Kjærligheten vår er sterk!

Kjærligheten vår er så god og sterk. Den holder oss oppe når alle andre ting går i mot oss. Vi støtter hverandre på de gode dagene, og reiser hverandre opp på de vonde dagene. Når den ene er nede, trøster den andre. Vi har en kjærlighet som innebærer mye gjensidig respekt. Vi har begge opplevd ting i livet. Det gjør at respekt for hverandre er meget viktig i vårt forhold. Vi gjør vårt beste for at den andre parten skal ha det fint.

Jeg vet ikke hvordan det hadde gått med meg gjennom disse årene av mitt liv hvis jeg ikke hadde hatt kjærligheten. Mange drømmer om den vakre prinsen som kommer ridende på en hvit hest! Min prins viste seg å bo i nærmeste nabovogn på campingplassen, og hesten var byttet ut med en trailer! En arbeidskar som er tvers igjennom snill og god!

Vi gjør hverandre sterkere! Vi er ærlige overfor hverandre, og har ikke filter. Takk og lov at vi fant ut at vi passet sammen! Jeg føler virkelig at han reddet meg! Han har hjulpet meg igjennom alle kampene de siste årene, og står stødig i stormen sammen med meg! Han beskytter meg, og verner om meg! Det er så deilig!

Jeg gleder meg til fremtiden sammen med min prins! Selv om vi stadig støter på utfordringer, står vi sterke sammen! Vår kjærlighet er bunnsolid! Det klarer ingen å få ødelegge!

Å snu tankene!

Da jeg endelig kom meg opp av sengen i formiddag, var jeg skikkelig sur, trist og ville bare gråte. Nok en dag med vonde følelser, og tungsinn. Det er ikke kjekt å starte dagen slik i det hele tatt. Mine nærmeste forsøker å få meg på rett spor igjen, og fokuserer på løsninger og problemstillinger. Jeg ble frustrert da mine følelser ikke så lett vil slippe taket i meg. Jeg glefset i fra meg, og var ikke noe blid. Heldigvis har jeg en kjæreste som vet hva som hjelper for meg.

Han fikk meg til å ta på treningstøy, og komme meg ned til Furulunden alene. Ut å gå deg en tur, det hjelper; var beskjeden fra min kjære! Jeg skal innrømme at jeg var ikke særlig lysten på det, selv om været er strålende. Men med musikk på ørene og solbriller på, kom jeg meg i gang på treningsløypen min! Flere ganger underveis ville gråten og angsten ta overhånd, men jeg pustet dypt i magen, og pushet meg selv videre! Da jeg nådde enden på ruten min, hadde jeg gått 6 km!

Det viktigste i dag var ikke selve treningen. Det viktigste var jobben med å snu tankene mine! Min kjæreste og mine barn fortjener at jeg tar meg sammen, og fungerer! Jeg elsker dem over alt på denne jord! Det siste de trenger er å ha en mamma eller kjæreste som ikke fungerer! Jeg er nødt til å ta meg grundig sammen, og begynne å lete etter løsninger!

Underveis på turen min i dag hørte jeg blant annet på Admiral P sine låter. Holde hodet kaldt, og Skakke gi opp ,de gav meg et push i riktig retning! Det er akkurat det jeg må gjøre nå! Jeg må holde hodet kaldt, og fokusere på løsninger! Jeg må i hvert fall ikke gi opp! Selv om jeg enda har sterke følelser som gjør vondt, skal jeg klare å få gjort det som er nødvendig for å løse våre utfordringer!

I morgen blir en spennende dag hvor jeg skal forsøke å få løst alle disse utfordringene! Jeg  vet jeg må jobbe knallhardt med meg selv for å klare det! Men det skal jeg jammen meg klare! For jeg skal nemlig få oppfylt min store drøm for meg og mine kjære!

Vet du svaret på alt?

Det hender man møter mennesker som helt bestemt mener de vet alt! De vet hva som bør gjøres! De vet hvem som bør styre landet! De vet hva vi bør spise for å leve lenge! Og de vet aller best hvordan alle andre skal og bør leve livet sitt!

Slike mennesker sliter jeg med å forholde meg til. De irriterer meg grenseløst! Mennesker som tror at de vet hva som er best for meg, uten å egentlig kjenne meg! Mennesker som forsøker å styre livet mitt. De forsøker jeg å holde meg unna.

Jeg er kaptein på min egen skute. Det betyr at jeg styrer livet mitt selv. Men av og til trenger jo selv kapteiner hjelp for å kunne legge skipet til kai. Man trenger en los. Jeg trenger også hjelp iblant. Så jeg tar imot hjelp når jeg trenger det! Men jeg står ved roret selv! Jeg tar imot veiledning, men velger selv hvilken kurs jeg tar!

