Jeg blir veldig glad når jeg ser at Dere leser mine innlegg. Jeg blir glad for alle som liker mine innlegg. Jeg vil jo gjerne at dere skal bry dere om min blogg! Men det er helt utrolig hvor rørt og glad jeg blir når jeg møter dere personlig, og dere prater om bloggen til meg! Jeg blir rørt når jeg får positive tilbakemeldinger. Når jeg får høre hvordan mine ord har hjulpet dere, eller berørt dere. Da merker jeg at jeg blir ekstra varm i hjertet mitt. Det er sterkt å få bekreftet at mine ord kan gjøre en forskjell for andre mennesker.
Det er ikke alltid like enkelt å være meg. Selv om jeg er åpen, så har det sin pris. Det er prøvelser i min vei som jeg ikke skriver om her. Så derfor gjør det ekstra godt å høre fra dere. Det gir meg enda mer motivasjon til å skrive. For jeg vet at noen leser. Og jeg er glad for hver enkelt, om det er 10stk eller 500stk. Det viktigste er at det kan bety noe. Jeg skriver ikke blogg for å bli et kjent ansikt. Jeg skriver for å gi dere et ansikt. Noen som tørr snakke åpent om ulike erfaringer. For hverdagen er ikke bare lys. Slik er det for alle sammen.
Tusen takk for alle tilbakemeldinger som jeg får! Takk til dere som har gitt meg en klem, eller sagt hyggelige ord på butikken. Det betyr veldig mye for meg. Da vet jeg at det er viktig å fortsette å skrive til dere! Dere motiverer meg til å holde fast på mitt ønske om å hjelpe. Jeg føler meg enda mer engasjert nå . Jeg gleder meg til å utrette mer! Det blir en spennende tid fremover! Vi blogges!
Jeg har alltid slitt med å spise frokost. Det har aldri vært mitt favorittmåltid. Da jeg var liten, gjemte jeg brødskiven bak radioen på kjøkkenbordet. Men jeg vet jo veldig godt at frokost er det viktigste måltidet man skal spise i løpet vav en dag. Så jeg forsøker å ikke hoppe over den så ofte lenger. Vanligvis blir det jo den vanlige brødskiven, men nå har jeg bevilget meg en annen favoritt. Jeg lager ofte kjøleskapsgrøt til meg selv. Oppskriften er kjempeenkel:
1 dl store havregryn
1 dl melk
1 lite beger yougert naturell eller vanilje
Dette rører jeg sammen i en boks. Setter på lokket, og oppbevarer i kjøleskapet til neste morgen. Så tilsetter jeg ferske bær eller noen dråper syltetøy. Enkelt og faktisk veldig godt! Det er godt å kunne variere litt, og jeg er ikke så glad i varm grøt om morgenen. Du kan fint ta det med som nistemat også! Jeg er på ingen måte noen matblogger, men liker å tipse litt om ting som jeg liker. Der finnes mange varianter av oppskrifter på internett. Grøt er jo in. Men jeg liker det veldig enkelt.
Håper dere liker det, og tilsetter deres smak på grøten! Vi blogges!
Jeg er veldig glad for det livet jeg lever akkurat nå. Det er så mye positivt som skjer. Jeg har fått nye venner, og mange bekjentskap. Jeg har venninner som jeg kan få besøk av, eller møte på trening eller kafe! Det er utrolig godt å kjenne at man lever! At jeg som voksen også kan få være sosial, og senke skuldrene litt ned etter år med masse styr rundt meg. Det er jo enda mye som på passes på her hjemme, men nå kan jeg endelig begynne litt på egen utvikling sosialt sett her i min nye hjemby. Jeg kjenner at det gjør godt å prate om løst og fast med venninner, og bare kose seg litt. De timene er veldig verdifulle for meg!
