Det finnes så mange gode mennesker der ute! Mennesker som vil meg vel, og som er glad i meg akkurat slik som jeg er. Det er ubeskrivelig å tenke på. Jeg får så mange gode ord og klemmer på min ferd gjennom hverdagen. Det er så godt å kjenne at mange er glade for det jeg gjør. At jeg blir satt pris på. For da føler jeg meg som en god ressurs, og jeg merker at jeg har kjærlighet rundt meg. Det er oppbyggende, og det gir meg en ro i sjelen. For jeg har funnet meg så til rette her i Mandal etter hvert som tiden har gått. Jeg er virkelig i ferd med å sette meg godt fast i denne byen. Det er så deilig å være glad i sinnet, og virkelig føle på en god periode! Jeg håper den fortsetter utover høsten når mørket setter inn!
Jeg blir så glad når jeg merker denne varmen! Det er noe eget når man får hjelpe et annet menneske ut av ensomheten. Og når de smiler, og er takknemlige fordi du gir dem en hjelpende hånd videre i livet. Jeg har tatt tak i noen mennesker som har slitt, og forsøker å hjelpe dem til å få et nettverk. For det gir så mye. Og jeg deler villig av mitt eget nettverk for å inkludere flere enn bare meg selv. For jeg elsker å se de blide ansiktene som kommer frem. det gir meg så mye glede i hjertet mitt.
Man kan dele på gleder, og man kan dele på sorger! Ved å være et medmenneske kan man gi både seg selv og andre en bedre livskvalitet. Jeg er glad hvis jeg kan være et medmenneske for andre. For der finnes mange gode mennesker der ute som trenger en venn!
Livet ble så mye enklere i det øyeblikket jeg klarte å akseptere. Når jeg endelig klarte å innse at slik har livet vært, slik er livet nå, og slik kan livet mitt bli. Istedenfor å kjempe imot med nebb og klør. For det krever enorme mengder med energi når man kjemper mot noe man aldri kan vinner over. For livet ble slik som det ble. Om jeg liker det eller ikke. Jeg er som jeg er. Jeg har det utseendet som jeg har. Min kropp er den kroppen som bærer meg gjennom dette livet. Hvorfor skal jeg bruke energi på å mislike den? Jeg er jo tross alt veldig heldig som er her.
Jeg er endelig kommet til den erkjennelsen at jeg er bare slik som jeg er. Og jeg skal jobbe med meg selv, og ikke mot meg selv. Da ble jeg mye roligere inni meg. For jeg slapp å krige så veldig hver eneste dag. Men å kunne se på seg selv, og gi seg selv gode ord, det er magisk. Når man endelig mener det man sier til seg selv. Når jeg tar et tak i valken på magen min, og tenker at den er en del av hele meg. Den er ikke bare til bry. Den er et minne om et levd liv. Og den er en del av kroppen min.
Når jeg ser på meg selv i speilet, og ikke står og bannlyser dobbelthaken min. Men rett og slett heller pynter meg litt, sminker meg litt. Tar litt bedre vare på meg selv, og på ansiktet mitt. Istedenfor å regelrett hate det. Det er deilig det. Det er befriende for meg. For jeg har innsett at veldig masse energi har blitt brukt på feil ting. Jeg skal putte masse positiv energi inn i meg selv fremover! Da kommer jeg meg fremover i livet mitt, Og jeg våger så utrolig mye mer enn jeg gjorde før.
Det er deilig å endelig være glad i seg selv. På ordentlig.
Jeg tenker at alle sammen har godt av å ha drømmer. Jeg er blant dem som kan tenke mye, og drømme meg bort. For jeg har så mange ting som jeg drømmer om å få oppleve. Jeg tror det er sunt. Da har man noe å strekke seg etter, og noe som driver oss fremover. Noen drømmer kommer til å forbli drømmer. Men jammen kan noen drømmer gå i oppfyllelse for oss alle sammen. Jeg har stor tro på at livet fører oss til mange gode stunder. Men man må være åpen, og villig til å gjøre nye ting. Da får man nye venner som kan føre deg videre til drømmene dine.
Jeg har mine drømmer. Jeg vil svært gjerne gi ut både bok og cd. Jeg har et brennende ønske om å få formidle mine tanker og følelser. Jeg vet ikke om noe av det kan bli en realitet noen gang. Men jeg tviholder på drømmen. Den kan ingen ta i fra meg. Jeg har ofte trodd at ting var helt umulig, men så åpner det seg plutselig en vei som jeg ikke ante eksisterte. Dermed kan jeg komme meg videre mot drømmene mine. Jeg vet at jeg kommer til å fortsette å jobbe aktivt slik at jeg kanskje oppnår mine drømmer.
