Jeg tenkte jeg skulle prøve å forklare deg hvordan det kjennes ut inni meg når jeg får skikkelig angst. Når panikken kommer, og jeg knapt klarer å stå i den situasjonen som oppstår. Det føles som jeg har en stor krokodille inni magen min. Som åpner den svære kjeften sin, og glefser hele magen min i kjeften sin. Jeg får kramper i magen, og vanskelig for å puste. Men krokodillen får ikke et fast tak. Den glefser og glefser. Treffer meg litt. Noen ganger blir det ikke så ille. Men noen ganger får den skikkelig tak, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal jage den vekk. Krokodillen ligger i vannskorpen og lurer. Plutselig angriper den meg. Nådeløst og heftig.
Det er ikke sikkert du forstår dette. Men jeg tror at mange av dere har opplevd det sammen. For mange av oss har angst. Unge og eldre. Kjendiser og den vanlige mannen i nabolaget. Men det skal jo ikke snakkes åpent om. Kanskje hvis du er kjendis. Men oss andre skal liksom ikke snakke for høyt. For det er jo både flaut og vanskelig. Jeg er glad for at min angst ikke kommer så ofte på besøk. Det er sjelden at krokodillen kommer. Men jeg skal love deg at de dagene er ikke noe gode. Da sliter jeg. Da gråter jeg. Da blir jeg både sint og frustrert over egen kropp og sinn.
Heldigvis har jeg lært en viktig ting. Jeg har akseptert meg selv. Jeg er sånn. Akkurat nå er livet mitt slik. Jeg vil få det enda bedre. Men jeg må gjennom disse episodene. Så vil livet lære meg at det ikke er farlig for meg å oppleve livet. Men det må læres. Det må godtas. Jeg er sånn som jeg er. Og jeg er like mye verd som alle andre. Jeg er sterk, og jeg har ressurser. Derfor skriver jeg til deg. Derfor har jeg lyst til å holde foredrag. For krokodillen skal ikke få ta knekken på meg! Den skal jages bort!
Som dere leste i forrige innlegg, så er jeg blitt veldig engasjert i det siste. Jeg ønsker å få brukt mine evner til noe positivt. Jeg har ikke mulighet til å klare en vanlig jobb for øyeblikket, så det er viktig for meg å holde hodet og kropp litt aktivt mens jeg finner fotfeste til å bli friskere. For jeg kan ikke bare sitte i en sofa, og vente på at livet skal bli bedre. Jeg må bruke hjernen min , og få brukt mine evner til å organisere og engasjere! Jeg er selektiv i hvilke saker jeg engasjerer meg i. Men jeg velger utfra egne erfaringer og opplevelser. Noe som jeg kan bruke meg selv i som utgangspunkt. For jeg har masse erfaringer som jeg ønsker å formidle videre. Jeg tror at positiv energi og engasjement vil hjelpe meg videre.
Selv om jeg er syk, så har jeg lyst til å bety noe. Ikke bare være et tall i NAV sine statistikker. Men være et menneske som ønsker å bidra på min lille måte. Da holder jeg meg i aktivitet både fysisk og psykisk. Jeg legger meg ikke ned. Jeg kjemper videre. Jeg forsøker å gjøre en forskjell. Både for meg selv og for andre. Det gir meg en glede å kunne bidra litt. Dele av mine erfaringer, og være kreativ. La mitt liv og mine erfaringer komme til nytte. For akkurat nå føles det ikke særlig greit å kun være hjemme. Men kroppen og sjelen behøver det virkelig.
Engasjement er viktig. Engasjement vil gi meg positive erfaringer. Det vil gi meg en innsikt og en lærdom som jeg kan ta med meg senere i livet. Jeg har stor tro på at dette vil være bra for meg. Jeg ønsker å gjøre en forskjell. Og jeg tror jeg har funnet to arenaer hvor jeg bidra på min måte.
Jeg brenner for åpenhet og respekt når det gjelder vår psykiske helse. Derfor var det naturlig for meg å involvere meg i Mental Helse Mandal/Vigeland. Jeg deltok derfor ved årsmøtet, og der ble jeg jammen valgt inn i styret. Jeg takker for tilliten som ble vist meg av alle de hyggelige menneskene som var på plass. Veldig kjekt å bli kjent med så mange nye mennesker. Og veldig kjekt at de hadde interesse for min blogg og mine foredrag. Det blir veldig spennende å jobbe sammen med denne gjengen fremover. Vi trenger å synligjøre oss her i lokalsamfunnet. Få flere medlemmer, og større engasjement.
