I dag er det akkurat 2 år siden jeg tok resten av flyttelasset med meg ned til Mandal. En stor avgjørelse var tatt, og alle forberedelser var gjort i lang tid. Jeg kan ennå huske den enorme følelsen av befrielse og glede da vi kjørte nedover med det siste flyttelasset. For meg var det en enorm lettelse å endelig få komme meg vekk fra Egersund. Men samtidig visste jeg at mine to prinser var usikre og spente. Men det har vært en fin reise, og de har virkelig fått det bra her i Mandal. Det var en selvfølgelig en risiko ved å flytte oss avgårde. Men jeg har aldri angret på den avgjørelsen. Og det var en av de aller viktigste avgjørelsene jeg har tatt i hele mitt liv. For vi trengte en ny start. Det er helt sikkert. Og jammen har vi hatt en solid og god utvikling alle sammen.
For meg personlig har det vært veldig viktig. Jeg hadde altfor mye som var vanskelig i Egersund. Jeg må den dag i dag virkelig kjempe for å gjennomføre dager i Egersund. Men det går heldigvis lettere nå enn før, og det er jeg veldig glad for. Steg for steg så går det fremover. Hver gang vi er på vei hjemover etter et besøk i Egersund, så kjenner jeg på en ubeskrivelig lettelse i kroppen min. Det er selvfølgelig trist at det er slik, men slik er livet mitt. Og jeg har innsett at slik vil det nok alltid være. Min hjemplass nå er Mandal, og her trives jeg utrolig godt. Jeg beveger meg fritt uten å tenke. Uten å ha angst og uro. Jeg er ikke redd for å treffe mennesker. Det er så utrolig deilig å kunne ha det slik.
Det er godt å vite at livet inneholder mye spennende fremover. Vi vet aldri hva som kommer, men nå har vi et bedre utgangspunkt til å nyte det livet har å by på! Så i dag kjenner jeg på en stor glede og takknemlighet. Så glad for at jeg sitter her i hjemmet mitt i Mandal, og er rolig og glad. Omgitt av så utrolig masse kjærlighet og omsorg. Det setter jeg utrolig stor pris på. Hverdagen har blitt så mye bedre. Jeg gleder meg til fortsettelsen her på Sørlandet!
Jeg er så ubeskrivelig heldig. Min kjære mann hjelper meg med alt mulig her i denne verden. Han er en suveren støtte, og min store kjærlighet. Han takler mine mentale utfordringer, og vi hjelper hverandre med stort og smått i livet. Jeg har siden jeg startet med å blogge, hatt pc stående på spisebordet midt i stuen. Det har vært litt irriterende, og jeg har kjent på at jeg er litt i veien. Jeg må liksom flytte på alt hele tiden, og det så ikke så bra ut når vi ønsket å ha det ryddig i stuen vår. Så da kom ideen fra min kjære mann om at jeg burde få egen kontorkrok i gangen vår. Vi har hatt planene en liten stund, og nå kunne vi endelig gjennomføre dem. Så i hele dag har vi min mann snekret. Jeg er så utrolig stolt over resultatet. Bildet av det finnes på min Facebook side.
Nå har jeg min egen plass hvor jeg kan sitte i rolige omgivelser. Jeg kan skrive bloggen min, eller planlegge andre ting. Jeg kan jobbe med mine foredrag. Nå trenger jeg ikke å endre på noen ting. Og så har han laget pulten slik at den kan settes opp inntil veggen dersom vi må overnatte i gangen ved besøk. Det er så godt å ha en skikkelig handymann i huset som virkelig kan lage fine løsninger for oss. Jeg er så stolt over alle hans evner. Nå kan jeg virkelig slappe av, og ikke føle at jeg tar unødvendig plass midt i stuen når jeg skriver. Dette føles utrolig godt.