Å ta styringen i eget liv er kjempeviktig! Å stole på seg selv slik at man kan lose seg selv fremover! Våg å ta styringen! Våg å be om hjelp hvis du trenger det underveis!

 

Urettferdig

Visse perioder i livet mitt har jeg virkelig lurt på hvorfor det skjer vonde ting hele tiden med meg eller mine kjære! Hva er det som gjør at smertefulle opplevelser kommer til de samme personene om igjen og om igjen. Hvorfor kan man ikke få fred til å leve livet sitt! Hvorfor må livet hele tiden vikle oss inn i vonde situasjoner? Hvorfor må vi hele tiden grave frem vår innerste styrke, for å klare livet?

Jeg vil ikke at absolutt alt skal gå på skinner til enhver tid. Vi har selvfølgelig godt av å kjenne på livets utfordringer en gang i blant! Men det føles urettferdig at det aldri skal ta slutt! Jeg blir fortvilet over at de jeg er glad i , må igjennom så mye vondt! Jeg liker ikke når de får så mye å streve med!

Vi må som alle andre ta det som kommer! Jeg forsøker å godta det! Vi hjelper hverandre, og det gjør godt! Sammen klarer vi livet!

Takknemlig!

Jeg er takknemlig for alt det gode i livet mitt. Jeg er takknemlig for at jeg har fått en ny start! Jeg er takknemlig for at jeg har truffet mitt livs kjærlighet! Jeg har så takknemlig for at jeg har familie som støtter meg og mine nærmeste! Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å kjenne på all varmen som familie, venner og bekjent gir meg og min kjære!

Jeg er takknemlig for at jeg kan velge selv hvordan jeg vil leve! Jeg er takknemlig for at jeg er sterk! Jeg er takknemlig for at jeg er født med en indre stahet, som har reddet meg i alle år! Jeg er takknemlig for at jeg har møtt mennesker som er glad i meg akkurat slik jeg er. Jeg er takknemlig for at jeg har fått ett nytt bosted hvor jeg kan senke skuldrene, og ikke tenke så mye. Jeg er takknemlig for at jeg faktisk klarer å oppnå resultater innen fysisk aktivitet!

Jeg er takknemlig for all den støtte og hjelp jeg får fra Mandal kommune. Jeg er takknemlig for all hjelp som blir gitt mine barn. Jeg er takknemlig for alle vennene vi har fått her i Mandal! Jeg er takknemlig for den kjekke jobben min! Takknemlig for at jeg fikk tillit.

Jeg er glad for at jeg er i stand til å kjenne på det å være takknemlig selv når stormen herjer! For jeg er på vei til en periode i livet mitt hvor ting skal gå min vei!

Det går opp og ned!

I går kveld var jeg helt utladet. Jeg var tom. Jeg hadde sterke følelser som herjet i kropp og sjel. Jeg brukte masse energi på å formulere innlegget riktig. Jeg ville si det på min måte. Jeg ville at dere skulle forstå hvordan livet vårt er for tiden. Samtidig ville jeg ikke være for krass heller. Jeg ville ikke synke for dypt inn i følelsene.

Det var ikke lett å komme seg i seng. Meldingene tikket inn hos meg og min kjære. Vi setter pris på alle de gode meldingene som har kommet. Vi har dessverre ikke krefter til å svare så mye på alle meldingene, men alle er lest. Jeg klarte å sove noen timer, men så var tankekjøret i gang igjen. Jeg fikk ikke sove, men orket ikke å stå opp. Det var hardt å komme seg opp, og ta fatt på en ny dag.

Det er vanskelig for meg å klare å snu rundt i hodet mitt. Å legge følelsene til side, og bare tenke praktisk. Mange sier at de blir berørt av dette. Dere kjenner på en mikrodel av de mengdene følelser jeg har for øyeblikket. Det er godt at dere deler min frustrasjon. Men for meg stikker det umenneskelig dypt.

Men jeg kjemper imot angsten og fortvilelsen. Jeg skal i gang rett over helgen men å løpe rundt på kontorer for å fikse ny dato. Jeg klarte å gjennomføre en ok trening i dag. En seier for meg når følelsene herjer. Jeg fungerer så der, men vanskelig å fokusere og huske på alt. Hjernen vil ikke helt henge med.

Heldigvis hjelper vi hverandre, og litt galgenhumor er allerede begynt å florere blant oss to her hjemme. Viktigste for meg er at vi har en solid kjærlighet! Det kan ingen ta fra oss!

