I dag har jeg en veldig travel formiddag. Avtalene kommer på rekke og rad, og jeg må virkelig mobilisere krefter i dag. Jeg skal rekke tannlege, fysioterapi og møte med NAV. Jeg er veldig spent på hvordan møtet med NAV blir. Jeg skal møte en ny person der som skal jobbe med min sak fremover. Det blir interessant å se hvordan NAV tenker at fremdriften skal være. Jeg er forberedt på å måtte kjempe, men jeg er likevel optimist. Jeg håper fornuften seirer, og at de skjønner alvoret i min situasjon.
Jeg er alltid forberedt på å prate min sak. Heldigvis så er jeg ikke redd for å snakke med offentlige instanser angående mitt liv. Jeg tror at vi skal komme frem til en løsning etter hvert, men det kommer til å ta tid. Slik er bare systemene laget i dette landet. Jeg vet at jeg er veldig sta på mine ting, men det er mange ganger veldig nødvendig også. Så jeg er klar til å møte NAV med åpent sinn, og med en tale klar i ryggsekken!
Noen ganger så kjenner jeg bare i magen min at det kan bli hardt. Men jeg er veldig sikker på min sak, og vet at det kommer til å ende bra til slutt. Det gjelder å være tålmodig slik at prosessen kommer ordentlig i gang. Jeg skal forsøke å fremme min sak på en ærlig og ryddig måte. Men jeg bruker pondus dersom det er nødvendig. For jeg er ikke redd for å slå i bordet dersom det blir nødvendig!
Man hører masse rart om NAV. Men jeg har til nå bitt behandlet på en veldig grei måte. Så jeg håper det vil fortsette slik fremover. Det er viktig for meg at dette blir ordnet opp i. Jeg trenger ro, og jeg ønsker en avklaring som gjelder noen år fremover i tid. Det skal bli spennende å høre hvordan de tenker om denne saken! Jeg er klar!
Vi blogges!
Jeg har bestemt meg for å bruke en del tid på å øve på pianoet mitt før ferien setter i gang. For når vi kommer tilbake etter ferien, så er det ikke så mange uker til jeg skal opptre her i Mandal. Jeg føler derfor at det blir viktig å ha øvd en del før jeg tar ferie. Jeg skal være hjemmefra i noen uker, og har ikke tilgang til pianoet under ferien min. Så jeg må ha litt kontroll på tingene før jeg drar. Jeg forsøker å øve litt hver eneste dag. Da blir jeg veldig trygg, og kan formidle etter beste evne.
Jeg liker å øve. Det gir meg en ro og trygghet som jeg liker. Jeg vet at jo bedre jeg kan sangene, jo bedre kommer jeg til å formidle budskapet mitt til publikum. Det er veldig viktig for meg å være rolig under opptredenen. Jeg skal prate om livet mitt, og det trigger følelser. Jeg må derfor regulere meg selv slik at jeg klarer dette. Jeg skal beholde roen, og være trygg på meg selv og opplegget som vi har laget. Da vil det fungere best!
Når jeg synger og spiller, så er jeg litt utenfor meg selv. Jeg blir sugd inn i en annen atmosfære, og jeg blir rolig inni meg. Det er viktig for meg å kunne stole på egne ferdigheter. Jeg trenger masse tid til å sette meg inn i opplegget, og hvordan seansen skal være. Mentale forberedelser er veldig viktige. Jeg skal jo gjøre tre ting. Synge, spille og fortelle. Og jeg vil gjerne treffe publikum i hjertet. Jeg ønsker å nå inn til dere.
Jeg gleder meg til å fortelle mer om dette på bloggen. Jeg kommer tilbake med tid og sted. Det er veldig kjekt dersom noen vil komme. Jeg koser meg med øvingen her hjemme denne uken, og så satser jeg på at ferien gjør meg godt!
Vi blogges!