Jeg har begynt med musikk igjen. Og jeg er i gang med å skrive. Men jeg aner jo ikke hva som kommer til å skje fremover. Men det gjør meg ivrig og engasjert i noe positivt. Noe som jeg kan jobbe med her hjemme, og som gjør meg godt. Det er virkelig spennende å se hva som kommer til å skje fremover i mitt liv. for jeg nekter å gi meg. Jeg kommer til å bevare denne gnisten jeg har inni meg. For jeg vet at det kommer nye sjanser etter hvert. Jeg må bare la kropp og sjel få nok tid til å hente seg inn best mulig.
I dag er det 10 dager til jeg skal opptre her i Mandal! Jeg er i full gang med å øve inn de sangene som jeg skal fremføre. Dette er veldig spennende, og jeg gleder meg veldig til å opptre igjen! Men jeg er veldig spent, og det er kommet en del sommerfugler i magen min. Jeg øver nå veldig mye i en periode for å bli trygg. Jeg trenger at sangene sitter veldig godt, for da slapper jeg veldig av. Da blir fremførelsen veldig mye bedre. Jeg er så utrolig spent på om der kommer noe publikum. Men jeg skal underholde de som kommer uansett antall. Det viktigste er å få formidle at musikk hjelper, og at det er et viktig verktøy for min mentale helse!
Det er ganske utrolig at jeg få være i Elvesalen på Buen! Jeg har faktisk drømt om å ha konsert der, så dette er ganske stort for min del. Jeg kjenner på en glede og stolthet over å endelig være sterk nok til å stå på en scene igjen. Det er så gøy når man kan komme i gang med ting som man vet at man elsker. Jeg har virkelig savnet dette, og er endelig sikker på at dette er riktig for meg å gjøre nå! Jeg har valgt sanger som betyr veldig mye for meg. De har hjulpet meg gjennom mange tunge stunder, og gitt meg et håp om en bedre fremtid.
Det blir nakent og sterkt. Jeg vet at jeg kommer til å røre ved folks følelser. Derfor er jeg veldig bevisst på å holde mine egne følelser under kontroll. Jeg må være rolig og konsentrert. Da kommer det til å fungere veldig fint for meg! Jeg gleder meg så utrolig mye. det er vanskelig å vente på at dagen skal komme. Men jeg håper inderlig at noen kommer!
Da er jeg innmeldt i et nytt treningsstudio som starter opp her i Mandal allerede 1.september. Jeg skal begynne å trene ved Easyfit Mandal på amfiet her i sentrum. Jeg skal kombinere det med utendørstreninger to dager i uken. Ved dette treningsstudioet kan man trene mellom kl 05-23 hver eneste dag hele året. Det passer meg fint å kunne dra dit akkurat når det passer meg. Jeg har planer om å dra ned dit rett etter ungene har gått på skolen. Så får jeg unnagjort en god økt før resten av dagens avtaler trer inn. Jeg trenger litt mer struktur på styrketreningen min, så jeg ser frem til å bli litt strammere i fisken. Jeg gikk på treningsstudio i Egersund før jeg flyttet. Nå er jeg klar for å komme i gang igjen.
Men jeg kan ikke kutte ut de kjekke treningene med Spreg. For det er veldig kjekt å trene sammen med denne gjengen også. Men jeg sliter veldig med kulden på vinterstid. Det var litt for tøft i fjor vinter, og det forsøker jeg å ta lærdom av. Jeg bør trene innendørs på de verste dagene for å unngå indre frost i flere timer. Jeg håper inderlig at dette kan bli en veldig fin kombinasjon for meg. Jeg er veldig giret, og er klar for å komme i gang med gode rutiner. Det er veldig viktig for min egen helse at dette blir bra. Det blir spennende å se hvordan jeg vil trives på dette nye stedet.
Det er tøft å satse på trening her i Mandal. Nye tilbud kommer på rekke og rad. Men dette var økonomisk gunstig for min del, og veldig sentralt. Jeg har stor tro på at jeg vil kunne trives godt med dette. Det er viktig å sette inn gode rutiner med en gang, så jeg kommer nok i gang 1.september!