Absolutt alle sammen har en mental helse. Men mange vil ikke prate om den, eller vedkjenne seg at de har utfordringer. Jeg respekterer alle sine valg i forhold til det, vi er forskjellige. Men noen må snakke. Noen må tørre å prate åpent om de utfordringene som mange av oss møter i vår hverdag. Derfor er jeg villig til å jobbe for det. For jeg tror på åpenhet. Jeg tror på at det hjelper å vise mennesket . Jeg vet at det koster. Det merker jeg jo selv. Det er ikke alle som liker min åpenhet. Det må jeg bare leve med. Og det er en av de viktigste grunnene til at jeg ikke har kommentarfeltet mitt åpent på bloggen min.
Det blir en spennende periode som kommer nå. Å engasjere seg i frivillig arbeid er givende og lærerikt. Jeg gleder meg over å bli kjent med nye mennesker. Lære mer om organisasjonsarbeid. Få innsikt i hvilke muligheter Mental Helse som organisasjon kan tilby meg og våre medlemmer. Aller først står Basar 08.mars kl. 18 på Vigeland i kalenderen. Jeg gleder meg til å delta, og vi håper på mange engasjerte mennesker! Takk for at jeg får muligheten til å være med i dette spennende arbeidet! Jeg gleder meg veldig!
Jeg er veldig heldig. For jeg har en storebror og en storesøster. Og jeg er utrolig glad i dem begge to! Det vet de godt, men jeg skjemmes ikke over å skrive det her. For det er sant. Og jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på at jeg faktisk har søsken i mitt liv. Når vi var små, så var vi nok som søsken flest. Det var mye leven, og mange krangler innimellom all lekingen. Vi kunne kjefte og krangle på hverandre, men søskenkjærligheten har alltid vært tilstede. Jeg har så utrolig mange minner fra da vi vokste opp. Og de aller fleste er så klart bare positive.
Men særlig de siste årene har jeg virkelig fått kjenne på den varmen og støtten som bare søsken kan gi til hverandre. En oppmuntrende telefonsamtale gjør godt på en tung dag. Eller en varm klem når vi møtes. Å tilbringe tid sammen på campingplassen. Med grillkvelder sammen på terrassen. Ungene våre får henge sammen, og vi har skikkelig familietid. Og jeg er svært glad for å kunne være hos min bror når vi er i Egersund på overnatting. Det er nå jeg virkelig klarer å sette pris på dem. For jeg har fått så mye støtte. Så mye kjærlighet.
Så jeg er takknemlig. Takknemlig for at de støtter opp om meg og min familie. At jeg alltid kan prate med dem dersom jeg trenger det. Og at vi kan ha det veldig moro sammen med barna våre og svoger/svigerinne. Det er noe som jeg virkelig verdsetter høyt. Takk for at dere er mine søsken! Takk for alt som dere har gjort opp gjennom årene. Det betyr så uendelig masse for meg. Jeg er utrolig glad i dere! Det vil jeg alltid være!
Noen tror kanskje at det å blogge ikke er så veldig vanskelig eller viktig. Og mange har som oppfatning at å blogge ikke er en seriøs ting som voksne folk driver med. Men det er faktisk ganske så seriøst. Det er faktisk så seriøst som du ønsker å gjøre det til selv. Dersom du ønsker å ha en blogg som vokser og blir lest, så må du publisere innlegg veldig ofte. Slik opparbeider du deg et trofast publikum, og lesertallene stiger. Jeg velger å si at jeg er seriøs. Jeg har lyst til å lykkes med bloggen min, men jeg vet det vil ta veldig lang tid. Så derfor jobber jeg strukturert, men i mitt eget tempo. Jeg velger å ha en solid grunnmur. Jeg vil ikke at min blogg skal være et blaff. Jeg har lyst til å fortsette over lang tid.
Selv om jeg er seriøs, så er dette ikke en betalt jobb. Jeg tjener ingenting på bloggen min enda. Da må jeg først oppnå et mye større publikum. Tiden vil vise om jeg kommer dit en dag. Men det er stas for meg å kunne ha min egen blogg. Og dere fortjener at jeg er seriøs. Jeg er en voksen dame. Da synes jeg ikke det er så greit med bare visvas i mine innlegg. Jeg gjenspeiler min hverdag på godt og vondt. Og jeg vet at min blogg blir lysere jo friskere jeg blir. Det er gledelig for meg. For jeg er mer positiv om fremtiden nå enn på lenge.
For meg er det viktig å ta ting på alvor. Jeg vil ha en god blogg som fenger en litt voksen målgruppe. Mennesker som har opplevd både oppturer og nedturer. Mennesker som har levd litt, og som ikke tar glede som en selvfølge i livet. Jeg gleder meg til å ta dere med på min reise videre i livet. Jeg tror vi kommer til å dele masse spennende fremover. For livet er spennende! Og jeg gleder meg til å videreutvikle min blogg! Vi blogges!
