Bloggen er en god venn!

Bloggen min hjelper meg gjennom hverdagen. Jeg kan skrive ned mine tanker og følelser. Få satt ord på de tingene som svirrer rundt i hodet mitt. Jeg har altfor mange tanker inni hodet mitt. Jeg er også til tider plaget av tankekjør. Da spinner det inni hodet mitt i en vill fart. Og det blir en salig blanding av godt og vondt. Da hjelper det å skrive. Sortere det som skjer. Sette ting i et visst system. Jeg kan kjenne det på hele kroppen at jeg bør skrive. Det hjelper meg til å vite når jeg bør lage innlegg til bloggen. Det er jo ikke alltid at det er like enkelt å skrive så mange innlegg hver dag.

Jeg får rensket hodet mitt. Det har blitt en veldig god terapi for meg. Jeg føler virkelelig at bloggen har hjulpet meg gjennom mange harde perioder. Jeg håper at mine lesere også kan merke at livet går fremover. Det er til tider lite krefter, og en del tungsinn i denne kroppen. Men bloggen er med på å jage de negative tingene lenger vekk. Det er jeg veldig takknemlig for. Uten bloggen vet jeg ikke hvordan jeg kunne fått kommunisert ut mange av mine tanker. Det gikk jo veldig lenge før jeg klarte å starte med bloggen også. Jeg tenkte nøye over det. 

Bloggen har kommet for å bli! Jeg har ingen planer om å stenge den ned. Men kommentarfeltet forblir stengt. Jeg har ikke sterk nok psyke til å takle alle nett trollene. Det er min måte å beskytte meg selv på. Bloggen skal bygge meg opp, og ikke rive meg i fillebiter. Jeg håper at min blogg kan gi et innblikk på en hverdag med utfordringer. Jeg har mine dager hvor alt er tungt og vanskelig. Da er det veldig stor trøst å ha en stor heiagjeng! Bloggen gir meg mange muligheter, og jeg skal formidle mine tanker i lang tid fremover!

Vi blogges!

Jeg skal få det til!

Det er spennende å jobbe seg frem mot nye mål! Jeg har alltid likt å jobbe for å oppnå resultater. Men nå er det annerledes. For nå forsøker jeg virkelig å lage noe helt eget. Med egen blogg og WeLG Foredrag. Det er veldig viktig for meg å få dette til. Jeg vet at det kommer til å kreve masse tid og energi. Jeg må tenke langsiktig, og ikke forhaste meg. Det er viktig med små skritt mot målet. Jeg har nå jobbet meg frem til flere delmål. Da merker jeg en stor glede. Det er veldig godt å ha noe helt eget. Noe som egentlig bare er mitt. Tenk om jeg virkelig klarer å få dette skikkelig til!

Jeg er i en viktig prosess akkurat nå. Det gjelder å ta de valgene som er riktig for meg akkurat nå. Samtidig må jeg ha en veldig langsiktig plan. Jeg er iblant veldig usikker på egne ferdigheter. Men så hender det igjen og igjen at jeg imponerer meg selv. Hvis jeg bare våger, så oppnår jeg nemlig veldig mye. Det er viktig ta de sjansene som kommer, og velge hvilke mål jeg skal nå aller først! Jeg har bloggen min, og den kommer til å fortsette. Jeg håper at det blir flere lesere etter hvert som jeg blir mer synlig i tiden som kommer.

Det handler ikke om å bli rik! Det handler om å kunne ha sin egen plattform. Få lov til å drive med formidling. Jeg vil så inderlig gjerne få være en kvinne som våger og vinner! Jeg skal nemlig vise meg selv at jeg er god nok akkurat slik som jeg er! Det handler ikke om å imponere en hel  verden. Men om å bidra på min egen måte, og i mitt eget tempo. Jeg er veldig klar over at min helse setter visse begrensinger. Det må jeg bare leve med. Men det skal ikke få lov til stoppe meg! Jeg må bare finne mine egne veier, og bruke litt lenger tid.