Det er veldig deilig å se alle de fine reaksjonene som kommer til meg. Dere har overøst meg med komplimenter de siste ukene. Jeg får svært god respons på bildene som jeg har våget å legge ut på sosiale medier. Jeg blir så utrolig glad! Jeg er glad fordi jeg endelig tør å like meg selv! Det er en så utrolig befriende tilværelse! for jeg ser ikke lenger på bildene, og skulle ønske at jeg var veldig annerledes. Jeg tenker faktisk at jeg er fin selv om jeg er litt stor. Og det er et veldig stort skritt for min egen del. Jeg er så utrolig lettet over endelig å kjenne på denne gode følelsen inni meg. Og jeg tror faktisk dere kan se det på bildene. Jeg er endelig så mye tryggere på meg selv!
Jeg tørr ikke å ha åpnet kommentarfelt på bloggen min. Min mentale helse tåler ikke det. slik som verden er i dag, Så vil nett trollene spise meg opp hvis de får muligheten til det. Og nå er jeg endelig inne i en god periode, så den vil jeg ikke ødelegge med å åpne et kommentarfelt. Det sies at dersom bloggen skal vokse, så må man kommunisere med leserne. Det velger jeg å gjøre via Facebook. Det får holde for min del. Jeg ønsker nemlig å beholde gleden som jeg kjenner på inni meg i disse dager. Den skal jeg forsøke å beholde selv om vonde dager kommer.
Jeg vil bare at Dere skal vite at jeg setter hver og en av dere veldig høyt. Det betyr veldig mye for meg at bildene ble godt mottatt. Jeg er ingen modell, men jammen klarte vi å få til bra bilder likevel! Jeg er glad for at jeg kaster meg litt ut på dypt vann i blant!
Det er mange ting som svirrer inni hodet mitt akkurat for tiden. Jeg er nå i en posisjon hvor jeg blir sett på som en ressurs, og det er veldig kjekt. Gjennom vervene mine kommer det stadig forespørsler om deltagelse i ulike råd og utvalg. Veldig viktige verv som det er en stor tillit å bli vurdert til. Men jeg må samtidig ta godt vare på meg selv og egen helse. Det er så vanskelig å vite hva som er riktig for egen del. For jeg brenner for å gjøre en innsats når det kommer til psykisk helse. Det gjelder å finne ut hvor jeg skal sette grensen for min egen del.
Noen ganger blir jeg ganske overrasket over at jeg anses som aktuell. Men jeg har tydeligvis gjort et inntrykk på mennesker, og blitt funnet som en stor ressurs innenfor dette arbeidet. Så hva skal jeg egentlig gjøre? Jeg er blitt flinkere til å si nei. For jeg må jo passe på at helsen og familien kommer aller først. Jeg kjenner at det er vanskeligere enn jeg håpet på. For jeg ønsker så inderlig gjerne å gjøre litt for andre mennesker. Jeg må virkelig tenke meg nøye om fremover, og bli enige om veien videre.
Jeg er svært takknemlig. For jeg tar disse forespørslene som et kompliment. Men jeg må ærlig innrømme at noen ting kommer litt brått på. Så jeg må trekke pusten, og faktisk fungere fint i hverdagen. Det betyr aller mest. Jeg kommer nok frem til hva jeg skal gjøre etter hvert. Men jeg må gi meg selv litt tid. For dette er veldig viktige valg. Jeg er sikker på at jeg kommer frem til riktig beslutning. Noen ganger må bare følelsene få litt tid. Så blir jeg enig med meg selv!
Nå gleder jeg meg veldig! Jeg kan nemlig fortelle Dere at jeg skal ha en musikkstund under Folkehelseuken her i Mandal! Jeg skal opptre i Elvesalen torsdag 31.august. Selve kvelden starter kl 19,45. Men jeg kommer ikke på scenen før ca. kl 20.30! Jeg skal fremføre noen av de sangene som har hjulpet meg gjennom disse vanskelige årene. Jeg skal prate litt mellom hver sang. Jeg skal spille piano selv til sangene, så dette blir veldig spennende for meg. Jeg gleder meg til å opptre her i Mandal for aller første gang med sang og musikk. Jeg håper jo at jeg kan drive på med dette mer fremover. det vil bli svært spennende å se om der kommer noen mennesker for å høre på meg!