Jeg er veldig glad for at der finnes leger og spesialister her i Norge som kan hjelpe oss. Jeg hadde time hos en lunge spesialist her i forrige uke. Jeg ble så grundig undersøkt, og kartlagt. Det var veldig trygt og godt å få alt undersøkt ordentlig. Jeg har hatt astma siden jeg var liten jente, men nå var det på tide med en skikkelig sjekk. For jeg sliter veldig med pusten under trening. Jeg får liksom ikke til å puste når det blir for heftig trening.
Jeg fikk svar. Og det er jeg takknemlig for. Jeg kommer alltid til å ha utfordringer med pusten. Det er ikke alt som kan fikses på her i verden. Men jeg er likevel tryggere nå. For jeg vet at det er ubehagelig, men ikke farlig. Jeg kan fortsatt trene, men må ta pauser når pusten løper løpsk. Jeg er veldig glad for at jeg fikk komme til denne legen. Jeg fikk så grundig forklaring, og ble tatt i mot på en fin måte!
Nå ser jeg frem til å trene igjen! Jeg har vært veldig nervøs på grunn av pusteproblemene, men nå vet jeg hvorfor det er slik. Jeg har fått bedre medisiner, og får oppfølgning. Så dette skal gå helt fint fremover. Jeg må bare innse at jeg ikke klarer å trene så intenst som mange andre. Det går rett og slett ikke for meg. Jeg har mange ganger utsatt å gå til leger, men nå har jeg lært at det er viktig.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk svar. Nå vet jeg hva som er feil. Og det må jeg bare leve med. Men så lenge det ikke er farlig, så skal det gå fint å leve med dette også! Det blir viktig å trene, men samtidig ta hensyn til min helsetilstand fremover! Det skal gå fint!
Vi blogges!
Jeg så meg selv i speilet her om dagen da jeg dusjet. Jeg så en kropp som hang. Jeg så en kropp som var for stor. Jeg så en kropp som var altfor bleik. Jeg så en kropp som jeg ikke likte. Jeg så ikke at jeg er mye mindre enn jeg var før. Jeg så ikke at jeg faktisk har litt sommerfarge på huden min. Jeg så ikke de fine formene som jeg faktisk har. Neida, jeg så bare den stygge andungen. Den som jeg ikke liker. Den som jeg faktisk skjemmes over å være. Det mennesket som jeg aller helst vil glemme. Det var det jeg så. Den personen som jeg ikke elsker.
Jeg må innrømme at jeg begynte å tenke senere på dagen. Hvorfor tenker jeg slike tanker om min egen kropp? Hvorfor plager jeg meg selv med slike nedsettende tanker? Hvorfor kan jeg ikke godta min egen kropp slik som den er? Det kom noen tårer. For jeg vil ikke tenke slik! Jeg vil være glad i meg selv. Jeg vil like meg selv, og min egen kropp. For jeg trenger ikke å skjemmes over noe som helst. Jeg vet det så inderlig godt, men hjernen min vil ikke la meg få fred.
Som barn hørte jeg daglig i mange år at kroppen min var for stor. Som voksen ble jeg sjikanert i mange år. Jeg har alltid fått vite at jeg var stygg og feit. Jeg vet at det ikke er tilfelle i dag. Jeg får høre hver eneste dag at jeg er elsket. Og jeg blir sakte men sikkert overbevist om at det faktisk stemmer. Men likevel kobler hjernen min inn i gamle spor. Jeg vet at det må ta slutt. For jeg orker ikke å ha det slik. Terapi hjelper, men det tar så lang tid. Og jeg må mange ganger foran speilet før det synker inn.
Hvorfor forteller jeg dette til dere? Jo, fordi altfor mange jenter og gutter sliter med det samme som meg. Altfor mange mennesker på denne jorden skjemmes over egen kropp og utseende. Jeg vil fortelle dem at de ikke er alene. Jeg er en av de. Jeg har kjent det på kroppen i mange år. Men jeg har valgt å kjempe. For jeg fortjener nemlig å ha et godt liv. Det gjør alle dere andre også. Jeg vet at min vei gjennom terapien vil ta lang tid. Men jeg vet at det blir bedre. For jeg har mange flere gode dager nå. Jeg har blitt mer glad i meg selv nå enn tidligere.