Jeg føler meg ganske sikker på at det kommer til å ende godt! Jeg har pågangsmot, og en stor heiagjeng. Jeg våger å være synlig, og ta litt plass i det offentlige rommet! Da vil jeg få muligheter etter hvert. Jeg ser virkelig frem til 2018! Det skal bli et spennende år for meg, bloggen og WeLG Foredrag!

Vi blogges!

De uventede klemmene er de beste!

Noen ganger skjer der ting som jeg ikke forventer. Det skjedde i helgen. Jeg fikk en varm klem fra et menneske som jeg ikke forventet det fra. Det var veldig godt og sterkt. Jeg ble lettet og glad. Jeg fikk en følelse av en omtenksomhet og varme som jeg ikke nødvendigvis kunne regne med å få. Jeg blir veldig glad når jeg opplever slike ting. For jeg tar ikke noen ting for gitt. Det har skjedd så mange ting i livet mitt. Det har resultert i at noen har vendt ryggen til meg, og det aksepterer jeg. Men jeg kan ikke unngå å merke at det gjør vondt. Iskalde blikk er ikke kjekke å få. 

Men når man får en varm og god klem, ja da blir jeg veldig takknemlig og glad! Det gjør meg glad å se at andre personer vil gi meg den varmen. Det er veldig vanskelig å takle at det vonde iblant. Så da er det ekstra godt når man blir overrasket på en positiv måte. Denne klemmen som jeg fikk i helgen, var en slik opplevelse. Jeg forventet det ikke, og det ble en fin opplevelse for meg personlig. Det er mange følelser i sving hos meg. Men de gode tankene og følelsene fikk en fremgang der og da. Jeg vet at det ikke er en selvfølge å bli vist varme og respekt.

Gi en klem til noen som trenger det! Det kan godt hende at du faktisk hjelper dette mennesket mer enn du tror. Når man har mange utfordringer i livet, så betyr omtanke veldig mye. Det er ikke alle som liker klemmer, så ikke bare kast det over dette mennesket! Men hvis du kjenner at det er riktig for dere begge, så ikke nøl! Jeg tror at vi mennesker kan hjelpe hverandre mye i hverdagen dersom vi ser hverandre. En hjelpende hånd kan gjøre en forskjell for et menneske som trenger det!

Vi blogges!

Jeg tar en dag om gangen!

Jeg kjenner at jeg er ganske sliten for tiden. Det er veldig mye som har skjedd de siste månedene. Jeg har opplevd veldig mye som er spennende og kjekt. Jeg har møtt veldig mange nye mennesker, og fått nye vennskap. Det er utrolig gledelig for meg å oppleve. Men det har også kostet meg krefter. Jeg merker at kroppen min trenger en rolig julefeiring sammen med de som jeg er glad i. Det skal jeg få. Jeg er veldig heldig. Jeg har derfor tatt noen grep, og tar en dag om gangen. Jeg har fortsatt noen avtaler, men har roet ned tempoet betraktelig. Det var helt nødvendig for meg akkurat nå.

Jeg er veldig glad i livet mitt! Selv om det til tider er veldig krevende å stå i det, så har jeg likevel en veldig positiv utvikling. Jeg er også i gang med å jobbe frem mine egne prosjekter. Det gjør meg spent og glad! Jeg utfordrer meg selv slik at det oppstår ny mestring. Jeg er veldig takknemlig for den erfaringen livet gir meg. Det er nemlig slik at jeg skal bruke den til noe fornuftig og viktig. Jeg graver meg ikke ned i gammel dritt. Men jeg bruker mine erfaringer til å hjelpe andre mennesker som trenger det. Det er en viktig oppgave som hjertet mitt elsker.

En dag om gangen holder i massevis! Det er viktig å kunne ta en ting om gangen. Være tilstede i øyeblikket, og nyte det som er positivt i livet. Jeg har lært meg dette på den harde måten. Gledene blir så uendelig mye større enn før! Når man har erfart mange vonde ting i livet, så betyr glede så utrolig mye mer. Jeg jobber meg fremover med små skritt. Det er viktig å ikke ta alt litt for kjapt. Jeg skal skynde meg langsomt. 

Vi blogges!

Jeg ble helt utslitt!

