I dag er det Valentins. Gratulerer alle sammen. I dag skal vi alle sammen huske på de som vi er veldig glade i. Aller helst skal vi gi dem flotte og koselige gaver eller blomster. Vise vår kjærlighet- og være ekstra rause med de som står oss nærmest. For all del, jeg er svært gjerne raus med de som jeg er glad i. Og de skal gjerne få gaver til bursdag og jul. Men disse amerikanske tilstandene som er kommet , de henger jeg ikke helt med på lenger. Jeg synes det blir et veldig stort press på alle sammen om å gjøre det flottest mulig. Til og med min minstemann skulle plutselig ha haver til halve klassen. Der sa jeg faktisk nei. Tegn gjerne noen tegninger, men jeg gir ikke penger til å kunne shoppe gaver til hele kompisgjengen nå. Noen synes nok jeg er litt streng, men en plass må grensene gå.
Hvorfor skal vi ha en slik spesiell dag? Alle trenger å vite at vi er glad i hverandre ellers i året også. En jevn flyt av varme ord flyter fritt i dette huset hele året. Vi sier daglig at vi elsker hverandre, både små og store. En kjærlighet som ikke trenger å bli manifestet av dyre gaver. Jeg er ikke så glad i det materialistiske overfloden som regjerer rundt oss. Det enkle er ofte det beste. Mine barn fikk det lille ekstra i dag med pannekaker til frokost, servert på sengen. Det holdt i massevis for dem. Blide og fornøyde dro de på skolen. Jeg er raus med klemmer og gode ord hver eneste dag. Men jeg er nøye på å ikke ta overhånd på ting og tang som kjøpes i gaver. Mulig jeg hadde tenkt annerledes hvis jeg var i full jobb, og økonomien tilsa litt større utskeielser i blant. Men jeg tenker at ingen har vondt av å fokusere på de nære tingene i livet.
Jeg mener ikke å snakke vondt om alle dere som elsker å feire Valentins. Kjør på slik som dere ønsker. Jeg bare undres over hvordan markedsføring og kjøpepress kommer over oss til alle tider i dagens samfunn. Så jeg har valgt min variant. Uansett så ønsker jeg alle sammen en veldig flott dag, om dere feirer Valentinsdagen eller ikke! Ta godt vare på hverandre, og vær rause med hverandre! Kjærlighet og medmenneskelighet er de viktigste bærebjelkene i livet!
På TV og i ulike medier spres det mange historier om psykisk helse. Kjendiser prater ut om egen mental helse, og åpenhet rundt psykisk helse er et viktig tema for tiden. Det er jeg glad for. Nettopp fordi åpenhet er viktig. Man fjerner fordommer, og man gir psykisk sykdom et ansikt. Men jeg er ikke åpen om min angst/PTSD fordi det er trendy. Angsten finnes ikke trendy, eller kul. Angst er noe dritt. Jeg vil jo aller helst ikke ha den i livet mitt.
Men angsten er her. Den kommer og går. Nå er jeg inni en god periode, og jeg klarer meg fint. Det er jeg glad for. Jeg har lært meg å nyte de periodene, og samle krefter til de vonde dagene. De dagene hvor tårer og sterk uro regjerer over meg i små perioder. Det vet jeg kommer. Og det er ikke kult. Jeg har valgt å være åpen. For jeg vil ikke skjemmes over meg selv og mitt liv. Min egen selvrespekt fortjener at jeg er glad i meg selv, og våger å være meg selv fullt og helt. Jeg er ingen kjendis. Jeg er en vanlig dame med en tung baggasje. Men med en sterk vilje, og ønske om å ha et godt liv. Og det er i ferd med å bli et fint og godt liv. Med noen solide fartsdumper i veien.
Så jeg gjør ikke dette for å være noe spesielt. Jeg gjør det for å hjelpe meg selv, og andre. For vi finnes. Vi er i nabolaget ditt. Vi er i vennegjengen din. Vi er blant kollegaene dine. Mennesker som av ulike grunner sliter mentalt. Noen i større grad enn andre. Men vi er her. Og vi vil bli respektert akkurat slik som vi er.
