Det er mange ganger i livet mitt jeg har hatt lyst til å gi opp. Men jeg har aldri tillat meg selv å gjøre det. Fordi jeg har to barn og en ektemann som jeg elsker over alt på denne jord. Jeg har en familie som jeg er veldig glad i. Men jeg har mange ganger vært i tvil på om jeg virkelig kunne komme meg videre i livet på en bra måte. For det har vært så mange mørke stunder. Det har vært så mye å komme seg gjennom. Jeg er enda ikke ferdig med alle prosessene. Men en vesentlig ting har endret seg. Jeg vet at jeg kommer til å lykkes!
Nå er jeg faktisk i stand til å se den fremgangen som er kommet. Jeg er i ferd med å se litt lenger frem i livet mitt. Jeg har så smått begynt å drømme meg litt bort i egne tanker og ideer. Jeg har mange ting som jeg ønsker å oppleve i livet mitt. Det føler jeg meg mye tryggere på nå. Med tiden til hjelp skal jeg få oppleve mange gode øyeblikk i livet. Det er ubeskrivelig deilig å kjenne på den følelsen. For jeg har virkelig hatt mine tvil i lange perioder. Jeg har måtte snu på hver eneste stein. Bytte ut nesten hele livet mitt. Starte helt på nytt igjen.
Det viser at det går an! Det er fullt mulig å komme seg på beina igjen. Man kan oppleve de verste ting, men likevel lande på beina til slutt. Det er jeg stolt over at jeg klarer. Min hverdag er i ferd med å bli bedre! Sakte men sikkert går jeg gjennom prosessene som fører meg til en sterk og god fremtid. Jeg kommer til å snuble underveis. Det blir flere utfordringer underveis. Men jeg vet med meg selv at jeg skal komme meg helskinnet gjennom! Det er en god følelse å ha i hjertet mitt!
Vi blogges!
Jeg har den siste tiden tenkt veldig masse på en konkret ide. Jeg ønsker å formidle mine erfaringer og tanker. Jeg ønsker å få bruke mine evner på best mulig måte. Jeg har tatt opp igjen mine musikalske evner. Jeg er i ferd med å finne igjen min store glede og terapi i sang og musikk. Jeg ønsker å kunne kombinere mine verktøy på en fornuftig og god måte. Jeg har derfor en ide som jeg ønsker Deres synspunkt på. Jeg har lyst å lage et opplegg hvor jeg kombinerer det å fortelle min historie samtidig som jeg opptrer med sang/piano. En slags konsert med små innlegg mellom hver sang.
Jeg ser for meg en setting med meg og pianoet. En rolig stemning hvor jeg forteller om mitt liv, og hvordan de ulike sangene har hjulpet meg videre i livet. Jeg lurer på om ikke det kunne blitt en fin kveld både for meg og de som hører på. Jeg er i ferd med å forsøke å finne steder som kan tenke seg å ha meg på besøk! Ta svært gjerne kontakt dersom dette er interessant for deg! Jeg håper å få til noe i løpet av høsten her i Mandal. Det kjennes ut som en spennende prosess å være i.
Jeg elsker å synge. Jeg liker å prate om egne veivalg og erfaringer. Musikken har hjulpet meg gjennom de hardeste periodene av livet mitt. Når jeg sitter ved pianoet mitt, så finner jeg en ro som jeg har lengtet etter. Jeg tror at dette kanskje er min beste mulighet til å få formidlet det jeg ønsker til Dere! Musikk berører de aller fleste mennesker. De berører følelser og tanker. Jeg vet fra tidligere konserter at mennesker har fått utbytte av å høre på meg. Det har jeg lyst til å oppleve igjen.
Kanskje forblir dette også bare en ide/drøm. Men jeg skal jobbe videre med den fremover. Nå tørr jeg lufte denne ideen høyt for Dere! Gi meg gjerne en kommentar på Facebook, eller send meg en privat melding. Jeg håper dette kan bli noe som folk liker, og som hjelper andre på sin ferd gjennom livet!