Nå skal jeg øve som bare det fremover! For dette må sitte i fingrene mine, slik at jeg kan fokusere på sang og formidling. Jeg gleder meg veldig til å få gjøre dette, men jeg kjenner jo noen sommerfugler i magen. For jeg ønsker at de som kommer skal like det, og få en flott stund sammen med meg. Jeg satser på at mitt opplegg faller i smak, og jeg er veldig stolt over at jeg kaster meg selv ut på en scene igjen. Jeg kan ikke ha et liv uten musikken. Det føles riktig å ta fatt på dette nå. Det skjer i mitt eget tempo, og med min kontroll. Det liker jeg. Nå er jeg veldig klar for å få et publikum her i min nye hjemby.
Dette blir veldig spennende fremover. Jeg kommer til å bruke masse tid på å forberede meg mentalt. Det er faktisk ganske viktig for min del. Jeg er sikker på at dette kommer til å bli veldig kjekt dersom alt fungerer slik som jeg håper på! Veldig kjekt dersom noen av Dere har lyst til å komme for å høre på! Da blir jeg veldig glad!
Den siste tiden har jeg tatt mange bilder, og jeg har publisert en del av dem på blogg og sosiale medier. Det er veldig spennende å endelig tørre dette. For jeg er slett ikke vant med å vise meg frem på denne måten. Men jeg ønsker ikke å gjemme meg bort. Jeg må tørre å vise hele meg når jeg har en offentlig blogg. Men det har vært en veldig lang og stor prosess for meg personlig. Jeg er ikke helt komfortabel foran kamera enda, men jeg jobber med å føle meg trygg og naturlig. Ungene flirer litt av mamma som plutselig trenger hjelp til fotografering rett som det er. Men de er flotte gutter, og hjelper mamma.
Jeg ønsker å være meg selv. Jeg er ikke noen andre enn meg og mitt. Jeg har min kropp og mitt utseende. Jeg forsøker å jobbe med egen selvfølelse. Det er ikke noe som fikses i løpet av kort tid. Men jeg er i ferd med å ta tak i slike utfordringer. Rett og slett fordi jeg endelig er trygg nok på meg selv. Jeg ønsker å løfte bloggen min noen hakk, og være aktiv. Jeg vil så gjerne at alle skal se at jeg har det godt inni meg. Og jeg vil vise ungene mine at mamma er stolt over seg selv. Jeg skal ikke skjemmes eller gjemme meg vekk!
Jeg pusher meg selv. Jeg jobber aktivt med dette prosjektet mitt. Jeg er sikker på at det vil hjelpe meg fremover på mange måter. Jeg gleder meg over alle de fine kommentarene som kommer min vei. Det varmer hjertet mitt veldig, og gir meg nytt mot til å satse videre på bloggen min! Det er vanskelig å nå ut til mange, så jeg er veldig glad for hver og en av dere!
Som dere vet, så er det vanskelig for meg i perioder. Og da er det viktig for meg å finne ut hva som er triggere, og hva som hjelper meg videre. Og så må jeg ta noen valg. Hvilke kamper ønsker jeg å ta? Hvilke triggere skal jeg kjempe mot akkurat nå, og er det verd det? Jeg kan ikke kjempe mot alt samtidig. Da henger jeg ikke sammen i min hverdag. Men ved å ta knekken på en og en av triggerne, så blir hverdagen gradvis mye bedre. Og jeg blir sterkere for hver dag som går. Jeg forsøkte i vår å eksponere meg for Egersund. Det gikk med blandet hell. Noen dager gikk fint, andre dager var veldig vanskelige for meg. Og jeg erfarte at jeg ikke var helt klar.
Jeg kommer derfor til å holde litt avstand en stund fremover. Det blir nok noen besøk, men ikke så veldig ofte eller lenge om gangen. For sannheten er at jeg enda ikke er kommet meg helt siden den uken vi hadde i sommer. Det er nok litt vanskelig å forstå, men jeg var helt utslitt etterpå. Det sitter fortsatt i kroppen min, selv om jeg har det ganske fint for tiden. Men jeg trenger en stund med mine trygge rammer og stabilitet nå når høsten setter inn. Jeg trenger å få være her hjemme rett og slett. Jeg kommer til å holde meg her på Sørlandet, for jeg vet at senere i høst så blir det noe mer reising på denne damen. Da må jeg være sterk og klar.
Jeg har god kontakt med familien. Men jeg kommer ikke så mye på besøk i den nærmeste perioden. Noen ganger må man rett og slett finne roen i seg selv her hjemme. Det er det beste for meg akkurat nå, og det vet jeg mine nærmeste forstår. Dessuten så vet de jo hvor jeg bor, og de har lov å komme på besøk!
