Orker Du å se deg selv? Klarer Du å godkjenne deg selv i hverdagen? Eller er du ganske så hard mot deg selv? Jeg har gått gjennom mange prosesser, og det er ikke alle som var like enkle. Et av de vanskeligste punktene på min liste var nettopp det å se hele meg. Våge å ta en selvransakelse, og gjøre opp status i livet mitt. Hva hadde skjedd med meg? Hvorfor hadde jeg havnet i denne store livskrisen? Hvem hadde ansvaret for det store havariet? Jeg fikk meg mange aha opplevelser underveis i denne prosessen. Noe av det var veldig positivt og hyggelig. Mens andre ting var skremmende og trist. Jeg kunne skifte mellom å være stolt over meg selv, til å hate meg selv. Rett og slett fordi livet mitt har inneholdt så utrolig mange vanskelige perioder. Men jeg har likevel klart å få en utdannelse, jobb og flotte barn.
Jeg ble nødt til se hele meg uten filter. Grave meg dypt ned i sjelen min for å finne de svarene som jeg kanskje ikke ønsket å ha. Men som var veldig viktige for å kunne komme seg videre i livet. Det er uten tvil noe av det verste jeg har vært gjennom. Men det har hjulpet meg noe helt enormt. Jeg klarte nemlig å komme meg vekk fra det som ødela meg. Jeg klarte å finne meg selv, og skape et bedre menneske. Jeg hadde en del ting som jeg virkelig ønsket å endre på. Noe av det har ordnet seg lett. Mens noen ting kommer jeg alltid til å stri med. Fortiden har satt veldig dype spor inni meg. Og jeg kan kjenne på mye smerte og sorg i forbindelse med det. Heldigvis så kan jeg nå se meg rundt, og vite at vi har det trygt og godt.
Vi må våge å se oss selv akkurat slik som vi er! Først da kan man gjøre endringer som vil vare. Da vet man mye mer om hva som egentlig er utfordringen, og man kan sette seg nye mål for fremtiden. Jeg klarte ikke å se for meg en så god fremtid som jeg faktisk fikk. Men ved å våge å være åpen, så har nye dører åpnet seg underveis. Det er faktisk en veldig spennende reise som jeg aldri hadde opplevd hvis jeg ikke våget å se på meg selv!
Vi blogges!