Vi dro på en liten dagstur til Egersund i går. Rett og slett for at minstemann skulle få gå i julebyen, og vi ville levere julegaver. Vi har tenkt oss en tur til Egersund på lille julaften, men dersom været blir skikkelig dårlig så orker vi ikke det. Så dermed var det greit å få levert og hentet det vi trenger. Vi hadde en veldig fin dag sammen med min familie. Vi fikk kommet oss gjennom julebyen og sentrum på en ok måte. Det ble handlet masse godsaker, og julen kan bare komme! Det er kjekt å se gleden hos de små når det kommer til julen!

Vi dro hjem til mine foreldre etterpå, og spiste der før vi dro hjemover igjen. Jeg presser meg selv veldig når jeg besøker Egersund, og det fikk jeg virkelig kjenne på veien hjemover. Jeg begynte å verke noe veldig i armer og føtter. Det er typisk når adrenalin skal ut av kroppen min. Jeg fikk tatt smertestillende i bilen, og så sovnet jeg et lite kvarter. Jeg var fullstendig utslitt i hele går kveld. Det var vanskelig å finne energi til å lage taco. Men vi fikk kost oss sammen her hjemme. Jeg havnet på sofaen resten av kvelden.

Jeg sov som en stein om natten. Kropp og sjel var helt ferdig. Det var veldig vanskelig å komme seg opp av senga. Men det måtte jo til. Nok en gang har en Egersund tur virkelig gitt kroppen min skikkelig juling. Men jeg trøster meg med at selve besøket gikk fint, og jeg fikk mange klemmer. Det er også ganske gøy for meg å merke at folk nesten ikke kjenner meg igjen! Jeg har tydeligvis forandret meg veldig mye! Jeg fikk veldig masse ros og gode ord. Det gjør meg glad i hjertet mitt!

Vi blogges!

Gleder meg til å holde foredrag!

Nå er jeg i full gang med å planlegge foredrag som jeg skal ha på Mental Helse Vest Agder sin fagdag om kort tid. Jeg skal få lov til å prate om Post Traumatisk Vekst! Det er et spennende tema som jeg har mange tanker om. Jeg har jo en del erfaring på dette området selv, og jeg gleder meg til å dele det med en fin gjeng! Jeg er alltid ganske spent før jeg holder foredrag, men jeg gleder meg aller mest. Det er veldig viktig tema, og det er mange ting som blir viktige for meg å ta med. Men jeg skal holde det enkelt og forståelig. Jeg er ikke noe stor fan av masse fremmedord!

Det er utrolig spennende å jobbe med foredrag! Det er noe som jeg virkelig brenner for, og det gir meg en mulighet til å formidle mitt budskap. Jeg trenger jo også å få trent på dette, da jeg virkelig drømmer om å kunne ha det som levebrød på lang sikt. Jeg lærer mer og mer for hver eneste gang. Jeg har vært veldig heldig til nå, og fått flotte tilbakemeldinger. Det er jeg evig takknemlig for, og det gir meg selvtillit til å satse på dette! Jeg er veldig glad for at det føles så riktig for meg å holde på med dette. Jeg merker at det er en hjertesak.

Nå gjelder det å finne frem de bildene som jeg vil bruke, og så må jeg ha noen få stikkord. Ellers så skal jeg snakke fra hjertet mitt. Det pleier å fungere veldig fint. Jeg gleder meg til å holde foredrag for Mental Helse Vest Agder sine medlemmer. Når fagdagen er overstått skal vi kose oss med julebord om kvelden! Det blir kjekt!

Vi blogges!

Jeg må ofte legge meg selv til lading!

Det er ganske utfordrende å ha kroniske sykdommer. Hver eneste dag må jeg ta hensyn til mine smerter og min utmattelse. Jeg blir nemlig veldig sliten etter kort tid. Jeg kan jobbe veldig bra, men så er det plutselig veldig tomt for krefter. Da må jeg legge meg selv til lading på sofaen i stuen. Jeg sover som regel ikke på dagtid, men jeg må strekke ut kroppen min ganske mange ganger i løpet av en dag. Det er faktisk veldig viktig at jeg gir meg selv noen minutter innimellom avtalene. Jeg kan ligge på sofaen og jobbe. Det hender at jeg leser eposter eller skriver blogg. Men jeg lytter aller mest på musikk, og roer ned hodet mitt. Jeg forsøker å senke farten på den indre motoren som alltid jobber!

