Det er så deilig at vi endelig har kommet oss inn i juni måned! Skolen er straks ferdig, og sommerferien ligger og venter på oss! Vi kan senke skuldrene, og ikke ha så stram agenda hver eneste dag! All struktur kan ikke vi kaste bort, men det er i hvert fall mye roligere og avslappende med ferie! Det er godt å tenke på for store og små!
Nå er vi også kommet dit hen at de fleste møter og avtaler tar en liten pause. Det kjenner jeg skal gjøre godt. Jeg er sliten etter en hard vår, med masse bearbeidelser og reaksjoner! Nå er det på tide med andre sysler! Jeg skal jobbe en del i sommer, men utenom det skal jeg forsøke å virkelig nyte sommeren!
Snart blir det bryllup, og vi skal feire kjærligheten! Ringene er kommet i hus, og det var skikkelig rart å prøve de på! Sommerfuglene begynte virkelig å leve i magen min! Godt å kjenne at forventningene og gleden er i ferd med å komme skikkelig tilbake! Dette blir en flott sommer!
Dere som følger med min blogg, har sikkert forstått at jeg har båret på mange vonde opplevelser hele livet mitt. Mange av dem har jeg aldri pratet om med andre enn terapeuter. Jeg har ikke orket å prate om det, for jeg har ikke visst hvordan jeg skulle begynne. Jeg mistet tidlig troen på at voksne ville forstå meg akkurat som jeg var, og valgte derfor å gjemme på det på innsiden helt alene. Jeg har sagt jeg ble mobbet, men ikke gått i detaljer. Jeg fortalte litt til de nærmeste, og de forsøkte å ta det med skolen. Men det ble aldri noen endringer, og da sluttet jeg å fortelle.
Man skulle nok kanskje tro at det ville føles tungt for meg å dele dette med alle. Men for meg er det en befrielse å endelig få fortelle hvordan det har vært. Det har vært vanskelig å holde inni seg, og til slutt måtte jeg bare komme i gang med en viktig prosess. Jeg begynte å jobbe med dette fordi jeg trengte hjelp til å takle smertefulle opplevelser som voksen. På den måten ble jeg nødt til å gå tilbake i tid for å finne ut hvorfor jeg lot slike ting skje med meg selv. Det har vært befriende å la terapeuter hjelpe meg med å sortere følelser, og finne de rette beskrivelsene på hva som egentlig har foregått, både som barn og voksen. Brikkene i puslespillet er i ferd med å finne hverandre, og jeg ser klart hvorfor ting ble som de ble!
Livet mitt har inneholdt masse forskjellig. Mesteparten velger jeg å holde privat. Jeg er glad for at jeg får støtte og omsorg av mine nærmeste under denne prosessen. Det er faktisk slik at skuldrene mine synker bittelite mer ned for hver episode jeg har fortalt til dere. Det har vært ganske skummelt til tider, og man regner jo med reaksjoner fra familie og bekjente! Jeg har forståelse for at det kan være svært vanskelig å fordøye. Men dere skal vite at dette er ett viktig steg videre for meg!
Jeg har brukt nok år av livet mitt med å holde vanskelig ting inni meg, og ikke klare leve livet mitt slik jeg ønsker det! Derfor har jeg virkelig kommet i gang med å rydde opp, og legge ting bort. Det kommer fortsatt vanskelige dager i mitt liv, det vet jeg helt sikkert. Men jeg føler meg mye sterkere nå enn før! Jeg er veldig opptatt av at barn ikke skal oppleve det samme som meg! Og de skal i hvert fall bli hørt og tatt på alvor dersom de kommer frem med det som plager dem! Jeg håper og tror at skolene i dag tar slike ting mer på alvor enn i min tid!
Jeg kommer til å jobbe aktivt mot mobbing, og er ikke redd for å prate om dette emnet til barn og voksne. For jeg vil ikke at alle disse årene skal føles helt forgjeves! Jeg vil gjerne bidra til å sette fokus på disse sakene fremover! Hvis min åpenhet kan hjelpe ett annet menneske til å få det bedre, ja så er det verd å være åpen!
Våg å være akkurat som du er.
Kjemp for alt som du har kjært!
Gi deg selv lov til å skinne!
Du skal ikke være et fjernt minne!