Jeg har fått elektrisk piano her hjemme. Det er noe jeg har ønsket meg veldig lenge. Jeg øver stadig på pianoet. Jeg kan litt besifring som jeg lærte da jeg var 16 år. Men aller mest ønsker jeg å finne gleden som jeg tidligere har kjent på ved å synge. Formidle mine følelser gjennom sangteksten. Gjøre mine toner til en melodi som gir noe til andre.
Men jeg må bli trygg. Trygg på meg selv. Trygg på stemmen min. Lære den å kjenne etter år i dvale. Våge å synge ut. Våge å feile. Ikke lete etter perfekt resultat, men finne glede. Jeg har allerede prøvet, og feilet mye. Det var vanskeligere enn jeg håpet på. Men så plutselig kom det. Jeg fikk den gode følelsen. Piano og stemmen min matchet . Bare litt synd at det var en julesang 😜Så dere får ikke høre den på en stund. Men så deilig å kjenne at det funket. Jeg merket at dette ble faktisk nært og fint😃! Da ble jeg veldig glad, og jeg fikk et bevis på at jeg skal finne ut av dette. Dette skal bli bra! Jeg skal knekke koden ! Jeg gleder meg som et lite barn! Musikk er kjempegod mental terapi. Man kan få ut masse tanker og følelser gjennom musikken. Det blir så spennende å lete frem nye sangskatter!
Så er denne helgen også snart over. Stilheten har senket seg i huset etter en helg med besøk. Foreldrene mine har dratt hjemover igjen, og min kjære er atter en gang på jobb. Det er stille. Hverdagen venter i morgen med skole og ulike avtaler. Det har vært en koselig helg, og alt sammen har gått kjempefint. Men det er likevel noe eget med disse hverdagene. Hvor vi har vårt eget tempo og struktur. Både jeg og barna har et stort behov for forutsigbarhet og struktur. Da fungerer jeg aller best, og der er få triggere som kan sette angsten i gang. Så selv om helgen var fin, så kjennes det helt ok at det er mandag i morgen. Ny uke med nye muligheter. Det blir en travel uke for min egen del. Skal gjennomføre en del viktige avtaler som kommer til å kreve mental styrke. Så jeg forbereder meg på noen tøffe tak i løpet av uken. Men det skal jeg klare fint, og jeg gleder meg også til å se hva uken vil bringe med seg!
Det som blir viktig i dagene som kommer, er å få nok tid til trening og velvære innimellom alle de andre tingene. Fylle på med nødvendig energi til de krevende situasjonene som dukker opp. Noen ganger må jeg virkelig brette opp ermene, og bare ta sats. Gjøre mitt aller beste, og det pleier å holde fint! Jeg håper også på å få i gang noen spennende samarbeid med andre aktører i forhold til min blogg og WeLG Foredrag. Jeg har fortsatt et håp om å få gang på foredragsbiten, men det krever lang tid med jobbing for å komme inn rundt om kring. Jeg forsøker etter beste evne, og satser på at det kommer seg med tiden. Jeg er i hvert fall klar til å fortelle mine erfaringer, og gleder meg over min egen fremgang og styrke.
Det kjennes veldig godt å glede seg til en vanlig mandag. Det er deilig å kunne kjenne på en glede og tilfredshet etter en fin helg. Håper dere alle sammen får en flott start på uken!
Ingenting er mer rørende enn å få overakt et nydelig morsdagskort på sengen. På kortet stod: mamma du betyr alt for meg❤❤❤da blir mamma varm i hjertet og svært rørt! Det er verdens beste gutter som jeg får lov å være mamma til, og de betyr absolutt alt i mitt liv. Veldig kjekt å se hvordan de vokser, og hvor flotte gutter de er❤
Så fikk jeg gitt min kjære mor en fin gave i dag. Koselig å ha mor og far på besøk denne helgen. Jeg vil også gratulere alle mødre😍Ha en nydelig dag!
Denne helgen er satt av til familie. Mine foreldre er kommet på besøk. Vi hadde en koselig kveld i går med taco og yatzy! Nå skal vi kose oss med en god frokost, og så blir det nok en liten bytur sammen med mor. Ellers koste jeg meg veldig i går da jeg endelig fikk meg elektrisk piano her hjemme! Nå kan jeg drive med sang og musikk i egen stue! Det blir kjekt fremover!