Jeg har revmatiske lidelser. Da blir man fortere sliten. Det har tatt meg ganske lang tid å innfinne meg med situasjonen. Jeg er fortsatt ganske trist fordi det er blitt slik. Men jeg skal ta godt vare på meg selv fremover. Da må jeg ta noen hvilepauser på sofaen i løpet av dagen. Noen ganger er det umulig å ikke bli sur og frustrert over dette. Jeg blir liksom ganske rasende på min egen helse iblant. Det hjelper absolutt ingenting. Det er bare dumt, og bortkastet energi! Jeg vil veldig gjerne klare mest mulig, og være en veldig driftig dame. Det går ikke.

Jeg trenger påfyll av energi oftere enn andre. Men jeg er jo fortsatt frisk nok til å gjøre litt. Det er min trøst når tungsinnet kommer over meg. Jeg er som regel smilende og blid. Det som er vanskelig gjemmes hjemme. Men jeg innrømmer glatt at det noen dager er rimelig dritt å være syk. Jeg skulle svært gjerne vært helt frisk og rask. Men livet har tæret på meg. Det har satt sine spor. Belastningen har vært altfor stor. Slik er livet. Jeg skal forsøke å gjøre det beste jeg kan likevel!

Vi blogges! 

Jeg tar min del av ansvaret!

Jeg har gått gjennom store deler av livet mitt i mine terapi timer de siste årene. Jeg har fått hjelp til å sortere alt som har skjedd, og jeg jobber meg gjennom hvert eneste traume. Det er en vanskelig prosess, og det tar veldig lang tid. Men det er helt nødvendig å komme til kjernen av mine utfordringer. Det er veldig lettvint å legge all skyld over på andre personer eller omstendigheter. Men jeg har valgt å ta min del av ansvaret. Jeg vet at det er blitt gjort valg som ikke var bra. Det må jeg leve med, og det kan til tider være veldig vanskelig og sårt. Men for meg er det viktig å rydde skikkelig opp i det som var galt, og finne en ny vei videre. Heldigvis er jeg veldig godt i gang med den prosessen nå.

Men det har kostet meg mange år og mange tårer. Det har vært veldig mye fortvilelse underveis. Jeg er likevel veldig klar på at min del av ansvaret skal tas! Jeg kan ikke komme bort fra at det har gått en del skeis i livet mitt. Det blir helt feil å tro at jeg ikke har gjort noen feil selv også underveis. Men jeg skiller mellom det ansvaret som er mitt, og det som er påført oss av andre omstendigheter. Jeg skal ta den delen som er min, men plassere resten på riktig plass. Det har vært en stor prosess. Jeg har kjent på veldig mange følelser underveis. Det har virkelig tæret på meg. Jeg bærer på en stor sorg som ingen kan ta fra meg. Altfor mange år har blitt ødelagt underveis.

Livet er full av lekser å lære! Jeg har fått kjenne på den vonde siden av livet, men har kommet meg velberget gjennom det. Jeg har store arr på sjel og kropp. Men jeg er fortsatt her, og jeg kan gjøre mye bra! Det har ikke fått knekke meg helt. Jeg skal aldri tenke at dette klarer jeg ikke. For etter å ha kommet meg gjennom en slik krise i livet, så tror jeg at det meste kommer til å gå bra. Jeg vet at jeg er veldig sterk! Jeg kan kjempe når det virkelig behøves. Selv om jeg angrer på veldig mange valg, så har jeg likevel tatt noen veldig gode valg også. Det gjør meg faktisk veldig stolt!

Vi blogges!

Jeg har en god følelse!