Vi blogges!
Jeg sitter ved pianoet mitt nesten hver eneste dag. Jeg spiller og synger her hjemme så ofte jeg har ork og mulighet. Det gir meg veldig mye ro. Jeg får dempet den konstante uroen som jobber inni meg. Jeg glemmer tid og sted. Jeg får ut følelser og tanker. Jeg gleder meg over å stadig bli flinkere på pianospillingen. Jeg lærer meg nye akkorder via internett, og gir meg ikke før de sitter i fingrene mine. Det er veldig gøy å merke fremgangen. Jeg blir stadig tryggere på meg selv. Det er godt å kunne spille selv til sangen min. Jeg styrer alt selv. Det blir en sammenheng mellom sangen og musikken. Jeg glemmer både tid og sted!
Helt siden jeg var liten jente drømte jeg om å kunne spille piano. Det ble ikke noe av før jeg kom på Solborg Folkehøyskole. Der fik jeg noen pianotimer, og jeg likte det veldig godt. Men så ble det ikke så veldig mye mer brukt i årene som kom. Jeg håper at jeg kan få kose meg med pianoet i mange år fremover. Det er utrolig kjekt å få det til selv. Nå føler jeg meg bra ved pianoet. Jeg er så glad for at jeg valgte denne gaven til bursdagen min. Det var på tide å sette denne drømmen ut i virkelighet!
Nå gjelder det å overbevise meg selv om at jeg er flink nok til å kunne opptre etter hvert. Det er en nervepirrende prosess. Jeg vet ikke hvor lang tid den tar. Men jeg vet at jeg på et tidspunkt blir klar. Jeg får prøve og feile litt. Jeg spiller og synger veldig rolig. Så det blir i så fall en veldig rolig opptreden. Men jeg tror det kan bli fint. Jeg tror jeg kan få det til. Jeg tror jeg skal mestre det. For jeg har lyst til å tørre! Jeg har lyst til å nå ut til andre. Men det handler om riktig tid og sted. Men det skjer nok en gang.
Vi blogges!
Gjennom livet mitt har jeg tatt en del vanskelig valg. Og disse valgene har ført med seg store endringer i livet mitt. Mennesker har forsvunnet ut av livet mitt, og nye har heldigvis kommet inn i livet mitt. Jeg har tatt tøffe konfrontasjoner når det har vært nødvendig. Det har selvfølgelig satt dype spor i meg. Og det er en del skader som ikke kan fikses. Man får ikke muligheten til å reparere alt som er blitt ødelagt. Det må jeg bare godta som en del av denne opprydningen i livet mitt. For en person som ikke liker uvennskap, så er det tøft å takle.
Men jeg er likevel veldig glad for at jeg tok mine valg. Jeg kom meg videre. Det har kostet uendelig mange tårer. Men jeg har likevel fått oppleve en ny hverdag som jeg er utrolig takknemlig for å leve i. Det som jeg ikke kan fikse, må jeg legge bak meg. Det som jeg kan få til å fungere, må jeg jobbe videre med. Og gjennom disse utfordringene så opplever jeg et nytt liv. Det er mange år med mye smerte som jeg legger bak meg. Det tar tid å heles etter slike hendelser. Men jeg er på riktig vei videre i livet.
Når man bryter opp, og starter på nytt, så skjer det mye rart. Mange av tingene er utelukkende positive. Men jeg har virkelig fått kjenne på hvor vanskelig det er når mennesker ikke forstår. Jeg vet heldigvis at jeg gjorde riktig. Det har jeg aldri angret på i det hele tatt. Livet har vist meg gode og vonde sider. Nå skal jeg fokusere på det som gjør meg godt. De menneskene som er glad i meg, får blir med videre på ferden! Jeg orker ikke mer smerte. Jeg vil videre! Takk for at Du følger meg på denne reisen!
Vi blogges!
