Dette høres nok veldig merkelig ut for mange. Men det er faktisk helt sant. Sjefen som gav meg sparken i 2012, er blitt en av mine aller nærmeste venner. Jeg skal forklare dere sammenhengen nå. Jeg jobbet i et firma som Distrikts selger. Men det var i de årene hvor privatlivet mitt var på det aller verste. Jeg forsøkte å skjule det, men det ble umulig å være en selger uten selvtillit! Resultatene ble veldig dårlige, og jeg fikk sparken. Men Trude var mer enn en sjef. hun klarte å se bak skallet mitt. Hun merket at noe plaget meg, og at livet mitt var i ubalanse. Hun forstod at mitt ytre ikke samstemte med min innside. Og det som var aller viktigst, at hun våget å konfrontere meg med det! Trude var veldig klar i sin tale, og rev ned murene min hardt og brutalt. Men hun gjorde det av kjærlighet og omsorg. Jeg opplevde det som rått, vanskelig, utfordrende og smertefullt. Men det var også en veldig god følelse å merke hennes oppriktige bekymring og forståelse. Hun presset på, men trakk seg tilbake slik at jeg fikk tatt mine valg helt selv. Jeg fikk tid for meg selv til å tenke over livet mitt, og foreta noen veldig viktige beslutninger. Det var Trude og to andre venninner som hjalp meg på riktig spor.
I dag er jeg og Trude nære venninner. Vi kan prate sammen om veldig nære og personlige temaer. Jeg våger å være åpen og uten maske. Jeg har fortalt sannheten rått og brutalt. Vi bor langt fra hverandre, og møtes ikke så veldig ofte. Men jeg får stadig meldinger som rører hjertet mitt. Hun kjenner meg på en spesiell måte, og kan noen ganger være skremmende lik meg selv i tankegangen. Da jeg for noen år siden vurderte å starte med blogg, så hadde jeg ikke nevnt det for noen. Ikke for mannen min engang. Men plutselig en dag så tikket det inn en melding fra Trude på Messenger: Når skal du starte å blogge? Det er akkurat som om hun leser tankene mine iblant. Det er veldig rart. Jeg er utrolig takknemlig for vårt unike vennskap. Det er så utrolig viktig for meg å kunne snakke åpent med et menneske som lytter, forstår, kritiserer meg og gir meg et solid spark i baken hvis det trengs. Jeg får helt klare svar, og ofte så må jeg tenke over mange ting som vi har snakket om. Jeg er blitt glad i sjefen som gav meg sparken!
Trude bor i Drammen, og jeg besøkte henne når jeg var der på kurs. Jeg fikk komme hjem til henne, og vi feiret bursdagen min med deilig tapas og bursdagsmuffins! Så heldig jeg er som har en slik venn! Vi koste oss sammen hele kvelden, og hadde ganske mye å snakke om. Jeg håper at vi kan ses når jeg kommer til Drammen på kurs iblant. Det er så godt å kunne gi en klem, og virkelig prate sammen om skjemt og alvor. Når man blir sett av et annet menneske, så setter det dype spor. Jeg har veldig mye å takke Trude for. Jeg vet at jeg tok valgene selv. Men jeg trengte det sparket i baken som jeg fikk av Trude!
Vi blogges!