Jeg velger å fokusere mye på det som er positivt. Da blir dagene så mye lysere, og jeg trenger ikke å bekymre meg absolutt hele tiden. Jeg må slippe ned kontrollbehovet litt, og bare leve i nuet. Takk og lov for at det er mulig å stifte nye vennskap. Det setter jeg utrolig stor pris på. Voksne mennesker som man kan prate om både gode og vonde ting sammen med. Få seg en god latter, eller litt støtte dersom det behøves. Jeg er svært heldig som har blitt kjent med flotte mennesker. Det varmer virkelig hjertet mitt.
Jeg har jammen vært gjennom mange utfordringer. Men jeg ser solen skinne på himmelen, og tenker at det går faktisk veldig bra med meg. Til tross for både smerter og ubehag har jeg ikke mistet viljen og motet til å leve et godt liv! Det ordner seg for snille jenter! Og alt som ikke dreper deg, gjør deg sterkere! Jeg er i hvert fall sterkere og tryggere i meg selv enn jeg noen gang har vært før Takk til dere alle sammen som har hjulpet meg videre! Takk for alle nye vennskap som er kommet til meg! Jeg setter uendelig stor pris på dere! Vi blogges!
Jeg gleder meg veldig til påsken kommer. Da er det på tide å sparke campingsesongen i gang etter vinterdvalen. Jeg gleder meg veldig til å komme til Neset camping i Byglandsfjord. Der har vi campingvogn, og vi har feriert der i flere år. Det var også der jeg møtte min nåværende mann for noen år siden. Det som er ekstra hyggelig for oss, det er at mine søsken også har fast plass på campingen. Så da møtes vi ofte der, og har sosiale middager sammen. Ungene får møte sine søskenbarn, og vi gleder oss alle sammen. Vi bruker vanligvis campingvognen på vinteren også. Men nå er det litt vanskeligere å få med seg ungene, så vi har hatt en pause.
For oss er det som å komme på en hytte. Vi har Iso camp utenfor vogna med stue og kjøkkenbenk. Vi har også varmekabler i golvet. Det er digg på kalde kvelder. Jeg gleder meg til å starte opp grillen, og kose oss på terrassen vår. Et samlingspunkt for store og små. Gode venner treffer vi også der, og ungene har fått gode venner på campingen. Jeg ser virkelig frem til å bruke vognen mer utover våren og sommeren. Jeg håper at ungene vil trives der også i år. For oss voksne er det i hvert fall en gylden mulighet til å senke skuldrene, og slappe ordentlig av.
Så nå kan jeg glede meg! Jeg kan ha det som en fin ting å se frem til. Det har vært en travel vinter med mange gjøremål. -da fortjener vi å kunne slappe litt av noen helger i løpet av våren. Og når sommerferien kommer i slutten av juni, så er jeg nok veldig klar til å vende nesen mot Byglandsfjord for sommeren! Jeg setter stor pris på at vi har denne muligheten. Jeg håper vi får mange fine stunder i løpet av året på Neset camping!
Jeg har masse klær i mitt klesskap. Jeg liker å kjøpe klær mye oftere enn tidligere. Jeg liker å gå i vanlige butikker, og finne klær som passer til meg. Jeg kan se for meg hvordan jeg skal bruke dem, og hvordan jeg skal pynte meg. Problemet mitt er som alltid før. Jeg kvier meg for å pynte meg. Jeg tillater ikke meg selv å føle meg fin. Nå har jeg slitt med dette problemet i mange år. Jeg har pratet med min kjære om det. Jeg har snakket med terapeuten om problemet. Men den eneste som kan fikse det, er meg. Jeg vet så godt hvordan jeg skal bruke dem. Jeg vet hva jeg liker. Jeg vet hva jeg ikke liker. Men jeg straffer meg selv gang på gang.