Jeg har de siste månedene blitt kjent med mange nye mennesker. Noen har jeg blitt bedre kjent med enn andre. Noen har blitt mine venner. Det er jeg utrolig glad for. Når man ser et annet menneske, så kan man få så mye tilbake! For mange sliter med ensomhet. Der er så mange sjeler der ute som bor alene, og som nesten ikke har et nettverk i det hele tatt. Og når disse menneskene endelig blir sett av deg, så gir de så mye varme tilbake til deg! Jeg har fått meg en skikkelig vekker. For jeg har sett hvor mye det betyr for mennesker å endelig bli sett!
Vi trenger ikke gjøre så veldig mye. Men det handler om vennlighet og imøtekommenhet. Det handler om å si hei, og gi et smil! Inviter med deg noen på en kaffekopp! For det hender ofte at disse menneskene har lyst til å delta på et arrangement, men klarer ikke tanken på å møte opp alene. Inviter dem med, og tilby deg å møte dem utenfor. Det kan faktisk være nok til at vedkommende tørr å delta på et sosialt arrangement, og kan få nye venner og bekjente. Jeg har nettopp erfart at noe så enkelt faktisk fungerer, og det hjelper dem.
Når jeg blir kjent med nye venner, så får jeg alltid noen nye tanker. For vi er så ulike. Men ved å gi litt av seg selv, så får man så uendelig mye tilbake. Jeg er veldig takknemlig for mine nye vennskap! Jeg er sikker på at jeg vil oppleve mange flotte stunder sammen med dem i årene som kommer! Det gjør meg glad, og jeg føler meg sett! Jeg virker nok veldig utadvendt og sosial. Men sannheten er at jeg også er redd og usikker blant nye mennesker. Jeg har jobbet masse med å tørre invitere folk hjem til meg. Men så opplever jeg så flotte kvelder når jeg får besøk! Vi trenger å se hverandre!
Vi blogges!
Mestring er blitt en kjært verktøy for meg i hverdagen. Hver gang jeg mestrer en oppgave eller en utfordring, så gir jeg min selvtillit muligheten til å vokse. Det er veldig viktig for meg. For jeg har slitt med manglende selvtillit i alle år. Og jeg ønsker å bli kvitt det problemet. Jeg er nødt til å gi meg selv mange gode opplevelser. Når jeg opplever en situasjon som jeg mestrer, så blir jeg veldig glad og humøret stiger. Deprimerende tanker blir svakere hver eneste gang. Jeg trenger å ha fokuset på det positive. Jeg må finne de gledene i livet som gir meg energi.
Det handler ikke om å bli best i verden. Men det handler om helt enkle ting i hverdagen. Og når man setter fokuset på mestring, så får man mange positive opplevelser i hverdagen. Jeg har luket vekk de tingene som ikke hjelper meg. De bruker jeg minst mulig tid på. Jeg fokuserer på det som gjør meg godt. De tingene som får frem smilet, og tryggheten jeg trenger. Jeg har stor tro på mestring som et verktøy mot mentale lidelser. For vår mentale helse er så uendelig viktig. Vi møtes av så mange krav i samfunnet hver eneste dag. Det er fort gjort å føle seg mislykket! Nå kan jeg bli veldig glad dersom jeg lykkes med en god middag. Eller jeg opplever å mestre en ny sang ved pianoet mitt. Det skal ikke så mye til. Jeg har fokuset på at jeg skal gi meg selv oppgaver som jeg klarer å løse. Noen ganger må jeg jobbe litt ekstra før det ordner seg. Da blir gleden bare enda større når mestringen inntreffer! Hva du trenger for å oppleve mestring, det må du tenke over selv! Men ikke legg listen så fryktelig høyt. For det er de gode øyeblikkene i hverdagen som vil gradvis bygge deg sterkere. De dagene hvor alt er trist og svart, har det for min del blitt færre av. Det er jeg så glad for.
Positive opplevelser gir energi! Glede og smil gjør dagen så uendelig mye lettere. Jeg håper at Dere kanskje kan forstå hvordan jeg tenker. Jeg håper at Dere opplever gode øyeblikk i deres hverdag. Ta godt vare på de øyeblikkene!