De vonde og smertefulle dagene kommer. Men etter dem kommer mange gode dager. Og de er så deilige å oppleve. De dagene hvor jeg smiler, og tørr vise verden at jeg er her! De dagene hvor jeg føler meg skikkelig stilig, og går med hodet høyt gjennom byen! De dagene er gull for meg! Og jeg nyter dem virkelig. For når speilbildet iblant treffer meg midt i ansiktet, og hjernen tar meg inn i mørket igjen, da vet jeg at de gode dagene kommer tilbake!
Husk at der kommer alltid solskinn etter heftig regn!
Vi blogges!
Jeg legger ikke skjul på at det har vært mange harde år. Men jeg velger nå å se fremover. Jeg har forhåpninger om gode år for oss alle sammen. Men vi må jammen jobbe hardt for at det skal bli slik. Det ligger måneder og år fremfor oss med terapi, og hardt arbeid. Men vi har nå innarbeidet oss gode rutiner, og en struktur som bærer frukter. Dermed ser vi fremgang, og ve jobber sammen for å få et så godt utgangspunkt som overhodet mulig for oss alle sammen.
Det har vært helt nødvendig å ta i mot faglig hjelp i denne prosessen. Jeg er glad og takknemlig for all hjelp som vi har fått, og som vi fortsatt kommer til å få. Når man er i en situasjon som krever faglig hjelp, så er det veldig viktig å ta i mot den. Jeg har valgt å ta imot den hjelpen som vi behøvde, og jeg samarbeider veldig godt med faglige instanser. Jeg har lært utrolig mye i løpet av disse årene. Mye har vært tøft og vanskelig. Men det har også vært øyeblikk som har væt sterke og gode.
Jeg har kjent det på min egen kropp. Jeg har kjent det som mamma. Jeg vet hvordan systemene rundt oss fungerer, og jeg vet hvordan vi må kjempe. Det er verdifull erfaring som jeg tar med meg videre i livet mitt. Nå kan jeg se fremover, og være trygg på at vi vil klare oss veldig bra. For ingen av oss kommer til å gi opp. Vi kjemper videre hver eneste dag. Dersom en av oss faller sammen, så hjelper resten av gjengen med å reise oss opp igjen. Vi har nemlig et felles mål. En trygg og god fremtid.
Jeg er stolt. Både av meg selv og min kjære. Men jeg er stolt mamma. Jeg kjemper for dem som jeg har aller kjærest. Det kommer jeg alltid til å gjøre. Samme hva det koster meg. For jeg vet det er nødvendig. Jeg vet at deres fremtid er viktig. Vi skal sørge for at det går veldig fint med oss alle sammen! Vi er på god vei!
Vi blogges!
Det hender ganske ofte at jeg blir litt fortvilet og irritert. Det er ikke alltid like enkelt å forstå hvorfor mennesker skal blande seg inn i mitt liv. For jeg bestemmer nemlig helt selv hvordan jeg vil leve, og hvilke valg jeg tar! Vi er alle sammen veldig forskjellige, og vi velger ulike veier. Jeg har valgt åpenhet, og det er det ikke alle som liker noe særlig. Og det hender at jeg får høre det. Eller at familien min får kommentarer. Det liker jeg ikke. For det er jeg som bestemmer over eget liv! Jeg har valgt å finne verktøy som gjør at jeg fungerer bra, og kommer videre i livet mitt. Men jeg vet så altfor godt at jeg kanskje velger litt annerledes enn det andre ville gjort. Men slik er faktisk jeg.