“Du skal bare ut en tur, det er ikke nødvendig å dulle seg så til!” Slike setninger svirrer ofte inni hodet mitt. “Du blir ikke fin uansett!” er en annen setning som ofte kommer på besøk. Setninger som jeg burde kastet i søppelen for mange år siden. Setninger som stadig gjør meg oppgitt og frustrert. Jeg har lagt om stilen litt i hverdagen, så jeg subber ikke lenger hver dag i joggebukser lenger. Men derfra til å faktisk bruke de hverdagslige kjolene og skjørtene, der er veien lang. Jeg har så mange fine ting. Klær som jeg burde bruke.
Jeg vet at jeg har skrevet om dette temaet før. Beklager at jeg gjentar meg selv. Men det er vanskelig. Og det er så irriterende. Jeg er så inderlig lei av å prate meg selv ned. Og jeg tror ikke at jeg er den eneste som har så lav selvtillit. Det tar veldig lang tid å komme over alle disse hindringene som jeg møter. Men jeg skal over denne også. Jeg må få jaget vekk de stygge tankene mine om eget utseende. Men jeg trenger å ta et steg om gangen. Så jeg skal forsøke å bli bedre. Gi meg selv lov til å dulle meg selv til litt iblant. Et steg om gangen.
Jeg er et ganske utålmodig vesen på mange måter. Jeg skulle helst vært ferdig med ting i går. Jeg liker ikke når jeg må være tålmodig. Når jeg ble syk, ville jeg bli frisk med en eneste gang! Jeg hadde ikke tid til å slite med psyken, eller ha revmatiske lidelser. “Ikke stress, Wenche! Du må ta en dag om gangen!” Jeg holdt på klikke. Kunne de virkelig bare si slikt! Jeg skulle være tålmodig. Det var ikke lett, og det er fortsatt vanskelig i perioder. For jeg vil så gjerne være frisk. Jeg ønsker ikke å ha det sånn med kroppen min. Men jeg kan ikke velge den bort. Den er her på godt og vondt.
Jeg har lært litt etter hvert. Jeg har lært at jo mer jeg stresset med å bli frisk, jo lengre tid tok det for meg å få en god hverdag! Nå har jeg lært at mine revmatiske diagnoser slettes ikke forsvinner med tiden, og at jeg må leve med mine mentale utfordringer i hverdagen. Det har vært vanskelig å godta. Og at jeg ikke klarer å stå i en vanlig jobb, er veldig vanskelig å takle for meg. Men jeg har et stort håp om at med tiden vil jeg kanskje klare meg bedre. Men nå må jeg slappe mer av. Ikke stresse, men gjøre de tingene som er bra for meg og min utvikling.
Så da blir den noen år hjemme. Med frivillig innsats og engasjement skal jeg holde hodet aktivt, og forberede meg på bedre tider. Og jeg skal ikke stresse med det. Kroppen skal få tid til å heles så godt som overhodet mulig. Det fortjener nemlig jeg. Nå skal jeg ta meg selv på alvor, og gjøre de tingene som utvikler meg. De tingene som gjør at jeg kommer videre i livet. Det gleder jeg meg til!
Jeg hadde ikke vært i så god form mentalt i dag om jeg ikke hadde blitt glad i fysisk aktivitet. Jeg var tidligere enn skikkelig sofagris. Fysisk aktivitet var ikke et tema i mitt hus engang. For jeg hatet det skikkelig. Gamle opplevelser hadde lukket den døren igjen. Og jeg hadde ingen intensjoner om å åpne den døren igjen. Men heldigvis fikk jeg ikke muligheten til å nekte. For jeg måtte delta på fysisk aktivitet da jeg var innlagt. Det var ikke særlig lystbetont de første gangene. Men jeg lærte fort at dette hjalp meg. Jeg fikk ut vonde følelser fra kroppen, og påfyll av gode følelser. Jeg fikk rensket kroppen min. Jeg gikk fra de vonde minnene gradvis. Jeg fikk motivasjon til å trene. For jeg merket så godt forskjellen inni hodet mitt. Jeg fikk vekk det vonde for en stund. Jeg fikk lettet på trykket.
