Dagen derpå….

Det var ikke lett for verken store eller små å komme seg i gang i morges! Utslitte etter en dag med mange inntrykk og masse styr. Jeg skulle egentlig starte dagen med trening, men våknet opp med hovne og smertefulle føtter. Da er det rekonvalesens som gjelder, og så får jeg klinke til med en solid PT time på fredag!

Jeg fikk sendt mine håpefulle til skolen. Godt at det er kort uke nå. Snart skal jeg av sted til en viktig avtale. Gleder meg til sommeren kommer, og det blir roligere. Jeg ser så frem til sommeren i år! Gleder meg til barna får skolefri, og vi kan nyte dagene sammen. Jeg skal jobbe en del i sommer, men vi får likevel masse tid sammen!

Jeg håper dere har en fin dag alle sammen! Jeg kommer innom med flere innlegg i løpet av dagen! Jeg er veldig takknemlig for alle dere som leser bloggen min, og som deler for meg! Jeg håper å nå ut til enda flere, så jeg er takknemlig dersom dere tipser venner og bekjente om bloggen min! Jeg har blitt så godt mottatt, og gleder meg til fortsettelsen!

Akkurat passe

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen, har jeg alltid vært overvektig. I hvert fall store deler av livet mitt. Jeg har virkelig fått kjenne på kropp og sjel hva det gjør med ett menneske! Jeg kan kjenne igjen følelsen av å være så tung at man nesten ikke orket å bevege seg. Så tung at man ikke orket trapper, men brukte heis så ofte som mulig. Selvfølelsen var på ett minimum, og man ville helst bare gjemme seg vekk. Men det er ganske vanskelig når man er stor…

Når jeg ser unge jenter som sliter med overvekt, blir jeg ganske trist. Jeg kjenner meg sånn igjen. Jeg tenker på hvordan det påvirket mitt sinn. Jeg håper så inderlig at de som sliter med disse problemstillingene kan få riktig hjelp. At der finnes ett nettverk som kan trø til. Slik fantes ikke i min tid. Vi var innom hos helsesøster ett par ganger, men ingen kalte meg inn til noe ekstra kontroll eller samtale.

Jeg har selvfølgelig fått god hjelp av trenerne mine underveis i min livsstilsendring. Men den store jobben har jeg gjort selv. Den største jobben gjøres nemlig på innsiden. Jeg måtte erkjenne mange utfordringer før jeg kunne ta ordentlig tak i det. Det er faktisk sånn at på mine vondeste dager, ser jeg fortsatt speilbildet mitt fra det jeg var stor. Da følger ikke hjernen med, og jeg føler meg like stor. Det tar lang tid før slikt forsvinner helt. Jeg er på veldig god vei, så jeg er heldigvis optimist!

Man må komme inn til roten av problemet, for å kunne endre på tilværelsene. Jeg brukte mat som trøst helt ifra jeg var liten jente. Jeg spiste for å døyve alt som var vondt og vanskelig. Det er en farlig vei å gå. Nå er jeg veldig bevisst på akkurat det. Selv om dagene iblant er vonde og tøffe, bruker jeg ikke mat som trøst. Jeg spiser helt normalt. Jeg koser meg iblant, men ikke som trøstespising! Ingen spurte meg i oppveksten om hvorfor jeg spiste hele tiden. Det blir litt som Jeppe på berget. Alle så at Jeppe drakk, men ingen spurte hvorfor han drakk. Alle så at jeg spiste, men ingen spurte meg hvorfor jeg spiste!

Jeg forteller ikke dette for å legge skylden på andre! Jeg er glad i min familie, og har alltid følt på en kjærlighet fra dem. Men jeg slet mye mer enn de visste om. Jeg slet mye mer enn noen visste om. I voksen alder har jeg kommet til bunns i dette selv, ved hjelp av gode samtalepartnere. Det har gjort meg veldig bevisst på hvorfor jeg har opplevd ulike ting i livet.

Nå føler jeg meg så mye lettere, både i kropp og sinn. Jeg er absolutt ingen sylfide, men er akkurat passe. Jeg kommer til å fortsette med trening, og da forandrer kroppen seg gradvis. Det er helt fint, jeg har faktisk god tid. Nå kan jeg leke med barna, gå i trapper, sykle, jogge og gå! Jeg kan løfte blikket, og puste lettere! Det er deilig å kjenne på! Jeg håper bare så inderlig at andre som sliter der ute, kanskje kan finne litt hjelp i meg. Det går an å endre livet sitt, men man må være villig til å ordne opp på innsiden før man kan fikse utsiden!

 

Hovne føtter og solbrent ansikt…

Så sitter jeg her i stuen. To føtter som er hovne etter en lang dag på feiring av nasjonaldagen. Ett solbrent ansikt etter en nydelig dag med sol og vind. Øyne som klør og nese som renner fordi pollen er i full gang, og jeg har vært ute hele dagen! Barna er slitne, og det var godt å komme hjem! Det skal bli deilig med noen timer på sofaen etter en slik dag!

