Her i Mandal har vi skikkelig inne vær i dag. Det høljer ned, og man blir klissvåt bare man løper ett ærend. Det er en skikkelig god dag å kose seg innendørs med pledd og strikketøy! Jeg forsøker å gjøre det beste ut av dagen likevel, men det ble lite søvn i natt så jeg er ganske sliten. Da er det godt å ha få planer i dag!
Jeg koser meg derfor i dag med skriving, strikketøy og musikk. En kose dag for kropp og sjel gjør godt innimellom alt det travle som skjer. Jeg er i gang med ny Skappel genser på pinnene, og de er gode og varme på sene sommerkvelder! Jeg har strikket en del av de genserne, de går raskt og er enkle nok for meg å få til.
Hva gjør du for å slappe av på slike dager? Jeg håper du kan ta deg tid til litt ro og fred innimellom alle ting som skjer rundt deg! Jeg gjør litt av hvert, og husarbeidet blir også tatt innimellom! Nå skal flate ut under pleddet, og nyte musikken litt! Det har jeg fortjent etter en søvnløs natt!
Tenk at det allerede har gått 3 måneder siden jeg startet opp bloggen min! Det har gått så sinnsykt fort! Dagene har flydd av sted. Noen av dem har vært kjempe tunge, andre lyse og lette. Jeg har beskrevet livet mitt på godt og vondt. Det kommer jeg til å fortsette med her på bloggen min! Det har vært oppturer og nedturer. Gode reaksjoner, og selvfølgelig også litt negative reaksjoner!
Jeg hadde ikke sett for meg at det skulle bli så mange lesere såpass kjapt. Men nå har jeg passert 36 000 sidevisninger siden jeg startet opp. Jeg er kjempefornøyd, men satser på enda flere! Veldig kjekt hvis dere derfor tipser andre om bloggen, og deler mine innlegg! Jeg er veldig takknemlig for at dere er så trofaste lesere av bloggen min!
Nå går vi mot sommer, og det skal bli så deilig med skolefri snart! Satser på at sommeren blir fylt opp med masse gode dager for oss alle sammen! Bloggen blir med gjennom ferien, selv om det kanskje blir litt færre innlegg per dag innimellom! For jeg har tenkt å nyte sommeren sammen med familien min! Det blir en del jobbing i juli før bryllupet, men så roer det seg ned!
Takk for at du er med på min reise! Takk for at du leser og deler! Da når jeg ut med mine budskap til flere og flere! Takk for at dere tåler dype emner på bloggen! Det vil bli en blanding av alvor og vanlige innlegg fremover! Dere er velkomne med videre på denne reisen! Ha en flott mandag!
Da har jeg faktisk brutt enda en barriere i livet mitt! Jeg har nettopp gjennomført min aller første joggetur helt alene uten treneren min i Furulunden! Det var veldig annerledes å løpe helt alene. Men med musikk på ørene, var jeg klar til å endelig forsøke helt alene. Uten noen som pushet meg utenom meg selv.
Det gikk egentlig overraskende bra! Først gikk jeg 1 km i rask gange for god oppvarming. Deretter jogget jeg 2 km uten stopp! Så gikk jeg 1 km til slutt! Jeg kjenner en god følelse i kropp og sjel, og merket den gode følelsen som kommer når man løper! Jeg ble nok litt vel ivrig, så jeg løp en god del raskere per km enn jeg har gjort før. Dermed ble det gåing siste km før mål. Men jeg er stolt og glad for å ha gjennomført min første joggetur alene!
Jeg får en veldig deilig mestringsfølelse av løpingen! Musikken var god drahjelp, og Admiral P funker som en drøm på joggetur! Nå er jeg skikkelig fornøyd med meg selv, og klar for en fin søndagskveld med prinsene mine!
Ord kan gjøre mye med ett menneske. Ord setter i gang følelser, og kan sette seg fast i minnet. Ord kan være svært positive, og gjøre dagen kjempegod og trivelig. Ord kan gi varme og trøst til noen som trenger det. Ordene vi velger å bruke gjør noe med oss. Noen ganger klarer jeg å finne de riktige ordene, og man føler seg forstått. Andre dager klarer man ikke å få frem det man egentlig ønsker å få sagt.