Det er vitenskapelig bevist at trening hjelper for psykisk helse. Vi trenger å komme oss i bevegelse, få ting ut av kroppen vår. Men jeg vet at dørstokken mange ganger er svært høy. Derfor ønsker jeg å si til deg at det er helt vanlig for oss alle. Motivasjonen er ikke alltid på topp hos meg heller. Men jeg har erfart at det hjelper. Jeg vet at min helse er betydelig bedre i de periodene hvor jeg får trent jevnlig. Da har jeg det bedre både mentalt og fysisk. Så derfor brenner jeg for at vi skal få muligheten til å komme oss i aktivitet. Jeg ønsker meg trening på resept! Jeg ønsker meg ordninger som gjør at vi kan få hjelpe til å komme i gang med trening. Når man sliter psykisk, så er det ekstra viktig med god veiledning for å komme riktig i gang med trening! Det er veldig sjelden at vi klarer det helt på egenhånd over lang tid.
Jeg valgte å begynne i grupper, og jeg har også bevilget meg personlig trening i fjor. Det var for meg helt nødvendig. Nå har jeg forsøkt uten i noen måneder, og det fungerer ikke bra. Så jeg må vurdere en ny runde med utgifter for å holde helsen i sjakk, Vi burde fått mer støtte til slike utgifter. For samfunnet er bedre tjent med at vi blir friskere! Jeg håper at jeg gjennom mine engasjement fremover kan bidra til å sette denne problemstillingen på kartet! Skriv gjerne kommentarer eller tips på min Face book side dersom du har gode ideer til dette! Vi blogges!
Første gangen legen min sa til meg at jeg var deprimert, så ble jeg faktisk rasende. Faktisk ordentlig sint. For jeg skulle slettes ikke feile noe psykisk. Det var ikke aktuelt. Det bare måtte være noe fysisk som var årsaken til at livet mitt var så vanskelig å leve. Jeg ville ikke innrømme at jeg faktisk hadde kommet i den situasjonen at jeg var blitt psykisk syk. Det var et altfor stort nederlag for meg å innrømme det. Så derfor jobbet jeg beinhardt for å komme gjennom dagene. Jeg skulle ha kontroll på alt, og jeg kjempet for å glemme alt det smertefulle som var i livet mitt.
Tilslutt smalt det skikkelig. Jeg klarte ingenting. Jeg hadde ikke mer å gi. Jeg var nødt til å få hjelp. Jeg havnet på sykehus. Helt utslitt og dypt deprimert. Det tok ni uker før jeg ble utskrevet fra sykehuset. De ni ukene husker jeg kun bruddstykker fra. Men jeg lærte noe veldig vesentlig. Vi har alle en mental helse. Og den tåler ikke absolutt alt. Vi er nødt til å ta vare på den. Nå har det gått noen år siden dette skjedde. Jeg har gått gjennom masse samtaler og terapi. Jeg har fått en stor forståelse for hva psykisk helse innebærer. Jeg skjemmes ikke over mine egen psykiske helsesituasjon.
Jeg har gått gjennom depresjoner. Jeg har en psykisk diagnose som jeg klarer å leve godt med. Får jeg en ny depresjon, ja så skal jeg ikke skjemmes over det. Men jeg skal bruke alle mine verktøy på en god måte, for da slipper jeg det. Jeg vet hva som trengs for å ha en god mental helse. Derfor deler jeg mine erfaringer. Jeg har virkelig kjent det på kroppen min. Jeg har vært inni den mørkeste perioden i livet mitt. Men jeg er så heldig at jeg har klart å få et godt liv. Det er jeg stolt over! Og jeg kjenner på hele meg at jeg ønsker å hjelpe andre som sliter! Jeg håper bloggen min kan hjelpe DEG! Jeg håper mine foredrag kan hjelpe DEG! Derfor har jeg en stemme i det offentlige rommet! Derfor tørr jeg prate høyt! Takk for at DU leser!