Barna har gått i barnetog, og vi har vært på Frøysland skole. Der var det leker for barna, og kiosksalg. Kjekt for ungene å kose seg med masse is, brus og pølser. Svigermors lapskaus etterpå var deilig! Det er utrolig hvor mye barna klarer å spise en slik dag! Deilig med flott vær i år, siden det regnet i fjor!

Nå skal det bare roes ned her i heimen. Jeg ser frem til en kveld i fred og ro. Satser på at noen timers hvile, en pizza til kvelds, og tidlig i seng for store og små! I morgen begynner hverdagen igjen etter flere dagers skolefri! Det blir en kort uke, før det blir helg igjen! Håper virkelig alle har kost seg i dag!

Grønne fingre

I dag har jeg gjort noe jeg egentlig ikke kan! Jeg har plantet blomster i fire krukker i Hagen! Kjempegøy å  se hvor fint det ble! Jeg koste meg mye mer enn forventet! Vekk med gammel jord , oppi med plante og ny jord , og så vanning til slutt! Jeg ble faktisk veldig ivrig! Så nå gjelder det å passe godt på dem fremover!

 

Petter Uteligger

De siste dagene har jeg sett hele serien Petter Uteligger. Jeg skal innrømme at jeg har kviet meg litt for å se den. Det høres teit ut, men jeg har bevisst holdt tilbake, fordi jeg har vært sikker på at det ville berøre meg sterkt å se serien. Jeg har lest masse flott omtale om serien, og jeg innrømmer med en gang at jeg ble imponert! Det skulle ikke mange minuttene til, før jeg visste at jeg kom til å ville se alle episodene.

Det er imponerende at Petter velger som han gjør. Å dra fra sine kjære rett før jul for å bo på gata uten penger eller bosted, er det ikke mange som hadde gjort! Tårene mine trillet allerede i første episode, når han tar farvel med sine kjære, og drar inn mot Oslo. Det er sterkt gjort! Jeg synes det er utrolig modig gjort. Lengre ut av egen komfortsone går det nesten ikke an å komme!

Jeg har alltid vært fryktelig skeptisk til de menneskene som sitter på gaten og tigger. Jeg er blant dem som bare går forbi. Jeg fikk vondt i magen når jeg så på tv. Jeg ble sint på meg selv, og tenkte på hvor dårlig jeg har vært til å se disse menneskene. Jeg har aldri vurdert en gang å kjøpe en burger til en av de som sitter der. Hvorfor har jeg aldri brydd meg noe særlig?

Sannheten er vel at jeg alltid har vært ganske redd dem. Redd for dop og nåler. Full av fordommer har jeg i hvert fall vært. Petter Uteligger fikk meg virkelig til å tenke. Jeg er nok ikke den som kommer til å hjelpe alle tiggerne jeg ser, men kanskje noen i hvert fall. Jeg vet i hvert fall at jeg ønsker å ha andre tanker om dem. Se dem mer som et menneske. I hvert fall si hei!

I serien får vi møte flere herlige personligheter! Mennesker som dessverre kom på ville veier i tidlig alder, og som er tydelig preget av ett hardt liv. Men det som slo meg var at de er stort sett blide. De hjalp hverandre, og tok imot Petter på en utrolig god måte. De delte på det bittelille som de fikk. Det var helt naturlig for dem! Det var sterkt å se!

Det var utrolig skremmende å så hvordan dopet tok fullstendig overhånd. Å se ett menneske forandre seg så raskt, er vondt. Jeg skjønner godt at Petter ble redd. Jeg håper ungdommer som ser serien, skjønner hvor farlig dop er! Det er tragiske skjebner overalt, og vi velger som regel å ikke se dem. Jeg er veldig glad for at jeg endelig har sett serien. Det gjorde noe med meg! Jeg er utrolig glad for at Petter Uteligger vant Gullruten i helgen! Det var virkelig fortjent! Serien har vist oss en virkelighet som vi aller helst ikke vil se. Men den er der! En tv-serie som har ett nært og dypt innhold er ikke dagligdags lenger!

Å se Petter ta til tårene i helgen, viser oss hvor mye det betyr for ham å få vist Norge virkeligheten! Han er blitt glad i de menneskene han møtte på gata, og har beholdt kontakten med dem! Det viser hvilket flott medmenneske han er! Han var ikke ute etter berømmelse, men å sette fokus på de svakeste i samfunnet vårt! Det står det respekt av!

Mitt paradis

Ny treningstur gjennomført 6km rask gåtur  og løping opp alle bakker underveis!

Du er unik!

Tenk på det at du er helt unik! Absolutt ingen andre er akkurat sånn som deg! Der finnes ingen som er slik som deg! Du har dine helt egne spesialiteter og evner! Ingen andre kan måle seg med akkurat deg! Du er unik! Det er fantastisk, ingen kan ta ifra oss akkurat det! Vi er alle sammen forskjellige, og lever ulike liv!

