I dag har jeg virkelig fått kjenne på en kropp som streiker. Jeg er veldig sliten i hele kroppen, og sliter med endel smerter. Men det handler kun om at det har vært mye aktivitet de siste dagene. Vi har kost oss masse med besøk av min familie. Og gårsdagens 17.mai feiring gikk veldig fint. Men min kropp tåler ikke så godt mye ståing og venting. Så det ble en skikkelig krasj med kroppen. Jeg har derfor tatt det svært rolig i dag. Jeg har kun gjort det som var aller mest nødvendig. Litt smårydding og klesvask er unnagjort. Mine foreldre dro hjem i formiddag, og i ettermiddag dro min kjære ektemann og minstemann til Neset camping.
Denne pinsen blir altså jeg her hjemme i Mandal med eldstemann. Så da har jeg tenkt å kose meg, og slappe godt av. Jeg gleder meg til å tusle rundt disse dagene, og bare fokusere på restitusjon. Men jeg kommer til å savne de som er på camping. Det er rart å ikke være sammen. Men noen ganger må man bare dele seg, og få unnagjort litt av hvert. Vi velger å se positivt på det, og gjøre det beste ut av situasjonen. Min kjære skal delta på dugnad, og har avtalt det for lenge siden.
Så nå blir det noen dager hvor jeg skal kose meg her hjemme. Jeg håper at jeg klarer å nyte det litt.
Vi blogges!
