Vennskap er veldig viktig. Det er en egen form for kjærlighet. Når man finner kjemi med et annet menneske, og kan prate fritt. Det er en veldig god følelse, og jeg er veldig glad for mine venner. Det har jo tatt sin tid å finne dem, men jeg har vært veldig heldig! Jeg har fått nære og gode vennskap, og det gir meg veldig mye. Men jeg vil jo også være en god venn tilbake. Jeg ønsker også å være der når de trenger det. Jeg er veldig opptatt av at man skal gi omsorg. Men noen ganger blir mine egne utfordringer litt for store, og jeg strekker ikke helt til.
Det er ikke alltid jeg kan være fysisk tilstede. Men jeg kan sende meldinger eller prate i telefonen. Og hjemmet mitt er alltid åpent. Jeg har stor respekt for de som velger å ta meg inn i privatlivet sitt. Det er en veldig stor tillitserklæring, og jeg blir varm om hjertet. Å føle seg inkludert er veldig stort for meg. Jeg har fått erfare at man kan finne nye vennskap i voksen alder. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg savner noen vennskap som jeg hadde tidligere. Livet er en reise, og man vet ikke alltid hvor den ender. Jeg har startet helt på nytt igjen, og det er både godt og vondt.
Jeg håper at jeg er en god venn! Men jeg må jobbe med meg selv. For jeg er jo så inderlig redd for å bli avvist. Det sitter i ryggmargen min. Men jeg gleder meg til å tilbringe tid sammen med mine venninner fremover! Det gir meg masse positiv energi, og jeg har noen jeg kan diskuterer ting sammen med. Det er deilig å kunne rådføre seg med venninner som jeg stoler på! Jeg er glad i hver enkelt av mine venner!
Vi er snart ferdige med 2017. Ett nytt år venter på oss om ikke mange ukene. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å starte på 2018! Jeg har så mange kjekke og spennende ideer til det neste året, og jeg gleder meg veldig til å jobbe mot de målene som jeg har satt meg. Jeg vet allerede at jeg kommer til å bli mer synlig, og jeg forbereder meg mentalt på å takle flere tilbakemeldinger. Jeg må nemlig forberede meg mentalt på veldig mange ting. Jeg skal være komme i et stort, norsk magasin. Det vil bli lest av veldig mange mennesker. Jeg er veldig spent på hva som kommer i kjølvannet av den reportasjen. Jeg er i hvert fall klar for å gjøre mitt beste på min egen måte.
Det er godt å se fremover! Det ligger så mye som vi ikke vet. Vi kommer til å få mange gode opplevelser. Når de vonde periodene kommer, så skal vi tenke tilbake på hva som hjalp oss sist gang. Da vil vi komme oss gjennom dette også. Jeg har mange forventninger til det nye året, og jeg håper inderlig at det blir et godt år for oss. Jeg håper å komme en del videre med mine prosjekter. Jeg vil veldig gjerne kunne se tilbake på året, og vite at det fikk fremover. Da må jeg være innstilt på å ta de stegene som behøves. Jeg vet allerede nå om spennende ting som skal skje, og jeg skal få lov til å drive med formidling!
Jeg er glad i livet mitt! Det har virkelig kommet seg veldig i løpet av dette året her. Jeg håper at fremgangen fortsetter, og at jeg blir enda mer stabil. Jeg har brukt dette året til å bli litt mer kjent med meg selv på godt og vondt. Jeg har en kronisk syk kropp som jeg forsøker å finne ut av. Og den mentale biten jobbes med hver eneste dag. Det har gitt resultater, og jeg føler meg som en annen person i dag. Jeg er i ferd med å finne meg selv, og det er en spennende prosess som fortsetter inn i 2018! Jeg håper at DU blir med på denne reisen!