Jeg har mange mål som jeg jobber for å oppnå. Jeg vet at noen av dem kommer til å bli krevende. Men det er jo litt av  spenningen med livet. For man må noen ganger gå noen ekstra runder før man kommer dit man vil. Jeg vet med sikkerhet at det vil ta meg en stund. For jeg har ikke helse til å holde et veldig høyt tempo. Da er det best å skynde seg langsomt. Men jeg har en veldig god følelse! Jeg føler meg trygg på at det går riktig vei. Jeg forsøker å finne en vei som er god å gå. Det er krevende, men jeg vet at det vil lønne seg tilslutt for meg også.

Jeg forsøker å skaffe meg mer kunnskap. Jeg deltar på webinar som flinke folk holder på sosiale medier. Det er en fin måte å lære masse nytt på, og det koster meg ingenting økonomisk! Jeg trenger mer kunnskap om markedsføring, og formidling. Det er veldig kjekt å kunne lære det her hjemme. Jeg kan til og med ligge på sofaen samtidig dersom kroppen min streiker! Jeg har lært en del om video, men har ikke kommet skikkelig i gang med jevnlige oppdateringer. Det er rett og slett litt mangel på energi som har holdt meg tilbake! Men det er absolutt noe som jeg skal jobbe videre med!

Jeg håper å kunne ta noen flere nettbaserte kurs etter hvert. Men alt koster, så det må jeg spare opp til først! Jeg er veldig klar for å oppnå nye resultater, og da er det viktig å tilegne seg den kunnskapen som behøves. Jeg har jo en grunn utdanning som handler om salg og service. Jeg kan derfor en del om salg, og bruker den kunnskapen for å selge meg selv inn som foredragsholder. Men jeg trenger mer kunnskap, og må oppdatere meg på de mulighetene som finnes innenfor sosiale medier. Jeg ønsker å nå veldig mange samtidig som lommeboken er ganske slunken. Da er det viktig å være smart!

Det er spennende for meg! Jeg elsker å ha slike prosjekter. Det gir meg energi, og jeg merker at det hjelper på min selvtillit. Det er nemlig veldig viktig for meg å kunne bidra i samfunnet. Jeg er jo så mye mer enn en pasient. Jeg håper at Dere heier meg videre, og hjelper meg på veien!

Vi blogges!

Ta meg som jeg er!

Jeg er meg selv på godt og vondt. Det er mulig å være glad i meg, og det er også en mulighet å mislike meg. Jeg kan aldri klare å gjøre alle fornøyde til enhver tid. Slik er det for oss alle sammen. Vi har plusser og minuser. Men jeg håper jo at jeg er en ok person. Det er jo slik at mange ting har endret seg i mitt liv de siste årene. Jeg har tatt viktige og vanskelige valg. Men det har ført meg og familien min på riktig spor. Vi har kommet oss gjennom mange ting, og er i ferd med å få et godt fundament her i Mandal. Men jeg kan ikke nekte for at disse årene har satt sine spor i meg. Jeg har fått erfare mange oppturer og nedturer underveis. Jeg takler veldig mye etter hvert, men har noen ting som hemmer meg i min hverdag. 

Jeg kan ikke late som om at alt er fint. Selvfølgelig har jeg dager og stunder som virker helt håpløse. Når traumene herjer med meg, og jeg reagerer sterkt på ting som andre ikke skjønner. Da er jeg ikke særlig høy i hatten, Det er veldig tøft å leve med. Men dere får ta meg som jeg er. Det er helt frivillig å følge meg, og jeg er veldig glad for at så mange velger å henge med meg på sosiale medier! Jeg er et følelsesmenneske, og det bærer bloggen preg av. Dere får følge meg i min hverdag, og kjenne på mine tanker og følelser. Jeg er syk, men likevel såpass frisk at jeg kan gjøre dette på en riktig måte. Jeg deler ikke alt, og jeg har mine egne grenser.

Jeg er meg selv, men er likevel i endring! Det er spennende å se hvor dette ender. Jeg har en veldig god følelse, og tror at det vil løse seg for meg etter hvert. Jeg har et håp om å kunne bidra litt på min egen måte, og jeg skal jobbe meg sterkere! Jeg trenger fortsatt å bli sterkere i kropp og sinn. Det må bygges et enda sterkere fundament. Jeg kan nemlig enda bli ganske skjelven i beina dersom det blir for mye. Jeg må bare prøve og feile!