Jeg ønsker dere en riktig fin helg! Bloggen blir ikke prioritert hos meg disse dagene ! Nå er familien i fokus, så kommer jeg sterkere tilbake❤
Ingen av oss aner noe om hvordan vår fremtid blir. Det er heldigvis likt for alle. Noen ganger får vi informasjon som viser oss litt hvilken retning livet skal ta. Men stort sett må vi alle sammen bare ta dag for dag, og vente i spenning på hva som kommer rundt neste sving. Jeg har et stort behov for kontroll. Slik har jeg vært i mange år. Det har til tider vært svært vanskelig å miste kontrollen på ulike ting i livet. Og jeg har slitt med å se fortsettelsen. Men livet blir jo stort sett annerledes enn forventet. Og godt er det. Det er deilig for meg å kunne si at jeg nå gleder meg til fremtiden. Jeg har ett håp om at min fremgang skal fortsette videre i livet. Jeg vet at kropp og sjel trenger en tid for å heles etter alt som har skjedd. Men det vil komme tider senere hvor jeg kan få benytte mine ressurser igjen. I mellomtiden blir min jobb å passe ekstra godt på min egen helse både fysisk og mentalt. Bygge opp stein for stein igjen. Jeg har allerede fått på plass en solid grunnmur. Nå skal resten av byggverket gradvis på plass.
Fremdriften tar nok litt lengre tid enn jeg egentlig har ønsket. Men det nytter ikke å presse det frem for tidlig. Det har jeg smertelig fått erfare. Så derfor er jeg innstilt på å gi meg selv noen år med roligere aktivitet. Være engasjert i ulike samfunnsspørsmål underveis. Jeg skal engasjere meg i Mandal Revmatikerforening, og i Mental Helse Mandal. Jeg vil knytte nettverk, og b li kjent med andre mennesker som jeg kan lære masse av. Da vil jeg få et solid grunnlag å bygge veien videre på. Det har jeg stor tro på. Jeg tror at det vil være svært nyttig for meg å prate sammen med andre mennesker som har vært gjennom lignende livssituasjoner. Være med å spre åpenhet og trygghet. Gi av mine egne erfaringer for å hjelpe andre mennesker. Det gir meg en glede bare å tenke på det.
Heldigvis er samfunnet vårt slik at man kan ta pause dersom man virkelig behøver det. Og man kan komme seg tilbake i arbeidslivet igjen på ett senere tidspunkt. Når ting har kommet mer på plass. Når jeg er mentalt og fysisk bedre rustet til å stå i en jobb. Nå er min største jobb å akseptere meg selv, og min pause. Senke skuldrene, og virkelig ta fatt på oppbyggingen. Ikke streve etter det perfekte, men bare være god nok. Det klarer jeg. For jeg har innsett hva som må gjøres, og jeg skal jobbe meg gjennom det. Kanskje klarer jeg å lage min egen arbeidsplass. Kanskje blir det foredrag og blogg. Kanskje blir det andre ting etter hvert. Men akkurat nå skal jeg puste. Jeg skal oppleve mestring. Jeg skal være kreativ, og la de gode verktøyene hjelpe meg videre! Det gleder jeg meg til!
Noen dager kommer fortiden tilbake som en iskald vind. En vind som går gjennom marg og bein. Som gjør meg kald og urolig. I dag har jeg en slik dag. En dag som ikke har vært så god. En dag hvor jeg har jobbet beinhardt med meg selv. Forsøkt å la angsten komme, og så la den dra igjen. Forsøkt å finne roen tilbake inni meg selv. Den roen som jeg elsker, og som har en stor plass i meg de aller fleste dager. Jeg vet at jeg klarer det etter hvert. Jeg vet at det vil gå bedre utover ettermiddagen, og kvelden. Jeg kom meg avgårde på et lite møte, og kom meg ut i bitende kald vind! Det var ubeskrivelig friskt og kaldt, men det gjorde faktisk veldig godt med en liten spasertur. Jeg fikk luft, og jeg fikk bevege kroppen min. Det er alltid like bra for min kropp.