Når jeg velger å skrive en blogg, så velger jeg også ærlighet og åpenhet. For jeg kan ikke late som om alt er fryd og gammen. Ja, jeg har det veldig godt og bedre enn tidligere. Men sannheten er jo den at jeg fortsatt mottar terapi for å bearbeide altfor mange vonde år. Det vil ta lang tid å komme seg videre. Men jeg er på riktig vei! Jeg vet at jeg ikke kan forvente forståelse fra alle sammen, og det er helt i orden. Men jeg forventer likevel respekt for mitt liv og mine valg.
Jeg har funnet ut at skriving og formidling er noen av mine verktøy. De kommer jeg til å bruke flittig i årene som kommer. For jeg kommer ikke til å tie noe i hjel. Jeg kommer til å benytte mine erfaringer til å hjelpe andre mennesker som trenger det. For jeg vil ikke at noen skal bli sittende fast i det vonde. Det går nemlig an å komme seg ut av vonde sirkler, og finne seg en ny vei gjennom livet!
Så jeg kommer til å fortsette. Jeg kommer til å skrive. Jeg kommer til å synge og spille. Jeg vil formidle mine tanker og erfaringer. Det er mitt kall. Jeg skal bruke åpenheten min som et virkemiddel for å bryte ned tabuer, og hjelpe andre mennesker! Jeg har bestemt meg for å leve et godt liv fremover! Da må jeg gjøre de tingene som jeg mestrer, og som gir meg en god fremtid!
I dag skal jeg i et spennende møte. Jeg skal ha et møte angående min opptreden som jeg skal ha her i Mandal til høsten. Jeg skal synge og spille piano, og jeg skal fortelle om musikkens terapi og betydning i mitt liv. Jeg gleder meg til å starte opp med planleggingen av dette arrangementet i dag. Jeg får også bli bedre kjent med ett menneske som jeg har hørt mase godt om. Det gleder meg at mennesker kontakter meg, og ønsker et samarbeid.
Nå skal vi drøfte min ide, og snakke om hvordan dette kan kombineres med andres ideer. Som regel blir alt bare bedre når man samarbeider med flere, så jeg tror dette kan bli veldig kjekt. Jeg gleder meg i hvert fall veldig til å komme skikkelig i gang med forberedelsene, og få orden på innhold. Da er det lettere å komme i gang med øving og mentale forberedelser. Jeg er nemlig veldig sikker på at man berører mennesker gjennom sang og musikk.
Jeg gleder meg til å dele mine erfaringer med Mandals befolkning. Det skal bli veldig godt å komme litt mer i gang med mine ideer etter hvert som høsten kommer. Jeg skal bruke sommeren godt, og forberede meg så mye som mulig både mentalt og fysisk. For jeg ønsker å lage en flott stund for de som kommer og hører på min sang og historie! Det er veldig viktig at jeg finner roen selv, og deretter kan jeg lage et opplegg som jeg virkelig koser meg med. Jeg håper at dette kan være noe jeg kan fortsette med fremover!
Håper alle sammen får en flott start på uken! Benytt alle muligheter, og ta godt vare på hverandre! Nyt sommeren!
Vi blogges!
Jeg vil veldig gjerne fungere like godt som alle andre. Jeg vil at mennesker skal oppfatte meg som en ressurs, og at de skal like meg. Men jeg må også innse alvoret. For jeg har etter hvert ganske mange diagnoser som preger min hverdag. Jeg vet at mine sykdommer ikke forsvinner, men jeg forsøker å finne en hverdag som jeg fungerer fint i . Det klarer jeg ganske godt etter hvert, men jeg opplever til stadighet at jeg ikke makter ulike ting.
Det må jeg bare innse. Jeg er ikke like sterk og sprek som jeg selv ønsker. Jeg er heldigvis veldig klar over mine styrker og mine svakheter. Så jeg lærer ganske fort hvor grensene mine går. Men jeg får stadig beskjed om å innse alvoret i situasjonen min. Jeg forsøker å finne denne middelveien som gjør at jeg og legene blir enige og fornøyde. For jeg må innse at jeg ikke skal presse meg for langt hele tiden.