Jeg vil veldig gjerne være flink pike. Jeg ønsker å få til veldig mye. Det er i utgangspunktet en veldig fin ting. Men det kan også skape et press som er skadelig for meg. For blir jeg egentlig noen gang fornøyd? Klarer jeg å se at det jeg gjør faktisk er mer enn nok? Slik som jeg kjenner meg selv, så vet jeg at det blir vanskelig. For jeg vil alltid videre! Jeg ønsker alltid å oppnå nye mål. Det er en indre drivkraft som konkurrerer heftig med helsen min. Noen ganger slår helsen knock Out på meg, og da faller jeg litt sammen. Men så kommer jeg meg på beina igjen, og fortsetter så godt jeg bare kan.
Jeg liker å ha prosjekter, og det holder meg i aktivitet. Sånn sett er det jo positivt å være aktiv. Jeg holder meg i aktivitet slik at depresjoner ikke skal få slå rot i meg igjen. Men det kan også gå litt vel langt. For jeg merker på meg selv at jeg ikke helt vil gå inn i det som er vanskelig og vondt. Jeg vil så gjerne si meg ferdig med fortiden, og kun tenke fremover. Men det er komplett umulig å få til. Vi har enda en del i ryggsekken som må sorteres. det tar tid, og det gjør vondt. Jeg er sterk, og hjelper til med det som behøves. Men for min egen del så merker jeg at det blir liksom lettere å skyve det litt vekk i noen perioder.
Men så kommer det mot meg som en flodbølge, og jeg må jobbe hardt for ikke å synke. Det er liksom ikke så lett å slippe unna disse traumene. Jeg jobber iherdig, men de fanger meg igjen og igjen. Det er en evig kamp, og jeg blir liksom ikke fornøyd med meg selv. Sannheten er at jeg ikke kan styre alt dette selv om jeg ønsker det. Skadene er for store. Jeg har fått varige men, og jeg må jobbe meg gjennom det resten av livet. Det er snakk om altfor mange år med vonde opplevelser. Kroppen kan bli mindre redd etter hvert, men det sitter likevel i ryggmargen min.
Jeg må innfinne meg med det. Det kommer til å ta lang tid. Og jeg må la meg selv være glad og fornøyd underveis. For jammen har jeg jobbet veldig hardt med dette. Jeg er alltid på jakt etter å nå nye mål. Jeg tror det redder meg fra mye tungsinn. Det gir meg påfyll av energi. Jeg glemmer det vonde litt iblant, og det gjør så godt. Men jeg er ikke sikker på om jeg noen gang blir helt fornøyd!
Jeg har faktisk mye å takke de vonde dagene for. Det høres sikkert veldig merkelig ut. Men det er faktisk sant. Jeg har lært utrolig mye av de vonde dagene. Jeg har funnet krefter inni meg selv som jeg ikke ante eksisterte. Jeg har lært meg selv å kjenne på en beinhard måte. Nå vet jeg hva som virkelig bor inni meg, og jeg vet at jeg kommer oppreist ut av det aller meste! Det er en veldig verdifull erfaring. Det gjør meg faktisk veldig trygg. For jeg føler at jeg har vært gjennom veldig smertefulle opplevelser, og likevel er jeg faktisk her! Det gjør meg ikke til et supermenneske. Men det gir meg en veldig trygg plattform å stå på i fremtiden!
Jeg er stolt over meg selv! Det er ikke få ganger jeg har grått meg i søvn, og tenkt at livet ikke kom til å bli bra. Men jammen meg tok jeg grundig feil på det området! Heldigvis ville livet by på veldig mange kjekke utfordringer til akkurat meg! Jeg er veldig klar over at min kamp ikke er over. Men jeg er mye sterkere nå enn før. Jeg vet at jeg kommer meg gjennom det som måtte skje. Noen ganger vil jeg falle sammen. Men så reiser jeg meg igjen, og går videre. Det er veldig godt å vite. Da blir man ikke så veldig redd. Det blir enklere å våge å leve! Ta de sjansene som kommer min vei. Det har jeg blitt veldig god på, og det fører meg ut i verden! Det er ikke godt å vite hva som kommer, men jeg føler meg sikker på at ting vil ordne seg tilslutt!