Alle fortjener et liv med respekt.
Du skal bli verdsatt, og føle deg sett!
Våg å gå vekk fra det vonde som skjer.
Livet ditt skal være ekte og helt!
Ingen skal bort i en krok deg jage!
Våg å stå frem, de får bare klage!
Kjemp for din rett, og din frihet til å leve
Livet er ditt, samme hva andre måtte mene!
Jeg har fått kjenne på kropp og i sinn
at mennesker ikke meg godt ønske vil!
Derfor er det ekstra godt å vite
at jeg med kjærlighet over hatet vil vinne!
På ungdomsskolen var grupperingene enda klarer å se i klassen vår. Jentene var delt inn i tre grupper. En med de aller kuleste som var godtatt, en litt mindre gruppe som hadde funnet hverandre, og den gruppen jeg var i. Vi var to/tre fra vår klasse og noen få fra andre klasser. Slik husker i hvert fall jeg det. Vi hadde det for så vidt nokså greit innad i vår gruppe. Vi var lojale mot hverandre, og holdt oss for oss selv.
Jeg ble allikevel plaget, men ikke så synlig. Jeg husker spesielt godt en periode på skolen. Første året på ungdomsskolen, før jeg slanket meg til konfirmasjonen. Jeg var stor og tung. Hver gang vi vikk forbi den ene jentegjengen, var det en jente som sang lavt en strofe rett bak øret mitt gjentatte ganger! “Det er`ke greit å være feit!” Jeg kan ennå høre stemmen hennes i hodet mitt. Det var så utrolig sårende. Ingen ante hvordan jeg virkelig følte meg innvendig.
Det var i en periode dette skjedde, så tok det slutt. Det ble aldri tatt opp med lærerne. Jeg orket ikke, og hadde ingen tro på at det ville føre noe godt med seg! Dette er en setning som har brent seg fast i hjernen min. Jeg jobber fortsatt med å slette den. De innleggene jeg har skrevet her på bloggen om andre episoder, har hjulpet meg til å bearbeide disse opplevelsene, og komme meg videre. Jeg satser på at det skjer også med dette. Det skal bli en befrielse!
Jeg vet med sikkerhet at denne jenta ikke ønsket at dette skulle forfølge meg i så mange år. Det er ikke sikkert hun husker det heller. Men for meg viser det hvor farlig det er å si slike ting til ett barn eller ungdom. Sårbare sinn glemmer ikke slike ord så lett. Kommunikasjon mellom barn og unge er kjempeviktig å prate om. Og vi voksne må forsøke å være gode forbilder. Jeg har også sagt stygge ting, jeg er ikke perfekt! Men jeg forsøker å sette fokus på dette slik at vi alle kan være ekstra bevisste i forhold til hva som blir sagt!
Det var ikke noe greit å være overvektig. Det kan jeg skrive under på. Jeg fortsatt for tung, selv om jeg i dag lever ett aktivt og relativt sunt liv. Men jeg kjenner i dag på en større livsglede enn jeg noen gang har opplevd før! Det har vært en lang vei å gå, og jeg har fortsatt et stykke igjen!
Som barn vokste jeg opp med masse kjærlighet og omsorg. Det er kjempeviktig for alle barn å oppleve. Å føle seg elsket og ivaretatt hjelper på det aller meste. Jeg er vant til å vise omsorg mot mine nærmeste, og det er en god egenskap. Ved å vise omsorg gir man positiv energi over til noen man er glad i. De får en ekstra følelse av å bli sett, ivaretatt og elsket. Jeg er oppdratt med masse kos og klem. Det er nok derfor jeg er så glad i det som voksen også!
Å oppleve å få omsorg hjelper på et sårt hjerte. Man kan oppleve mye vondt i livet. Men det kan heles ved å bli sett, ivaretatt og elsket. At noen faktisk viser akkurat deg omsorg, kan hjelpe deg på en god vei videre i livet. Å bli tatt vare på i de vondeste stormene, en god og varm favn å hvile i, har vært veldig viktig for meg i min prosess! Jeg har vært svært heldig! Jeg har min kjære som alltid er der når jeg trenger ham. Vi hjelper hverandre til å se det positive i livet, og finne veien fremover sammen!