Når man flytter til en annen by, så tar det litt tid før man kommer i gang med den sosiale biten. Særlig når man ikke jobber. Det har tatt lang tid for meg å bli kjent med nye mennesker. Men nå føler jeg virkelig at det er i ferd med å løsne for meg her nede. Jeg er engasjert, og jeg har møtt mange hyggelige mennesker underveis. Det hjelper å være aktiv i frivillig arbeid. Jeg treffer mennesker gjennom trening. Det betyr faktisk ganske masse å kjenne igjen et ansikt på butikken. Man føler en større tilhørighet når man begynner å kjenne flere mennesker. Jeg har hatt behov for å lande skikkelig før jeg engasjerte meg. Nå føles det riktig, og det er gledelig med nye bekjentskaper og venner.
Jeg er en veldig sosal type. Jeg liker å prate med mennesker, gi et smil eller en klem. Slik har jeg egentlig alltid vært. Men nå er jeg mye mer ekte enn tidligere. Jeg er tryggere på meg selv, og tørr å være meg. Det er en vesentlig forskjell fra tidligere. Jeg gleder meg til å få nye venner etter hvert som tiden går. Og jeg er veldig glad for de vennene jeg allerede har. Det har vært en stor prosess å flytte. Bryte opp fra absolutt alt. Men det har gått fint, og jeg er så glad for denne muligheten jeg har fått. Det er godt å kjenne på tryggheten inni meg selv. Jeg vet hvem jeg er, og hva jeg står for.
Det er viktig å være sosial. Komme seg ut av huset, og møte andre mennesker. Hver tirsdag formiddag er jeg på Stedet Aktivitetssenter i Mandal. Her møtes de som ønsker det til sosialt samvær, og aktiviteter. Vi spiser lunsj sammen, og det er hyggelig stemning. Noen strikker og hekler. Andre spiller kanskje et brettspill. Vi prater om litt av hvert i løpet av formiddagen. Det har vært veldig godt for meg å komme dit. Møte mennesker som jeg nok aldri hadde hilst på ellers. Nå er det masse smil, og latter. Vi har plass til mange flere, så det er bare å dukke opp i 2.etasje over Fretex tirsdager kl 11-13,30!
Jeg ønsker å ha en saklig og fin dialog med leserne mine. Men som dere vet, så har kommentarfeltet på bloggen min blitt stengt. Det er fordi altfor mange nett troll kom frem, og gav meg sårende og vonde tilbakemeldinger som ikke av saklige. Jeg tåler konstruktiv kritikk. Og jeg vil gjerne høre hva dere tenker om min blogg. Så derfor ønsker jeg at dere kontakter meg via Face book. Søk på Wenche Larsen Gundersen, så finner dere meg der! Send meg gjerne en melding dersom jeg ikke kjenner deg fra før, så oppnår vi kontakt!
Jeg vet at det er viktig med dialog. Og jeg tar gjerne imot tips om ulike temaer dere ønsker at jeg skal skrive om her på bloggen. Så ikke vær redd for å ta kontakt. Så lenge vi er saklige og greie mot hverandre, så svarer jeg gladelig! Det er viktig for meg å ta vare på egen helse. Og jeg verner om meg selv litte grann ved å ha kommentarfeltet stengt. Håper på forståelse for situasjonen. Jeg gleder meg til å høre fra Dere!
Jeg er svært takknemlig for alle lesere! Tips gjerne din venn eller venninne dersom du tror de vil like å lese min blogg! Jeg håper på enda flere lesere fremover, så takk for alle som deler! Blir spennende å se hvor dette ender! Jeg gleder meg i hvert fall til fortsettelsen! Sosiale medier er en fin møteplass, så ikke nøl med å ta kontakt! Vi blogges!