Vanskelige tider er altså gode å ha i bagasjen! Da blir gleden så uendelig mye større på de gode dagene. Jeg nyter øyeblikkene på en helt annen måte nå. Det er viktig for meg at vi tillater oss å være glade. Nyte det som kommer mot oss av positive opplevelser. Jeg har lært utrolig mye, og jeg forsøker å bruke det jeg har lært til å hjelpe andre mennesker!
Jeg har tatt tak i eget velvære, og legger ned mer fokus på eget utseende. Jeg gjør ikke det for å skjule at jeg er syk! Jeg lever med kroniske sykdommer, og har smerter hver eneste dag. Jeg lider av revmatiske sykdommer som noen ganger kan få meg rett på sofaen. Jeg har en psykisk diagnose som skaper trøbbel rett som det er. Men er det da galt å fikse seg litt ekstra? Kan man passe på sitt eget utseende, og likevel ikke være et glansbilde? Ser jeg for frisk ut?
Det er faktisk noen mennesker som mener at jeg ikke bør se så “vellykket” ut! Men jeg mener at det blir helt feil! Jeg føler nemlig at det er ekstra viktig for meg å kunne stelle godt med meg selv når jeg faktisk er syk. Det gjør nemlig at jeg føler meg bedre til tross for min helsetilstand! Jeg kommer mest sannsynlig til å alltid være syk. Jeg har etter hvert nesten mistet tellingen på alle diagnoser som har kommet min vei. Men da føler jeg det er ekstra viktig å gjøre det beste jeg kan utav min situasjon. Jeg ønsker ikke at det skal stå skrevet i pannen på meg at jeg er syk.
Jeg vet at noen alltid vil mene annerledes enn meg. Vær så god. Det er helt tillat. Men jeg nekter å la meg bli nedsnakket på denne måten. Det er nemlig ikke galt å stelle seg, og sminke seg! Jeg kjenner på kroppen min hver eneste dag hvordan det er å leve med kroniske smerter og psykiske utfordringer! Er jeg en dårligere talsperson fordi jeg sminker meg, og legger ut bilder av meg selv? Blir jeg da plutselig så veldig vellykket av den grunn? Blir leppestiften en trussel? I så fall så ber jeg om at de som mener det faktisk leser mine innlegg. For jeg er ikke noe glansbilde. Jeg sliter i min hverdag.
Men jeg har valgt min egen vei! Jeg bruker de verktøyene som gir meg mestring og fremgang. Jeg kommer til å ha dager hvor jeg ikke gidder eller ønsker å sminke meg. Det er helt ok. Men jeg skal i hvert fall ikke slutte med det fordi noen mener jeg blir for perfekt!
Noen ganger lurer jeg veldig på om jeg virkelig er meg. For jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg har forandret meg veldig mye, og jeg merker at det tar tid å henge med i svingene. Selv om jeg tar steg for steg. Jeg må liksom gjøre en endring, og så trenger jeg litt tid før hele meg forstår hva som skjer. Jeg må liksom bli helt kjent med meg selv på nytt igjen. Det føles merkelig og rart. Jeg vet at jeg har skrevet om dette før. Men der skjer så mye i livet mitt for tiden, så jeg trenger å skrive litt mer om dette. Jeg er i en utvikling som fører meg videre i livet mitt. Som en voksen kvinne. Som mamma og ektefelle. Jeg er i ferd med å finne en gnist som jeg ikke ante eksisterte inni meg.
Mitt hode sliter med å henge helt med. Men jeg pushes videre av meg selv. Jeg kjenner at det jobbes frem en annen dame samtidig som fortsatt er meg. Utfordringen min blir å få de to tingene til å bli ett. Jeg må liksom komme i kontakt med meg selv på en ny måte, og godta at jeg er annerledes nå. Det trenger ikke være negativt i det hele tatt. Jeg trenger bare litt ekstra tid for å bli skikkelig godt kjent med meg selv igjen. Jeg håper at jeg har bevart det som er positivt, og at det blir et menneske som andre kan like. For jeg ønsker å spre godhet og varme rundt meg. Jeg vil være en god venn. Jeg ønsker å sette familien min aller først. Det er mange ting som skal på plass.