Kommunikasjon har ikke alltid vært så enkelt for meg. Jeg har vært utadvendt og smilende i alle år. Men inni meg har det alltid vært mange ord som egentlig ville ut. Ord som jeg aldri turte å si høyt. Jeg har vært redd for å ikke bli tatt på alvor. Redd for å ikke bli hørt. Redd for at jeg skulle miste meg selv litt hvis jeg pratet om de vondeste tingene høyt. Jeg har gjemt meg bak en maske, og gjort alt jeg kunne for at andre skulle se at jeg mestret livet.
Til slutt gikk det ikke lenger. Ordene måtte få komme ut. Jeg hadde, og har, behov for å frigjøre ordene. Da er det godt å skrive. Godt å kunne få ut de ordene som jeg ikke turte si høyt! Sannheten svir fortsatt hos meg, men jeg har det likevel mye bedre nå. Jeg føler en stor lettelse, og jeg synes ikke det er så tungt lenger. Noen dager er fortsatt veldig mørke, men jeg er ved godt mot. Jeg vet at jeg fremover skal gjøre en jobb for å bearbeide minnene fra livet mitt! Samtidig skal jeg forsøke å gi meg selv positive opplevelser og minner som hjelper meg å glemme det vonde!
God søndag alle sammen! Håper dere har det fint, og nyter siste dagen i helgen! Her har jeg hatt en natt med masse tøffe drømmer , og føler meg stiv og utslitt når jeg står opp! Selv om jeg har sovet nok timer egentlig! Men slik blir det ofte når jeg har skrevet om såre minner bloggen min!
Innlegget jeg skrev i går kveld var vanskelig å skrive og dele! Jeg var helt sikker på at jeg ville dele det på et tidspunkt, med det gjorde likevel vondt da jeg skrev og publiserte det! Det er fordi følelsene mine fortsatt er såre! Selv etter så mange år kan jeg enda kjenne på hvordan følelsene rev og slet i meg den kvelden i soveposen!
Og jeg spiser ikke lakris! Jeg blir kvalm og uvel bare tanken på lakris! Sånn er det bare! Jeg takker for kommentarer jeg får på Facebook ! Takk for at dere velger å lese og dele! Det setter jeg stor pris på!
Nå skal jeg kose meg sammen med min kjære! For helgen er snart slutt, og det er klart for siste innspurt på skolen!
Da jeg gikk i korps som liten dro vi på turer om sommeren. Det var ikke alltid like greit for meg. Jeg lengter masse hjem, og slet med å passe inn i gjengen. En tur gikk til Bergen. Vi sov i store klasserom. Vi var delt inn i grupper, og noen foreldre var gruppeledere. De voksne damene var strenge, og hadde klare regler. Leggetider var de strenge på, og jeg mislikte det veldig. De lovet oss at hvis vi la oss fint alle kveldene, så skulle vi få være lengre oppe siste kvelden. Jeg godtok det, og gledet meg til siste kvelden.
Kvelden kom, og vi hadde masse aktiviteter utenfor. Vi koste oss, og gledet oss til å være sent oppe. Men bare en halvtime senere enn vanligble vi tatt med inn på sovesalen, og fikk klar beskjed om å legge oss. Da sprakk jeg fullstendig. Jeg ble så sint, og tårene rant! To av damene ble strenge, og skulle få meg i seng. Vi kranglet ganske heftig. Til sluttsa den ene damen : ” Gi henne noe å spise, så tier hun sikkert!” De slengte til meg en pose lakrisgodteri, og kommanderte meg i seng.
Da jeg lå i soveposen, gråtende og tyggende på lakris, hørte jeg damene diskutere: “Der ser du, hun er tydeligvis vant med å spise mye, hun er jo så tykk. Litt snop så får vi fred”! Jeg husker at jeg krøllet meg sammen i soveposen, stappet munnen full av lakris. Jeg spiste og gråt til jeg sovnet. Fullstendig klar over at jeg var den jenta som tydeligvis spiste altfor mye….
Så til deg som er voksenledere på tur eller andre aktiviteter, husk at små barn har ører!
Mange av dere har lurt på hvordan jeg får tid til å skrive så mange innlegg her på bloggen min hver dag! Sannheten er at noen dager skriver jeg mye, mens andre dager svært lite! I perioder skriver jeg masse om kveldene i ro og fred! Ordene kommer av seg selv på en måte, og så arkiverer jeg innleggene og poster dem senere ! Andre dager finner jeg ikke ordene! Sånn er det, det går opp og ned!