Jeg håper du tåler at jeg er åpen om angst. Ikke fordi jeg synes det er så veldig morsomt å ha angsten i livet mitt. Jeg er ikke glad for å ha den i livet mitt. Men det er en gang sånn at jeg ønsker å ha en ærlig blogg, og alle dager er ikke like gode. Sånn er det bare. Det som er så utrolig godt, det er at det hjelper både meg og andre at jeg tørr være åpen om dette temaet. Jeg har fått så mange gode klemmer, og så mange gode ord. Jeg har blitt kjent med mange mennesker, og vi kan dele våre erfaringer på godt og vondt. Vi kan smile og le sammen, eller felle en tåre dersom dagen er vanskelig å takle. For vi er mennesker. Mennesker som tørr å erkjenne at vi har sterke følelser som jobber i oss. Jeg vil så gjerne hjelpe andre mennesker videre i livet. Hver dag fører oss ett skritt videre på ferden.
Jeg vet godt at noen mennesker mener jeg burde holde munnen min igjen. At dette burde jeg holdt privat. Det er helt greit at noen mener motsatt av meg. For jeg har mine egne grenser, og jeg respekterer andres privatliv. Bloggen er min. Den handler ikke om andre. Jeg utleverer ikke andre. For det er en privatsak hvem som vil omtales på internett. Min blogg er min plass hvor mine tanker kan spres. Så er det kjekt at noen vil lese dem. Takk til hver enkelt av dere som leser min blogg. Jeg håper at vi sammen kan hjelpe hverandre gjennom hverdagen. Vi har alle våre oppturer og nedturer. Det er det som er livet. En salig blanding av gode og vonde dager. Summen av disse dagene skal være positive. Vi fortjener alle sammen å ha det godt. Jeg vet at jeg kommer til å ha en bedre ettermiddag enn formiddag i dag. Rett og slett fordi jeg tar i bruk de verktøyene som jeg trenger for å få en god dag. Jeg har fått i meg mat, jeg har fått frisk luft og jeg har vært kreativ. Så nå føler jeg meg mye bedre. Og jeg har fått skrive til dere. Fått noen tanker ned på maskinen min. Det hjelper. Det gjør meg klar i hodet mitt. Jeg får tømt mine tanker. Det blir helt sikkert en god kveld i stuen! Kos dere alle sammen!
Det føles så deilig å være tilbake igjen på bloggen min! Det var godt å kunne få sette seg ved maskinen, og få skrive igjen. Jeg har virkelig savnet dette. Men det er samtidig viktig for meg å kunne gjøre det av glede, og ikke plikt. Det jobber jeg med hver dag. For jeg må snu tankene mine, og bare kose meg med dette fremover. Det klarer jeg å få til! Jeg har vært veldig spent på hvilke følelser som ville komme da jeg startet opp igjen etter pausen min. Det har vært litt av hvert. Jeg har kjent på gleden, og det er jeg svært lettet over. Det har vært godt å kunne skrive igjen, og bare få ting ut på denne måten. Men jeg har også tenkt litt på hva det gjør med meg å ha denne bloggen. Jeg er veldig bevisst på at den skal gjøre meg godt. Derfor har jeg valgt å ikke åpne opp kommentarfeltet mitt her på bloggen. Det forblir stengt. Jeg må rett og slett beskytte meg litt fra de vonde kommentarene som dukket opp tidligere. Dessuten kan dere som kjenner meg, kommentere på Facebook. Det er veldig hyggelig. Jeg tåler saklig kritikk, men orker ikke nett troll!
Jeg er tydeligvis mye mer kreativ enn jeg ante selv. De siste månedene har det kommet frem flere og flere kreative sider ved meg selv. Og det har vært svært spennende å oppdage nye sider ved meg selv. Det blir spennende å se hva som skjer fremover. Jeg håper på masse mestring fremover. Det gir meg en god fremgang i livet, og jeg får bygd opp igjen kropp og sinn etter utrolig mange vanskelige år. Livet er en reise, og den er faktisk veldig spennende. Jeg er nødt til å tenke annerledes enn før. Det er ikke alltid like enkelt å godta. Men det gjelder å fylle opp hodet med positive tanker, og finne nye muligheter som kan passe med min situasjon her hjemme. Mulighetene er mange, og jeg er spent på hva fremtiden vil bringe. Jeg er svært opptatt av å finne gode hobbyer, som kan gi min hverdag et fint innhold her hjemme. Jeg må være tilstede for mine barn hver eneste dag, og det er det viktigste på jord. Så derfor gjør jeg hjemmesituasjonen så god som mulig, og jeg elsker hjemmet vårt.