Det hender at jeg skjelver litt. For jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an. Jeg følger magefølelsen min, og tar de stegene som føles riktige. Jeg tenker meg nøye om. Jeg velger ikke så ofte på impuls lenger. Jeg snakker masse med min kjære mann, og vi finner veien sammen. Men jeg jobber veldig mye med egne tanker og ideer. Jeg vil så veldig gjerne få ting til selv, og stå på egne bein. Jeg har en drivkraft inni meg som noen ganger tar pusten fra meg! Jeg forsøker å dempe tempoet litt slik at jeg faktisk henger med selv også.
Jeg er ikke så redd for å by på meg selv. Jeg trenger å dele en del av tankene mine. Det er ikke alltid like enkelt å være meg. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske at ting var lettere. Men da ville ikke resultatet blitt det samme. Jeg er takknemlig og glad for alle de gode tingene som fyller mitt liv nå. Jeg kommer til å henge med så godt jeg bare kan. Det er en spennende reise for meg!
Det er veldig mange mennesker rundt oss som ikke gleder seg til jul! Mange har såre minner fra sin egen barndom, og vil aller helst hoppe over hele høytiden. Andre har opplevd vanskelige ting som gjør julen til en ekstra sårbar tid. Veldig mange har mistet sine kjære gjennom året, og må feire sin første jul uten sin kjære. Det er trist at mange barn opplever misbruk og vold også i høytiden. Men julen kommer mot oss med stormskritt. Hva kan vi gjøre for å hjelpe hverandre gjennom høytiden? Har vi øynene oppe, og virkelig ser hvordan vår venn eller nabo har det?
Vi kan være en venn. Vi kan gjøre noe koselig sammen. Man kan ta et lite besøk, eller invitere vedkommende hjem. Små ting som kan gjøre en stor forskjell. For det handler om å vise omsorg og forståelse. Respektere at man kommer seg gjennom dette på ulike måter. Jeg forstår at noen finner alt dette jule presset veldig vanskelig. Det er liksom en uskreven regel at alle skal like julen! Men slik er det faktisk ikke. Det er ikke alle som finner julefreden. For noen blir faktisk disse dagene ekstra vanskelige å komme seg gjennom. Det viktigste vi kan gjøre, er å vise forståelse og respekt.
Vi kan ikke ta bort alt det som er vondt og vanskelig! Men vi kan hjelpe hverandre. Vi kan være tilstede for et annet menneske. Bry oss litt ekstra om hvordan naboen har det. Prate litt med ungene som er rundt oss. Spre litt godhet og varme i denne kalde årstiden. Det er viktig at vi ikke glemmer det. Vi må ikke bare drukne i julehandel og julemat. Livet er til tider svært vanskelig for veldig mange mennesker. La oss spre litt ekstra godhet!
I løpet av få timer på søndag fikk vi pyntet huset til jul! Jeg husker veldig godt fra år til år hvordan pynten skal være, så det går egentlig veldig kjapt for meg å pynte til jul! Hver ting har sin faste plass, og jeg er like glad hver eneste gang vi er ferdige med det. Jeg er nemlig ikke så veldig glad i å pynte, men akkurat til jul så må jeg også gjøre en innsats for å få julestemning. Vi har fått frem all pynten utenom juletreet. Det har vi tradisjon på at vi pynter rett før julen starter for alvor! Men vi har fått hengt opp lys utenfor, og det er alltid veldig koselig!
Det er veldig viktig for hele familien at vi holder alle tradisjoner ved like! Jeg er derfor ekstra opptatt av å lage det så koselig som mulig i denne adventstiden. Ungene har fått inn egne adventsstaker i sine vinduer, og det liker de veldig godt. Ellers så har jeg fokusert på å pynte litt etter ulike tema. Vi har en egen plass for stallen og alle englene våre. Det er liksom et eget symbol på julen for oss. Det er alltid litt høytidelig å ta frem selve stallen. Det minner meg veldig om hvorfor vi feirer julen!