Jeg har nå bodd her i Mandal i over to år. Og det som virkelig merkes nå, det er at jeg føler fri som en fugl! Jeg har mindre tungsinn, og jeg har mer og mer glede over livet. Jeg føler meg fri, og jeg går overalt uten å tenke negativt om verken sted eller mennesker. Det er ubeskrivelig deilig for meg. Jeg føler at jeg lever så fritt som jeg har lengtet etter. Jeg kvier meg ikke for å gå på butikken. Jeg deltar på arrangementer uten store problemer. Jeg gruer meg ikke for å møte mennesker lenger. Og møter jeg noen fra min gamle hjemby, ja så takler jeg det også. For jeg bor her. Jeg har kun gode opplevelser fra min tid her. Det er så ubeskrivelig deilig for meg.
Jeg hadde selvfølgelig gode stunder i Egersund også. Men de siste årene føltes som et fengsel. Et sted hvor jeg ikke trivdes, eller kunne trekke pusten. Det ble ikke levelig for meg. Heldigvis fikk jeg muligheten til å komme bort. Min fremgang ville ikke kommet så raskt hvis jeg fortsatt hadde bodd i Egersund. Sånn er det bare. Jeg har god kontakt med min familie, og vi treffes. Og det fungerer fint å ta turen til dem iblant. Jeg klarer det noen dager, men så må jeg komme meg hjem igjen. Få trekke pusten, og være fri.
Her kan jeg brette ut vingene mine, og fly helt fritt! Ta inn alle inntrykkene som er rundt meg, og få nye opplevelser. Møte nye mennesker. Starte med blanke ark. Det kommer jeg alltid til å være takknemlig for. For noen ganger er en ny start helt avgjørende for ett menneske. Slik var det for meg, og jeg våget å gjøre det! Det er jeg stolt over. For det føles som om livet er i ferd med å begynne for alvor! Og det skal jeg leve fullt ut!
Søndagen er hviledagen i uken. I hvert fall før kirketid. Når jeg vokste opp var søndagen hellig. Da var det ikke mye som skjedde i hjemmet av huslige gjøremål. Og det var utenkelig å klippe gress, eller håndarbeid. Man skulle bare gå på søndagsskolen, eller i kirken. Så var det middag og kanskje et besøk til familien på ettermiddagen. Ofte var det møte på Bedehuset om kvelden. Slik vokste jeg opp i Egersund, og det var rolige søndager. Men tiden forandrer seg, og det passer meg fint. Her i Mandal tar vi det rolig på en søndags formiddag. Vi pleier å ligge litt lenge, og bare ta livet med ro. En god frokost blir det også etter hvert.
Men vi kan godt finne på diverse gjøremål etter kirketid. Sånn har det blitt, og vi har alltid noe som må gjøres mens min kjære mann er hjemme i helgene. Det gjelder å være effektive den tiden man er sammen hjemme. Jeg kan også fint drive med både håndarbeid og blogg. Vi tenker ikke så mye over det lenger. Men kanskje vi hadde virkelig trengt en skikkelig hviledag, både du og jeg? Resten av uken går i ett evig jag for de aller fleste. Vi skal rekke alt mulig, og alle skal være med på det meste. Da er det ekstra viktig å gi seg selv en ordentlig hviledag innimellom.
Tenk deg litt om. Gir du deg selv nok hvile? Logger du av, og bare er tilstede med familien? Jeg vet i hvert fall at jeg kan bli enda bedre på det. Og jeg trenger det. Akkurat slik som du trenger det. Vi trenger å puste ut. Bare være til. Kjenne at vi lever. Være sammen med de man er glad i. Jeg håper at bevilger deg selv tid til å hvile litt i dag! Vi blogges!
Nå har jeg hatt min egen kontorpult og hylle i gangen i to uker. Det har jammen inspirert meg. Jeg har mitt eget sted hvor jeg har alt jeg trenger for å blogge. Jeg kan trekke meg bort fra stuen for å jobbe med bloggen, og jeg forstyrrer ingen. Her kan jeg virkelig få jobbe uten å bli forstyrret. Jeg har mitt “kontor” ute i gangen, så da møter jeg min kjære barn innimellom. Ingenting er bedre en liten pause for å få en god klem! Min kjære mann har lagt alt til rette for meg her ute. Jeg har vindu ut, og jeg har hyller og kontorpult med god plass- Han har fikset godt med lys til meg også, så her er det bare velstand.
Jeg trenger ikke ha fancy utstyr. Mannen har konstruert, og laget dette helt selv. Vi kjøpte materialer på Biltema, og han fikk alt på plass raskt og greit. Men det som jeg liker aler best, det er at det er faktisk mitt sted. Min plass hvor jeg kan skrive. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne plassen. Jeg kan skrive effektivt, og det har inspirert meg! Jeg har tatt tak i bloggen, og jeg jobber effektiv med planen for videre innlegg. Jeg skriver når jeg har lyst, og det er gøy. Plutselig fikk jeg skikkelig lyst til å skrive enda mer enn før. Og når jeg er lei, logger jeg av. Det er digg!
