Jeg har blitt mer glad i meg selv. Jeg er ikke så stygg mot meg selv lenger. Jeg har senket kravene ned litt, og jeg er ikke så fæl mot meg selv. Det har kommet veldig gradvis, og det er noe som jeg fortsatt må jobbe meg gjennom. For jeg har vært min verste kritiker i alle år. Jeg har trodd på feil ting når det kommer til meg selv og eget utseende eller væremåte. Jeg har latt meg selv bli styrt av vonde setninger. Nå har jeg kommet meg gjennom en del av dette i terapi, og jeg har forsøkt å tenke annerledes om meg selv. Det er til tider veldig vanskelig, men det er fremgang. Nå tillater jeg meg selv å være feminin. Jeg lar meg selv få lov til å blomstre, og ta plass. Jeg har en annerledes glød inni meg. Jeg kan til tider like livet veldig godt.
Det er noen ganger vanskelig å skjønne at dette er meg. Jeg sliter iblant med å henge med. For jeg har endret meg mye, og det har kommet mange nye elementer inn i livet mitt. Jeg opplever på en måte voksenlivet nå! Det er så uendelig mange muligheter der ute som bare venter på oss. Men vi må tillate oss selv å prøve og feile. Jeg er noen ganger veldig redd. For jeg føler noen ganger at livet mitt fører meg inn i nye faser som virker veldig annerledes enn tidligere. Men jeg har bestemt meg for å leve et godt liv. Jeg vil våge å være meg, og se hvor livet fører meg. Noen ganger takker jeg nei, men de aller fleste gangene våger jeg å prøve! Jeg har kommet veldig langt, og jeg gleder meg til å se veien videre.
Jeg skal ta godt vare på meg selv underveis. Det er faktisk min aller viktigste oppgave. Jeg trenger det. Ungene mine fortjener en frisk og god mamma. Min kjære ektemann fortjener en kone som mestrer livet. Sammen er vi veldig sterke, og vi kommer oss gjennom alt. Jeg er spent og glad. Jeg gleder meg over livet, og det er herlig. Noen ganger må man bare skyve alt det vonde vekk, og faktisk nyte det som er godt i livet!
Vi blogges!