Når man opplever god omsorg, klarer man å slappe av og bare leve! Nyte de små øyeblikkene hvor alt bare er fint. Nyte sommervarmen utendørs, eller varme seg foran peisen på vinterstid! Lage ett godt måltid sammen, eller bare se på tv og virkelig roe ned! For å bearbeide vonde minner, må man skape nye og gode minner som overtar plassen i hjernen! Til slutt vil det gode overta for det vonde, og man får det bedre mentalt! Det er en lang prosess, men det hjelper på lang sikt! Jeg er så glad for at jeg ikke må gå den lange veien alene! Sammen lager vi mange gode minner, og det går bedre dag for dag!
Våg å gi hverandre omsorg i hverdagen! Gjør små ting for hverandre, det vil lyse opp dagen! Våg å ytre din kjærlighet til dem du er glad i ! Det gjør godt å høre at man er elsket!
På barneskolen slet jeg veldig i gymtimene. Jeg var stor og tung, og klarte ikke delta like aktivt som de andre elevene i klassen. Jeg ville egentlig, men tung kropp og mangel på selvtillit gjorde det vanskelig. Jeg kunne sitte på benken og se på de andre løpe, og jeg husker at jeg mange ganger ønsket det var meg som kunne løpe så fort! Jeg likte basketball, og innebandy. Men det var heftig og skummelt.
Jeg var allerede fullt klar over at jeg var overvektig. Det var ikke vanskelig å se selv, og jeg ble ofte minnet på det av medelever. Det var fryktelig sårt og vondt. Etter hver eneste gymtime, var vi nødt til å dusje. Jeg hatet det så intenst! Å måtte kle av seg sammen med alle andre, var forferdelig. Stort sett var der ingen voksne i garderoben med oss.
Selvfølgelig forsøkte etter hvert guttene å spionere på oss. De forsøkte å lure seg inn. En gang klarte de det. Jeg og ei venninne klarte å komme oss så vidt inn på toalettet, og låste døren. Vi hadde bare noen altfor små håndklær rundt oss. Etter hvert ble det stille i garderoben, og en av jentene sa vi kunne komme ut. Hun lovte meg at guttene var borte. Tilslutt låste jeg opp, og guttene var der fortsatt. Vi to jentene sto inneklemt mot hverandre innerst på toalettet imens noen av guttene lo og kommenterte kroppene våre. De ble tilslutt kastet ut av garderoben.
Etterpå hadde guttene i klassen fått et nytt samtale emne. Nå diskuterte de om Wenche hadde fire eller fem valker på magen sin! De var grusomme. Som gutter på den alderen kan være. Jeg husker vagt at læreren snakket med klassen om at guttene ikke hadde lov til å være hos jentene. Men ingen snakket med meg eller venninnen min om det vi opplevde. Så ble det ikke pratet noe mer om. Jeg fikk kommentarer om kroppen min en stund, før de gikk over på andre ting.
Hvorfor forteller jeg dette? Jeg ønsker å fortelle dette fordi det er like aktuelt tema i dag. Vi må prate med barna våre om kropp og intime grenser. Vi må lære dem om hva som er ok, og hva som faktisk er ulovlig. Barn og ungdom opplever i dag at det tas nakenbilder og spres på internett. Jeg er inderlig glad for at mobilen ikke var en naturlig del av vår skolegang! Jeg ønsker å være med på å sette dette i fokus! Man skal ikke måtte oppleve mobbing fordi man har ulike kroppsfasonger!
Jeg hadde sterk garderobeskrekk i mange år som voksen. Den har jeg klart å komme over. Jeg kjenner det enda i magen, men tørr å gå i svømmehall. Men det tok mange år før jeg orket det! Slik skal det ikke være, verken for små eller store! Vi er like verdifulle og vakre alle sammen!
Denne dagen er din! Du kan velge hvordan du vil gjennomføre den! Vil du ha en god dag, eller blir det en dårlig dag? Vi styrer ikke alt, men vi kan selv legge føringer på hvordan vi vil dagen skal være! Det første vi trenger, er en positiv innstilling! Ved å være positiv i utgangspunktet, blir det som oftest lettere å komme seg gjennom dagen! Sjansen er veldig stor for at du får en rekke positive opplevelser på din vei! Det er godt å tenke på!