Skriveglede er kjempeviktig når man velger å blogge. Jeg er så heldig som er så kreativ. Det var en overraskelse selv for meg. Jeg visste ikke at dette lå inni meg. Men jeg fikk en trang til å formidle mine tanker og følelser. Jeg er så glad for at jeg turte å begynne med bloggen min! Nå ligger alt til rette for at jeg kan bygge opp bloggen min enda mer. Så lenge det er gøy, så skader det ikke meg å holde på med bloggen! Så jeg koser meg på mitt nye “kontor”, og gleder meg til fortsettelsen!
Ok, så må jeg nok innrømme at jeg blir litt trigget av tall! Det er faktisk litt spennende å følge med på statistikker over bloggen min, og mine innlegg. Der kan jeg til enhver tid se hva som dere liker å lese, og jeg vet hvor mange som har vært innom bloggen min. Det er spennende å se hva som faller i smak, og hva som ikke fenger deres interesse. Slik lærer jeg mer om hvordan jeg bør skrive, og hva dere ønsker å lese om på min blogg. Jeg følger nok mer med enn jeg trodde jeg skulle gjøre. For jeg liker å se utvikling. Jeg liker å se h va jeg kan klare å få til. Bloggen er et sted som bare er mitt. Det er jeg som har skapt alle disse innleggene. Jeg har skrevet hvert eneste ord. Og da er det spennende for meg å se hvor mange som leser det jeg har skrevet. Og jeg er veldig takknemlig og glad for hver enkelt leser! Tenk at dere tar av tiden deres til å lese mine tanker! Det er stort for meg! Jeg blir både glad og rørt.
Jeg har ikke ambisjoner om å få bli den største bloggen i Norge. Det er ikke min drøm. Men jeg ønsker å få flere lesere, og gjør mitt beste for å ha gode innlegg. Fremtiden vil vise hvordan jeg klarer meg i bloggens verden i 2017! Det er gøy å blogge, og der finnes muligheter for den som lykkes. Jeg tenker at så lenge det er kjekt, så er det viktigst! Jeg har god tid på meg. Jeg kan pusle med bloggen fremover, og ha det som en hobby. Så ser vi hvor det ender etter hvert. Det er deilig å ikke stresse for å være best i verden! Så lenge jeg kan stå inne for det som jeg skriver, og noen orker å følge meg, så er det ok!
Når jeg studerer statistikken min, så er det for å lære hvordan jeg kan gjøre bloggen enda bedre for Dere! Å evaluerer egne prestasjoner har man ikke vondt av. Det er da man kommer seg videre i livet. Ved å stadig utvikle seg, og gi seg selv utfordringer, så blir man bedre! Det gjelder også som blogger. Jeg håper Dere blir med videre! Vi blogges!
Jeg simpelthen elsker lørdager. Man er midt i helgen. Jeg våkner opp med min kjære. Tid til en rolig morgen sammen. Spise en god frokost sammen. Ingen må vekkes tidlig for å komme seg av sted . Det er som regel en stillhet og ro i hjemmet lørdags morgen. Noen ganger har vi vekkerklokken på. Da har vi ting som må bli gjort, og vi jobber sammen for å oppnå det resultatet som vi ønsker. Noen ganger har vi ærender, så da tar vi en bytur sammen. Det er så deilig å være to voksne hjemme i helgene. Da jeg er alene i ukene, er vi jo svært glade for å se hverandre i helgene. Kjærligheten blusser jo opp igjen hver eneste fredag. Det digger jeg. Jeg savner ham gjennom uken, men så er vi sammen i helgene.
Jeg håper at din lørdag også blir fin! Jeg håper at du også får gjennomført det som du ønsker i dag. Kanskje du skal treffe en god venn eller venninne? Eller det er tid for familiebesøk? Ta godt vare på de timene som kommer nå. Gi deg selv gode øyeblikk som du kan ta med deg videre i uken som kommer. Vær raus og kjærlig mot de som du møter på din vei! Gir du en klem, får du masse kjærlighet tilbake. Jeg er sikker på at dersom vi viser hverandre mer kjærlighet og omsorg, så blir verden et bedte sted å bo på. Vennskap og familie trenger å bli dyrket i stor grad. Etter en travel uke trenger man å slappe litt av! Nyt dagen, og gjør din dag til en fantastisk dag! Jeg ønsker deg og dine venner en fantastisk lørdag! Vi blogges igjen ! Nyt dagen som ligger foran deg!
