. Vi har faktisk heller fjernet noen murer som ville vært vanskelige for oss å møte. Jeg respekterer at ikke alle deler det samme synet som meg. Det er helt ok. Men jeg forventer respekt tilbake også. For jeg ønsker kun det beste for meg og min familie.
Livet har inneholdt mange episoder som vi vil ha for oss selv. Men vi deler villig av glede og håp! Jeg er i en posisjon nå til å nå ut til veldig mange mennesker med mine tanker og erfaringer. Jeg kan spre håp til andre mennesker som sliter slik som meg. Da føler jeg at åpenheten min har vært viktig og riktig. Jeg verner om mine nærmeste. Det er ikke noe som betyr mer i hele verden. Men jeg skal samtidig være et forbilde. Vise at man kan reise seg igjen, og faktisk kjempe seg videre i livet!
Vi blogges!