Gi deg selv noen små pusterom i løpet av dagen! Om det er noen minutter i godstolen, eller på terrassen i sola! Kanskje du tar noen minutter med øynene lukket, for å hente nye krefter! Litt musikk, eller en treningsøkt? Det er viktig å gi seg selv de øyeblikkene underveis i en travel hverdag! Da fylles batteriene med nye energi, og man er klarer å ta tak i de litt vanskeligere tingene i løpet av dagen!
Uten mat og drikke, duger helten ikke! Her er det lett å slurve! Regelmessige måltider er viktig, og er noe jeg strever litt med å få til selv! Spis lite, og ofte! Små mellom måltider er lurt å planlegge i løpet av dagen! For hvis ikke kommer “sulten” å tar deg! Her har definitivt jeg et forbedringspotensialer! Det tror jeg nok mange andre også har!
Når kvelden kommer forsøker jeg å tenke gjennom hva denne dagen har gitt meg av både positive og negative opplevelser. Hva må jeg gripe tak i , og hva er jeg fornøyd med! Da får jeg med meg det som er bra, og ikke bare fokuserer på det negative! Håper inderlig at du har en flott dag i dag! Det fortjener nemlig du!
Det er veldig kjekt å innse at bloggen gir meg nye muligheter. Plutselig får jeg nye oppgaver, og det er kjempespennende. Jeg forteller dere ikke alt nå, men det er utrolig spennende for meg å se at min blogg fører meg til nye arenaer og muligheter! Det er kjekt å oppleve å få annerkjennelse av bloggen. Jeg er personlig på bloggen, og det koster innimellom ganske mye.
Jeg gleder meg til fremtiden. Jeg kommer til å fortsette med bloggen min, og ta de sjansene som dukker opp i kjølvannet av den! Det er tydelig at min historie og erfaring engasjerer folk. De kjenner seg igjen i noe av det jeg skriver om, og er takknemlige for at jeg tørr skrive om selve livet. Jeg er ikke en typisk blogger. Jeg ønsker å ha en dypere mening med bloggen min.
Det er godt å kjenne at jeg engasjerer mennesker! Det er litt av det jeg ønsker å oppnå med bloggen min. Jeg ønsker en større åpenhet rundt de nære tingene i livet. Jeg føler ofte at alt skal pakkes inn i flotte fasader, og man skal ikke innrømme overfor andre at livet er tøft. Det blir mange ganger viktigere med en flott fasade, enn å faktisk få hjelp til å få et godt liv!
Livet mitt er en underlig reise! Gjennom bloggen min får dere ta del i noen deler av livet mitt! Jeg elsker å skrive, og det er en måte å kommunisere på som åpner meg opp. Jeg gleder meg til å fortsette reisen, men dere med på lasset! Det blir nok en reise med en del nedturer og oppturer, tårer og latter! Men det er jo det som faktisk er livet!
Jeg trenger å kjenne din nærhet.
Du varmer mitt hjerte og sinn.
Så trygt i din favn jeg kan sovne,
la drømmene sveve fritt!
Jeg vet at du alltid er hos meg.
I tanker, i sjel og i sinn.
Selv om du ei alltid er hjemme,
Så er du allikevel min.
Å endelig føle seg elsket,
så varmt og så inderlig helt.
Har helet min sjel og mitt hjerte.
Og gitt meg en inderlig fred.
Så går en deilig helg mot slutten. Hverdagen kaller i morgen tidlig. Ny uke med nye utfordringer venter på oss alle sammen! Det blir en travel uke som kommer! Mange avtaler, og litt av hvert for meg å holde styr på! Det blir en spennende uke! Jeg både gleder og gruer til uken som kommer! Men denne helgen har vært ganske god. Nydelig vær, og timene har flydd av sted!
Det var en litt rar følelse i går. Der kom noen tanker innimellom angående bryllupet som skulle vært denne dagen. Men jeg klarte meg fint gjennom det også. Jeg velger å se fremover, og gleder meg til den store dagen senere i sommer! Det blir godt å endelig få feire kjærligheten vår!
Det har vært lite på bloggen denne helgen. Jeg har trengt litt fri. Og da bevilger jeg meg det! Men jeg fortsetter å skrive, så der kommer mer til uken! Ha en fin søndagskveld!