Det er faktisk ganske vanskelig. Jeg har som motto: Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere! Så jeg er optimist, og er stadig på jakt etter utfordringer som jeg kan mestre! Nå har jeg mange verve, og jeg storkoser meg. Jeg vet at jeg har nok å gjøre fremover, og jeg kan gjøre det i mitt eget tempo. Da skal det gå bra. Så få jeg innse alvoret litt og litt. For jeg vil ikke se på meg selv som kun en pasient. Jeg er en ressurs! Jeg må bare ta visse forhåndsregler, og samle mer krefter enn andre underveis!
Jeg er svært takknemlig for at jeg blir sett på som en ressurs, og at jeg har viktige verv. Da får jeg virkelig brukt hodet mitt til positive og konstruktive tanker. Så når jeg på torsdag leder mitt første fylkesstyremøte, så skal jeg være godt forberedt og uthvilt!
Vi blogges!
Tenk at nå er vi allerede kommet oss til juli 2017! Månedene flyr av sted, og faktisk er vi i gang med 2.halvår. Jeg rekker knapt å henge med i svingene. Nå er feriemåneden er, og vi skal kose oss i campingvogna etter hvert. Men vi skal nyte noen gode sommer dager her i Mandal også. For det er veldig deilig her på sommeren! Da kommer virkelig byen til sin rett, og det vrimler av båter og turister overalt!
I år skal butikkene her faktisk ha åpent noen søndager også. Det satses stort på turismen her i byen, og de legger jo igjen en del penger mens de besøker oss. Jeg må innrømme at det er deilig å ha fri i disse periodene, selv om jeg savner butikkyrket. Men alt til sin tid. Nå skal jeg virkelig nyte sommeren så godt som mulig. Dagene kommer til å fly av sted, så det er viktig å nyte de øyeblikkene man får!
Jeg skal ha en ganske travel uke. Jeg må få gjennomført en del avtaler før ferien starter for alvor! Men det skal gå fint. Jeg har stor tro på uken som kommer. Jeg kommer til å møte mange flotte mennesker. Jeg kommer til å bli utfordret. Jeg skal lit ut av komfortsonen. Jeg skal oppleve mange kjekke ting. Kanskje må jeg også kjempe litt for meg selv. Men jeg er klar. Jeg skal gjøre en god innsats før ferien starter.
Men det aller viktigste for meg er at familien koser seg nå i sommer, og opplever at vi har tid til hverandre! Vi skal ha rolige uker på Neset camping, og vi skal virkelig kose oss. Håper inderlig at vi får fine dager med godt sommervær. Da skal jeg bade og kose meg med ungene mine! Jeg ønsker alle sammen en strålende juli!
Vi blogges!
Man kan mene både det ene og det andre om overgangen fra FM til DAB. Jeg har tidvis irritert meg grenseløst over manglende signaler. Men jeg har også kost meg veldig med mye god musikk. For jeg har oppdaget en radiokanal som kun spiller norsk pop! Og dermed kan jeg kose meg med min favorittmusikk hele døgnet. Jeg har alltid vært fan av norske artister, så dette er midt i blinken for min del. Jeg koser meg veldig, og jeg synger med!
Det er kjekt når man finner en kanal som man ikke blir lei av. Både barna og min kjære mann har sine egne favoritter, så det er litt av hvert som spilles for tiden. Men når jeg bestemmer, så er det norsk pop som gjelder. Jeg slapper av til den musikken, og det er mange minner som kommer frem mens jeg hører på disse sangene i bakgrunnen. Jeg er veldig glad i musikk, så det er kjekt å kunne synge med på sangene som kommer på radioen.
Så får vi håpe at dekningen på DAB blir bedre etter hvert. For det er begredelig dekning mange steder. Men vi får nok smøre oss med tålmodighet. For det pleier jo å ta sin tid med slike ting. I mens skal jeg kose meg med musikk dagen lang! For da koser jeg meg veldig!
Vi blogges!