Det har heldigvis vært en mye bedre dag i dag. Angsten har ligget og ulmet. Men jeg har fått snakket ut om gårsdagen, og lagt noen brikker på plass i mitt puslespill. Så jeg håper det går bedre neste helg når vi skal gjøre ferdig listingen av stuen. Selv om det til tider er svært smertefulle dager jeg går igjennom, så blir det bedre. Jeg har valgt å face alle disse utfordringene, og jeg har valgt å være åpen om det. Det føler jeg er viktig. For jeg skal ikke skjemmes over meg selv, og mine utfordringer. Det er selvfølgelig en forklaring på hvorfor jeg har så mange senskader etter fortiden, men jeg ønsker ikke å skrive eller fokusere mer på den tiden. Det er fortid. Og for hver gang jeg kommer meg helskinnet gjennom et panikkangst anfall, jo nærmere er jeg å bli friskere. Det er det som er det viktigste for meg fremover . Jeg ønsker dere alle sammen en flott kveld, og takker for all støtte som Dere gir meg!
Ny dag med nye muligheter. Gårsdagen vil jeg egentlig bare glemme. Nok en gang fikk jeg smertelig erfare at jeg kan bli helt satt ut av de merkeligste tingene jeg gjør. Egentlig skal det være gøy å snekre og fikse i huset. Men min kropp slo på alarmknappen så til de grader intenst. Angst og uro i hele kroppen slo til mye sterkere enn på veldig lenge. Så jeg slet med panikkangst og tårer stort sett hele dagen. Jeg hjalp min kjære innimellom , og han var en fantastisk støtte for meg.
Vi fikk gjort en del. Taklister på plass, og nye gardiner kom på plass. Det blir veldig fint dette her. Vi fikk en rolig kveld med TV i går kveld, og jeg fikk roet meg ned. Har også fått sove godt i natt. I dag håper jeg at jeg kan bidra mer. Det føles bedre ut nå enn i går.
Dette er ikke noe gøy å innrømme. Men jeg velger å være ærlig. Å ha en slik dag som i går var helt grusomt. Jeg følte noe spiste meg opp innvendig. Angst er nådeløs når den er sterk nok. Det er veldig lenge siden forrige gang den slo meg ut. Jeg valgte å ikke rømme huset. Jeg ble midt i det. Jeg deltok så langt jeg kunne makte. For jeg nekter å la angsten vinne over mitt liv. Jeg tror det var riktig å holde ut. Ikke løpe vekk. Men kjempe for å overvinne gamle spøkelser.
Det rare er at når det var på tide å rydde opp etter arbeidet, og få ting tilbake til normal plass , da slapp angsten taket i meg. Så mye av mitt problem ligger i at jeg ikke takler store endringer i mitt trygge miljø. Jammen lærer man mye rart når man har en mental diagnose . Jeg vet så mye mer om meg selv, og egne grenser. Jeg håper at du som leser ikke tror jeg er helt koko. For det er jeg absolutt ikke. Men jeg er sensitiv og sårbar, samtidig som jeg er veldig sterk. For jeg kjemper meg gjennom det. Tårer får bare komme. Jeg skal gjennom det. Jeg gir meg ikke❤
I dag tar vi fatt på en oppgave som vi har hatt ønske om lenge. I dag skal vi få satt på plass lister i hele stua . Og jeg skal se på nye gardiner til stuen. Dette blir litt jobb, men vi gleder oss til alt blir ferdig. I går dro vi til Lyngdal, og fikk handlet inn materiale til m hjemmelaget kontorløsninger som min mann skal konstruere i gangen. Dette blir knallbra når det er ferdig. Da er hovedetasje helt fin! Jeg fikk også hjem flere LED-lys (kubbelys), og det ble så koselig da alle var tent i går kveld.