Vi blogges!
Som så mange andre så liker jeg ikke å måtte innse at kreftene og kroppen ikke strekker til. Det har vært vanskelig å måtte innse det. Selv helt dagligdagse oppgaver blir vanskelige å gjennomføre for meg. Det har vært en stor prosess å innse at man ikke lenger har muligheten til å klare alt sammen selv. Jeg har blitt nødt til å velge løsninger som frigjør meg fra en del oppgaver. Det er ikke så enkelt for meg å godta, men jeg forsøker å se så positivt på livet som mulig. Det viktigste for meg er å være en aktiv og oppegående mamma og ektefelle. Så får resten komme etter hvert.
Det nytter ikke å presse seg helt til bunns. Det har vært viktig å finne ut hvordan jeg skal ha det i hverdagen. For det er viktig for meg å fungere mest mulig normalt. Jeg ser at jeg har fått visse begrensninger, men det gjelder å finne en vei som likevel er spennende og god. Det skal jeg finne. Men jeg merker at det krever ganske masse tålmodighet for min del. Jeg trenger virkelig å godta min egen situasjon, og gjøre det aller beste utav dagene mine. Jeg har endelig innsett at visse ting må jeg overlate til andre.
Det er litt godt å endelig klare å gi slipp. For jeg har kjempet lenge, og vil være så uendelig sterk. Men for å klare mine utfordringer, så må jeg lytte til kroppen min. Det nytter ikke å bare gi gass. Noen ganger må man bremse litt, og se hvordan man kan løse situasjonen best mulig. Jeg håper at jeg etter hvert slutter å ha dårlig samvittighet for de tingene jeg ikke lenger klarer. For jeg er fortsatt et menneske med mange kvaliteter. Selv om kroppen hangler, og jeg ikke orker så mye som før. Jeg er likevel Wenche. Det må jeg ikke glemme!
Vi blogges!
Der finnes ingen mennesker som går gjennom livet uten å møte på motstand. Slik er det bare. Og faktisk så mener jeg at det er utrolig viktig. For gjennom de vanskeligste prosessene lærer man utrolig mye. Man opparbeider seg ulike erfaringer som virkelig er med på å forme deg som menneske. Det har stor betydning for resten av livet ditt. Jeg har lært utrolig mye på grunn av alt det smertefulle og vonde jeg har vært gjennom. Jeg unner absolutt ingen å gå gjennom det samme. Men likevel må jeg si at jeg er takknemlig for den erfaringen jeg nå kan bruke til å hjelpe andre mennesker.
Man kan nemlig ikke bare se det negative i den motstanden man opplever. Alle opplevelser har et snev av fornuftig lærdom i seg. Men veldig ofte ser man det ikke før det har gått en stund siden det skjedde. Jeg er en helt annen dame nå enn jeg var før smellen kom. Jeg har lært hva som bor i meg av styrker og svakheter. Jeg vet nå at jeg tåler ufattelig masse av mentale påkjenninger. Jeg står fortsatt oppreist. Det hender jeg faller sammen som et korthus. Men jeg reiser meg alltid opp igjen.
Når man opplever motstand, fylles vårt liv med verdifull erfaring. Det er viktig å ta vare på den informasjonen. For det vil hjelpe deg når neste utfordring dukker opp. Jeg vet at jeg har verktøy liggende som gjør at jeg kommer meg gjennom en ny depresjon. Det vil fortsatt være tungt og smertefullt. Men jeg kan likevel komme meg raskere til hektene igjen fordi jeg vet hva jeg må gjøre. Jeg har erfart. Jeg har lært hva som vil hjelpe meg gjennom det. For meg er det verdifull erfaring som jeg ønsker å videreformidle til andre.