Ingen andre vet hvordan du egentlig er, og hvordan du tenker. Vi har hvert vårt fokus, og interesser. Sammen skal vi leve i dette samfunnet, og vi skal ha det godt. Vi skal yte litt av oss selv til andre, for sammen blir vi et flott samfunn. Selv om vi er ulike, så er vi heldigvis skapt slik at vi liker å dele. Vi gjør hverandre rikere!

Jeg håper at du er glad i deg selv! Jeg håper at du ser deg selv! Jeg håper at du gir deg selv muligheten til å blomstre! Vi har alle muligheter foran oss. Vi kan velge å ta imot de, eller ikke. Gi deg selv sjansen til å lykkes! Gjør deg selv glad! Ikke la deg stanse av andre! Ikke la deg kneble av andre.

Jeg er takknemlig for at jeg endelig klarer så se at jeg også er unik! Jeg har faktisk mine talent og evner. Nå velger jeg å bruke dem. Jeg gir meg selv muligheten til å gjøre det jeg ønsker. Det er godt å kjenne at jeg tørr å leve slik jeg ønsker! Jeg gleder meg til fremtiden, og jeg er sikker på at jeg skal få oppleve masse godt fremover!

Det nærmer seg 17.mai!

Da vi var små, var 17.mai nesten den viktigste dagen i året! Alle fikk nye sommerklær og sko til den store dagen! Det var is, brus og pølser hele dagen! Vi koste oss sammen med familie og venner i byen nesten hele dagen! Vi gikk i tog, det var kjempeviktig! Vi hadde øvd med skolen i evigheter på alle sangene, og kunne nasjonalsangen på rams!

Jeg gikk mange år i korps, og spilte skarptromme! Det var tungt, og masse styr! Jeg var grytidlig oppe, og på med uniform og vonde sko. Så var det spilling i barnetog og gudstjeneste. En friperiode, før det var borgertog! Jeg var totalt utslitt etterpå, og hadde som oftest gnagsår på begge bein! Jeg var alltid veldig lettet når det var over!

I mange år var vi alltid hos farmor, og spiste hennes hjemmelagede kjøttkaker. Stuen var full av tanter og onkler , søskenbarn! Farmor sin middag var alltid så deilig! Til og med makaronien smakte helt magisk, og ingen har klart å lage det til likt etter hennes bortgang! Vi satt overalt, og det var til tiden ikke plass til alle rundt bordet. Men vi fikk det til likevel! Gode minner fra barndommen!

Vi forsøker å gi våre barn gode opplevelser på 17.mai. Men det er liksom ikke det samme som før. Her blir det barnetog, og aktiviteter på skolen! Forhåpentligvis masse is, pølser og brus på begge to! Jeg håper likevel at de etter hvert forstår mer av hvorfor vi faktisk feirer 17.mai! Vi er heldige som lever i ett fritt land, og kan feire vår nasjonaldag med stolthet og glede!

Elsker fremgang!

Jeg sitter her nydusjet etter en deilig treningstur i Furulunden! Jeg har gjennomført nok en tur på 6,3 km i verdens vakreste naturperle! Jeg elsker Furulunden, det er ett deilig fristed! Jeg merket i dag at formen er kommet seg mange hakk! Jeg klarer å holde en mye jevnere og høyere fart enn tidligere! Jeg småløper opp alle bakkene for ekstra trening! Jeg får opp pulsen skikkelig i de hardeste bakkene! Jeg stopper ikke på toppene, men fortsetter i rask gå tempo mens pulsen synker litt igjen! Før måtte jeg stoppe helt opp dersom jeg hadde løpt noen meter!

Det er ubeskrivelig deilig å kjenne fremgang i treningen min! Jeg blir både glad og stolt! Kroppen fortsetter å forandre seg, og jeg føler meg lettere og nettere i kroppen! Pusten er blitt mye bedre, og det fungerer bra selv i pollensesongen! Jeg gikk faktisk og smilte litt i dag, musikk på ørene og hilste på masse folk underveis! Jeg koste meg  når jeg kjente hvor lett det gikk! Jeg er veldig glad for at min kjære gav meg ett solid spark bak, og fikk meg ut på tur. Jeg hadde nemlig sagt i går at jeg skulle, men våknet i dag med lite motivasjon. Da er det godt med ett kjærlig puff!

Fremgang gjør noe med ett menneske! Selvtilliten øker, og jeg får lyst til å klare enda mer! Jeg har troen på at jeg skal nå mine mål! Første mål er å være en strålende vakker brud i sommer! Det klarer jeg fint å få til! Deretter skal jeg sette meg nye mål sammen med Irene Skuland Reilev! Vi må ha noen “hårete” mål til neste sommer! Jeg gleder meg!