Det blir en skikkelig jobbehelg med masse rot og styr. Men det er verd det. Skal bli så godt å få alt ferdig. Jeg kan ingenting om oppussing, så jeg elsker at jeg har en handyman som fikser og ordner. Dette blir så bra! Håper dere får en fin lørdag❤
Det er noen år siden jeg opplevde å bli mamma. Det er uten tvil det aller største som har hendt i livet mitt. Ingenting kan sammenlignes med akkurat det. Og begge gangene var det like magisk og spennende. Å være mamma er til tider både krevende og utmattende. Men det er den mest deilige rollen på jord. Jeg har ett mammahjerte som virkelig tåler alt. Det har vi fått smertelig erfare. Livet har ikke vært så enkelt for oss, men det går endelig riktig vei. Å være den som har ansvaret i hjemmet til enhver tid, kan by på utfordringer for meg. Men heldigvis er vi to om det, og jeg får veldig god hjelp når min kjære er hjemme i helgene. Da stepper han inn med hele sitt hjerte, og er en vidunderlig stefar. Det varmer hjertet mitt så uendelig mye.
Noen ganger opplever jeg det svært krevende å få den fremgangen som vi strever etter. Det kan være mørke stunder, og mange tårer. Men så er det desto deiligere når man opplever at ting går rett vei. Å være foreldre er en møysommelig oppgave som er livslang. Det er noe vi aldri blir ferdige med. Det er spennende. Det er utfordrende. Det er givende. Der er masse kjærlighet og humor. Å se hvordan våre håpefulle utfolder seg, og får sin egen personlighet, det er spennende. I løpet av en dag kan jeg veksle mellom å være stolt, glad, litt bekymret, litt sint og frustrert. Noen ganger veldig oppgitt. Men så er jeg også utrolig mye glad, og full av kjærlighet. Å få oppmuntre mine barn, overøse dem med omsorg og kjærlighet i hverdagen, er en gave som jeg aldri gir fra meg.
Hver eneste dag får mine barn høre at jeg elsker dem. Jeg sier det flere ganger daglig. Og de sier det tilbake som den naturligste tingen i verden. Det er jeg glad og takknemlig for. Ingenting i hele verden kan bytte ut den gleden som mine barn gir meg. Hver dag sammen med dem er en stor opplevelse og gave.
I løpet av bare noen måneder har jeg endelig merket god fremgang på min egen mentale helse. Jeg er mye roligere nå enn før. Jeg har lagt et puslespill, og de aller fleste brikkene har kommet på sin plass. Og jeg har erkjent mange ting for meg selv. Det har vært en krevende , men nyttig prosess som jeg fortsatt er i. Men vi har en ro her hjemme som er veldig deilig. Noen dager er tøffe, men mange dager er gode. Min ro har smittet over på de som jeg er aller mest glad i. Vi har fortsatt en vei å gå, men vi er på riktig vei nå.
Det er så godt å kjenne på ro inni meg selv. Fortrolig med hvordan livet har blitt, og så glad for at kjærligheten førte meg akkurat hit. Det vil alltid være et avgjørende valg som jeg tok. Og jeg angrer ikke et sekund. Ha en fin kveld ❤
Takk for alle som leste, og delte mitt innlegg i går. For meg er det viktig å forsøke å holde liv i drømmer, og gjøre de tingene som gir livet en ekstra mening. Jeg har opplevd så masse i livet mitt. Mye av det er svært vanskelig å bære med seg. Men jeg har bestemt meg for at det skal brukes til noe fornuftig. For de vonde erfaringene skal bli til en gullbarre. De skal pusses til det blir noe verdifullt som kan hjelpe andre videre i sine egne liv. Derfor er det fortsatt viktig for meg å forsøke å nå ut til dere. Foredragene jeg vil holde, er nære og personlige. Men de skal være preget av håp og veien videre. For det er det aller viktigste. Å komme seg videre. Ikke lenger bli trykket ned. Ikke bli holdt tilbake. Være tro mot seg selv, og finne sin egen vei. Det er viktig for meg. Jeg ønsker å ha firmaet mitt levende selv om jeg kommer til å bli gradert uføre. Jeg trenger noe å holde meg litt i gang med.