Så jeg sitter her hjemme, og kjenner på en glede og takknemlighet. Så utrolig glad for at jeg fant kjærligheten her, og at livet førte oss sammen på riktig tidspunkt. Det har gitt meg og barna en trygg og varm base hvor vi sammen med min kjære kan utvikle oss videre, og ha en god fremtid sammen.
Atter en gang er debatten i gang i sosiale medier om plastisk kirurgi og kroppsbilde. En debatt som er viktig å ha. Jeg har skrevet om dette temaet tidligere, og jeg er fortsatt engasjert. Engasjement er viktig for samfunnet vårt. Men det kan skape diskusjoner og sårende oppførsel blant menneskene som blir engasjert. Det håper jeg ikke skjer rundt dette innlegget her. For jeg ønsker ikke å angripe alle disse menneskene der ute som har benyttet seg av plastisk kirurgi. De bestemmer selv over egen kropp, og tar sine egne valg på hva de velger å gjøre med kroppen sin. Og smertelig nok har de erfart at lykke og selvtillit ikke kommer på grunn av operasjonene. Hvert menneske tar sitt valg. Men jeg lurer på hvorfor det skal være så fryktelig vanskelig å bli glad i egen kropp og utseende?
Vi har alle fått hver vår kropp, og vi er alle sammen unike på hver vår måte. Noen er lange, noen er lave. Noen er tynne, mens andre er kraftigere. Vi er forskjellige, og det finnes ingen mal på hva som er riktig. Det bør hvert fall ikke finnes en slik mal. For hvorfor skal man bruke masse tid og energi på å være annerledes enn slik man faktisk er blitt skapt? Jeg har vært åpen på bloggen min om selvtillit og selvbilde mitt. Jeg kan med hånden på hjertet si at det heldigvis går mye bedre med meg nå enn tidligere på dette punktet. Jeg er i ferd med å bli glad i meg selv. Men jeg kan fortsatt se meg selv i speilet, og gremmes. På de vonde dagene kommer tanker om eget utseende og kropp frem i lyset igjen. Jeg kan tenke på gamle minner. På setninger som er blitt sagt til meg på de fæleste måtene. Hvordan jeg ødelegger alt med mitt utseende. Og ja, det gjør fortsatt vondt. Men bare av og til.
For jeg har klart å finne en større ro inni meg selv. En trygghet på at jeg er elsket og verdifull. At de menneskene som betyr noe for meg, de liker meg faktisk akkurat slik som jeg er. At min kjære mann elsker meg, og viser det til meg hver dag. Om kroppen slettes ikke er stram betyr ingenting. For han er faktisk glad i meg likevel. Og jeg har endelig tatt i mot hans komplimenter. Jeg vet at slik erfaring kommer sakte men sikkert. Og usikkerhet rundt egen kropp og utseende alltid vil følge etter meg i perioder. Jeg har opplevd for masse vondt til å kunne glemme det helt. Men hverdagen min er annerledes nå. Jeg kan faktisk gi meg selv muligheten til å blomstre. La meg få på finere klær, og litt sminke. Kanskje litt neglelakk. Våge å være meg selv, velge de fargene som jeg liker. Drite i hva andre måtte mene om mine valg. Ha ballast nok til å elske meg selv akkurat slik som jeg. Det er fantastisk deilig å oppleve de gode dagene. De stundene hvor man bare kan ta litt plass i verden uten å skjemmes.
Ved å tørre å være oss selv, kan vi vise ungdommen hvordan verden skal være! Ved å være glad i oss selv, viser vi dem at de er verdifulle akkurat slik som de er! Man trenger ikke være supermodell for å lykkes i denne verden. Man skal ha rom for hver enkelt menneske! For vi er alle sammen små knopper som skal blomstre ut i denne verden! Og vi skal sette vår farge på tilværelsen. Det skaper et mangfold, og et samfunn hvor det er godt å leve i!