Det som er veldig viktig for meg, er å notere ned ideene som dukker opp i hodet mitt! Jeg kan skrive innlegg på mobilen på en parkeringsplass , eller på et venterom! Det gjelder å få det skrevet mens jeg husker det! Det er ofte setningene dukker opp plutselig, og da noterer jeg det med en gang!
For meg hjelper det å skrive! Jeg har fått en mulighet til å kommunisere ut det jeg bærer på! Jeg er glad for at jeg tørr å være ærlig! Det koster å være tøff, men det er min vei videre i livet! Det blir spennende fremover! Håper du blir med videre på reisen min!
Jeg våger å være meg selv på godt og vondt! Livet mitt skal være ekte!
God lørdag alle sammen! Her har vi sovet lenge , og stresser så lite som mulig! Deilig å kunne ta der helt med ro innimellom , og ikke stresse seg tidlig opp! Jeg skal på jobb om noen timer, så her lades batteriene opp!
I går tok jeg og min kjære oss en kjøretur til Lyngdal for å ta helgehandel ! Koselig å ta en liten tur utav det! Vi laget oss taco, og koste oss hjemme i går kveld! Deilig å slappe av på sofaen fredag kveld!
Håper dere har en fin lørdag! Kos dere sammen med familie og venner! Vi prates etterhvert!
I dag har jeg en god dag. Jeg er glad og fornøyd med meg selv! Jeg har overgått meg selv i dag rent fysisk, og det er så utrolig deilig følelse! Jeg trengte den løpeturen i dag, og det gikk veldig greit! Jeg er sta som et esel, og gir meg ikke før jeg nesten faller. Men i dag hadde jeg kontrollen på puls og kropp. Løpingen gikk i jevnt tempo, og jeg kunne faktisk sikkert klart enda lengre! Men vi tar steg for steg, og nyter mestringsfølelsen underveis!
Å mestre gir meg påfyll av sårt tiltrengt selvtillit! Selvtilliten er viktig for å klare sette fokus på selvrespekten! Selvrespekten hjelper meg til å ta tak i vanskelig ting, og gi meg selv sjanse til å se at jeg er verdifull! Jeg skal få oppleve gode ting i livet mitt, og jeg skal ikke ydmykes mer! Det er viktig for meg. Jeg må hele tiden minne meg selv på at jeg faktisk er viktig! Mye i hjemmet avhenger av meg, og det er viktig at jeg er i stand til å stå i stormene som stadig dukker opp.
Jevnt og trutt gjennom hele livet, både som barn og voksen, har jeg latt meg selv bli ydmyket gang på gang. I mitt hode var verken jeg eller min kropp noe verdt! Det er det slutt på! Jeg jobber hardt og målrettet imot slik behandling av andre mennesker! Det er viktig å føle seg verdsatt, og akseptert! Å bli møtt med respekt er faktisk noe av det viktigste i livet mitt. At man blir møtt med respekt og tillit. Det setter jeg veldig høyt, og er evig takknemlig for alle der ute som støtter meg og heier på meg!
Det går opp og ned her i livet. Men denne dagen er god, og den skal nytes! Jeg gir meg selv ett klapp på skulderen og er stolt over meg selv og mine resultater! Det handler ikke “bare” om å løpe 4 km. Det handler om å pushe seg selv gjennom grenser, og faktisk se at JEG kan! Det handler om å riste av seg gammen grums som har holdt meg nede i årevis! Jeg har en god følelse i kropp og sjel her jeg sitter, og den skal jeg ta vare på!
Akkurat nå sitter jeg i bilen min svett og glad! I dag var dagen for ny rekord! Jeg har i dag løpt 4 km uten stopp på 38 minutter!!!! Tårene triller av glede, stolthet og mestring! Hodet er tømt for tunge tanker, og jeg er så utrolig glad!
Glad for at jeg tørr å pushe meg! Glad for at jeg våger å kaste meg ut i nye situasjoner! Lettet over å oppleve at jeg faktisk mestrer å løpe! Jeg klarer det faktisk! Jeg er så utrolig stolt!
Akkurat nå driter jeg fullstendig i janteloven! Jeg reiser meg gang på gang! Jeg skal nyte denne følelsen, og ta helg med veldig god samvittighet! Hurra!!!