Men jeg har en vei å gå. Nettverk bygges sakte, men sikkert. Jeg gleder meg til å bli kjent med mange mennesker gjennom dette arbeidet. Jeg vet at det kan bli en lang vei å gå før jeg får ordentlig sving på sakene, men jeg er villig til å forsøke. For jeg synes det er viktig. Det er det som jeg har lyst til å drive med i fremtiden. Å jobbe seg gjennom min type opplevelser, det er en lang reise. Men det er så uendelig godt å kjenne fremgang. Det gir meg et godt håp for fremtiden vår. Gleden over de små ting blir veldig viktig. Så jeg tar imot hver ny dag, og forsøker å oppnå det beste for mitt liv. En dag om gangen. En fartsdump om gangen. Da kommer man fremover. Sakte men sikkert! Håper du blir med på ferden!
Det er ikke den enkleste tingen i verden å sette i gang som foredragsholder. Det tar laaang tid å komme inn på de riktige arenaene. Men jeg har en drøm om å få dette til. Det er det jeg har lyst til å drive med. Jeg vil dele av mine erfaringer på godt og vondt her i livet. Jeg ønsker å være en person som tørr vise sine styrket og svakheter. Som forteller om de viktige verktøyene vi må bruke for å komme oss gjennom en krevende hverdag. Men jeg vet en ting. Jeg trenger hjelp. Hjelp av dere som følger meg, og som vet hva jeg står for.
Jeg blir veldig glad hvis du deler dette innlegget for meg. Jeg startet opp WeLG Foredrag fordi jeg ønsker å hjelpe andre mennesker. Være et ansikt for vår mentale helse. Vise st man kan komme seg fint videre i livet selv etter store smeller. Sjekk svært gjerne ut WeLG Foredrag på Facebook. Ta svært gjerne kontakt med meg på [email protected]. Jeg håper st det finnes mennesker som vil høre på mine erfaringer og tanker. Tusen takk❤
Da er en god treningsøkt gjennomført i Furulunden på en tidlig onsdags morgen . Nydelig vintervær, og god stemning blant deltagerne! Etter en treningsfri uke var det deilig å komme i gang igjen. Det gjør underverk for kropp og sjel. I dag trente vi på stasjoner med annehver styrke og kondisjon. En veldig kjekk og rask økt. Det går så kjapt når man gjør intervaller, og forflytter seg mellom ulike stasjoner. Oppvarming på Kanelstranda i soloppgang var en magisk opplevelse som jeg tar med meg videre i dagen. Nå bærer det rett på møte, og dagen er nokså travel. Men jeg har hatt en veldig god start på dagen! Ha en nydelig dag!
Jeg koser meg virkelig for tiden. Jeg spiller piano, og synger flere ganger daglig. Jeg blir så glad når jeg oppdager nye sanger som jeg mestrer. Jeg leker litt. Tar det ikke så alvorlig, selvom jeg vil lære meg dette ordentlig. Og ekstra gøy er det faktisk å stille lyden på pipeorgel, og spille som en organist! Da ble det liv i heimen. Minstemann sa han lurte på om han var i kirken. Jeg spiller litt av hvert. Det som er viktig nå, det er å kose seg med musikken. Våge å synge og spille. Gjøre meg trygg. Jeg merker at musikken er med på å regulerer meg mentalt. Jeg blir oppslukt av musikken, og glemmer andre utfordringer en stund. Og når ungene liker det, så er det kjekt .
Musikken gir meg friminutt. Pauser hvor jeg bare er til. Hvor jeg bare er meg og musikken. Det er deilig. Så det blir nok mye spilling fremover. Jeg håper på en positiv utvikling fremover. Livet er sannelig ikke så verst nå om dagen. Deilig med en god periode nå. Håper dere også har det fint! Nyt dagen!