Jeg har blitt et bedre menneske. Jeg har endret syn på mange ting gjennom disse prosessene jeg har vært gjennom. Jeg har fortsatt en vei å gå. Men jeg vet at jeg lever fortsatt. Jeg er her. Jeg fungerer. Jeg lever et trygt og godt familieliv med mann og barn. Jeg overlevde. Jeg har en fremtid. Det er jeg glad for. Motstand gjør mennesker sterkere enn man tror!
Vi blogges!
Hva er det egentlig som avgjør om man har lykkes i livet? Er det materielle goder og høye lønninger? Er det flotte eiendommer og hytte ved sjøen eller på fjellet? Eller er det en fasade utad som til enhver gir oss andre inntrykk av at alt er på stell? Jeg tror det ikke finnes et fasit svar på dette spørsmålet. Men jeg tror det er viktig å tenke litt over det en gang i blant. For der finnes uendelig mange fallgruver som man kan gå i underveis i livet. Hvor legger man fokuset i livet? Blir karriere jaget altfor stort og gjennomtrengende? Glemmer man de egentlige verdiene som fines i livene våre?
Jeg hadde en periode i livet mitt hvor alt handlet om jobb. Jeg gav full gass, og ville på død og liv få en flott karriere. Jeg skulle bevise for hele verden at jeg var veldig flink. Og jeg håpet at det i lengden ville føre til en sikker og god økonomi. På mange måter så skjemmes jeg i dag over denne perioden. For jeg glemte så mye annet som var viktigere. Men det var jeg som var hovedforsørger, og det ble et press jeg ikke maktet å holde styr på underveis. Jeg skulle veldig gjerne ha hatt en jobb i dag. Men kroppen min streiker fullstendig. Jeg har måtte finne andre måter hvor jeg kan føle meg verdifull.
For meg handler den største lykken i livet om familie. Om mine to deilige sønner som jeg elsker over alt på denne jord. På min kjære mann som jeg elsker. Om det å få være noenlunde frisk, og i mulighet til å være sosial. Å oppleve at fysisk aktivitet faktisk hjelper meg gjennom en hard hverdag. Jeg har mange utfordringer i min hverdag. Men jeg trenger ikke økonomisk velstand for å være god nok i livet. For meg handler det om helt andre ting. Jeg har lært en beinhard lekse i livet mitt. Familien kommer først. Da lykkes jeg i mine øyne med livet.
Vi blogges!
I dag har jeg time hos tannlegen. For noen år siden ville jeg hatt en søvnløs natt, og jeg ville vært hele morgenen på toalettet. For jeg var i mange år helt satt ut av tannlegeskrekk. Nå er jeg nesten helt kurert. Jeg gruer meg ikke på samme måten som før. Jeg kjenner det litt i magen , men jeg har ikke problemer med å gjennomføre avtalen. Det er fordi min tannlege er fantastisk. Jeg er ikke redd for å frem snakke min tannlege. For Irene Kleven er helt fantastisk! Hun har hjulpet meg gjennom mange tøffe tak.
Jeg skal fortelle deg hvorfor jeg ikke er redd lenger. For det første så var jeg dønn ærlig mot min tannlege, og hun respekterte min redsel. Hun tok min skrekk på alvor. Steg for steg gikk vi gjennom alt jeg skulle gjøre. Hun har taklet å måtte vente mens min angst fikk slippe taket. Hun har tørket tårer når redselen tok overhånd helt plutselig midt i en behandling. Når angsten tok tak, og jeg måtte finne tilbake til pusteankeret mitt. Jeg har kommet meg gjennom behandlinger av mange hull, og jeg har til og med kommet meg gjennom tanntrekking.
Hele tiden har Irene vært rolig og positiv. Null stress, og ingenting klaging. Hun kjefter aldri. Det er jeg så takknemlig for. For jeg trengte å få fikset tennene mine, og er glad for at min kjære visste om Irene. Så i dag skal jeg gå rett inn, og sette meg i stolen. For jeg stoler på min tannlege. Tenk at det går an å komme over en slik skrekk. Det er flott å tenke på. Og jeg er stolt over det jeg klarer i dag! PS innlegget er ikke sponset!!!
Vi blogges!