Nå skal vi bruke de neste ukene på å komme i skikkelig julestemning! Jeg ser frem til en rolig feiring her hjemme i Mandal. Det skal bli deilig når vi endelig kommer frem til selve julen. Jeg håper at de ukene vi har nå i adventstiden blir fylt med koselige minner og opplevelser. Jeg skal i hvert fall i gang med å lage julekaker og julesnop!
Det er ikke så veldig mange ting ikke vil dele med andre. Men bloggen er kun min. Det er ikke aktuelt for meg med noen gjesteinnlegg her på bloggen min. Jeg føler nemlig at min blogg er så personlig. For den er en viktig del av min terapi, og jeg bruker den som min egen stemme. Jeg har tatt mange valg når det kommer til det å ha en blogg. Jeg har satt mange av de reglene selv, og en del sammen med min familie. Det har vært helt nødvendig for å kunne skrive en slik blogg. Jeg ønsker ikke at andre skal bli eksponert så mye her.
Jeg skriver om mammarollen fordi den er en veldig viktig del av meg. Men jeg velger å ikke publisere bilder eller navn på mine barn. Jeg ønsker ikke at der skal florere tusenvis av bilder av dem på internett. Jeg er veldig stolt over ungene mine, men det føles ikke riktig å eksponere dem her på bloggen min. Det var et av de viktigste punktene som vi ble enige om her hjemme. Min kjære mann har vært avbildet her etter samtykke et par ganger. Men stort sett så slipper han å være her. Det er jo greit for ham at jeg skriver blogg, så det føles veldig godt. Men jeg publiserer aldri bilder av ham uten tillatelse.
Det er min personlige blogg. Jeg trenger å ha en slik plattform. Så den er det jeg som bestemmer over. Jeg diskuterer kanskje noen tema med min kjære mann før jeg publiserer. Men ikke så veldig mange. For jeg er voksen, og tar egne valg i forholde til hvor mye jeg vil dele av egne erfaringer. Det er likevel veldig godt å ha en diskusjonspartner dersom jeg føler behov for det. Vi snakker sammen om alt mulig uansett, så bloggen er også et tema iblant. Jeg er veldig glad i bloggen min, og liker å skrive. Så den kommer til å bli med meg videre i min hverdag! Jeg håper at Du også blir med på ferden!
Jeg er utrolig takknemlig for alle Dere som sender meg flotte kommentarer! Jeg mottar også personlige meldinger som varmer hjertet mitt veldig. Det er stort for meg at så mange mennesker gir meg komplimenter i hverdagen min. Jeg har kommet en lang vei, og det er mange ting som har endret seg. Jeg blir nesten sjokkert selv når jeg ser på gamle og nye bilder. Det har vært en lang prosess, men jeg føler meg mye bedre nå. Det er en større glede og trygghet inni meg nå. Jeg har kommet meg gjennom mange utfordringer, og klatret over mange hinder underveis.
Det er rart å se seg selv på bilder for tiden. Det er rett og slett et annet menneske jeg ser på bildene. Det gjør meg stolt og glad. Jeg føler meg friskere enn på lenge, og jeg mener selv at velvære gjør meg godt. Jeg tar mye bedre vare på meg selv, og det har Dere lagt merke til! Det er en ny verden som venter på meg. For jeg ser så annerledes på veldig mange ting. Det er blitt en annen forståelse inni meg. Jeg gir meg selv lov til å kose meg! Det var rett og slett på høy tid å kvitte seg med mange vonde tanker.
Det er utrolig deilig! Jeg gleder meg over de dagene som er bra! Dere skal vite at jeg leser hvert eneste ord som blir skrevet til meg. Jeg forsøker å takke alle sammen, for jeg mener det er riktig å vise min takknemlighet. Å få så mye ros er overveldende på mange måter. Jeg har beina godt plantet på jorden, men samtidig nyter jeg det lit også! For etter så utrolig mange år med hets på grunn av kropp og utseende, så er det herlig å få gode ord!