Hjelper å gå ut frustrasjon 🏃


Finnes ikke bedre medisin mot frustrasjon og tristhet enn å ha PT time med Irene Skuland Reilev! På med treningstøy og joggesko, og fikk en time med rask gåtur i Furulunden , styrkeøvelser og uttøying! Kom meg opp bakken til flott utsikt!

 

Takk for all støtte og omsorg!

I dette innlegget vil jeg ganske enkelt få takke for all omsorgen dere viser oss! Takk for at dere gir meg støtte på facebook. Takk for at dere gir meg gode ønsker! Det betyr uendelig mye for meg!

Det så godt å kjenne på støtten fra min kjære! Han står ved min side, selv om dette også er tøft for ham. Familiene våre støtter og hjelper oss! Jeg er så uendelig glad for deres omsorg og støtte! Sammen klarer vi å komme oss på beina igjen når vi faller!

Vi har snudd hver stein for å finne en løsning på dette problemet, men vi må rett og slett finne en ny dato. Mange av dere viser deres medfølelse, og det varmer hjertene våres! Jeg forsøker å komme meg opp igjen, og videre. Men mine følelser er så sterke, det gjør så fryktelig vondt. Det vil ta tid for meg å komme videre etter dette.

Ta godt vare på hverandre! Gi hverandre omsorg! Tusen takk for at dere heier på meg og mine kjære!

Bryllupet vårt må utsettes!

I dag må jeg skrive ett innlegg som jeg aldri hadde trodd skulle komme. Endelig skulle jeg, min kjære og mine barn , vår familie, få feire vår kjærlighet! Bryllupsdatoen vår, 4.juni 2016, ble satt for lenge siden. Barna har vært så glade, vi har vært så glade, og hele familien vår har støttet oss. Vi skulle få legge alt det vonde bak oss, og kun feire vår kjærlighet!

Alt er planlagt. Kirke er bestilt, lokaler leid, ringer inngravert, kjole og klær er klar, alle gjestene kunne komme til denne datoen! Alt var i skjønneste orden. Helt frem til mandag denne uken. Da fikk jeg vite fra skatteetaten at siden det var mindre enn 2 år siden jeg ble offisielt skilt, så måtte min xmann signere ett dokument for at jeg skulle få lov til å gifte meg. Etter 17.juni 2016 kam han ikke stoppe oss. Jeg fikk en vond magefølelse med en gang.

Både familiemedlemmer og venner av meg har forsøkt å få ham til å signere. Vårt brudd var sårt, smertefullt og konfliktfylt. Min xmann er dessverre så full av bitterhet og hat, at han har valgt å ikke signere papiret. Dermed får ikke vi gjennomføre bryllupet vårt som planlagt! Jeg har blitt ydmyket og trakassert hele mitt voksne liv av denne mannen. Han benyttet sin siste mulighet til å bruke makt over meg.

Det er ikke naturlig for meg å henge ut andre mennesker. Men nå er min grense nådd! Jeg lar meg ikke bli behandlet på denne måten! Dette sårer ikke bare meg! Det sårer og smerter min kjæreste, som har valgt å leve livet sitt sammen med meg! Som elsker meg så høyt at han tåler å stå i stormen med meg! Det sårer barna mine! Det sårer våre familier! Mine foreldre støtter meg fullt og helt i avgjørelsen om å skrive dette her!

Når ett bryllup plutselig blir utsatt, begynner folk å prate! Denne gangen kan de i hvert fall prate om sannheten! Jeg og min kjære elsker hverandre! Vi kommer til å finne en ny dato så raskt som mulig! Vårt forhold er ikke i fare! Sammen skal vi ta vare på barna. Vi skal komme oss gjennom denne stormen også! Sammen med familiene våre, kommer vi til å snu hver stein for å løse dette på best mulig måte!

Jeg ber om forståelse for at vi har vanskelige dager akkurat nå. Jeg har nå kjempet siden høsten 2012 med å komme videre i livet! Min xmann fortjener ikke spalteplass på min blogg, så der vil ikke bli flere innlegg angående ham. Jeg ber også om at eventuelle negative reaksjoner blir rettet til meg, og ikke min familie som bor i samme by som min xmann. Upassende kommentarer på bloggen vil bli slettet.

Hvor går egentlig grensene for voksne mennesker? Når går det for langt? Når er det på tide å legge fortiden bak seg, og ikke la bitterhet og hat få vinne over sunn fornuft? Når er det nok? Når skal man få lov til å gå videre i livet?

Jeg fatter ikke hvordan enkelte mennesker kan bli så utrolig fulle av hat og bitterhet, at de gjør alt de kan for å få hevn. Selv om det til syvende og sist går aller mest utover dem selv! Det er faktisk skadelig for den som sitter og skaper kvalm. Ikke bare for den som blir utsatt for det.

Det gjør meg bare ufattelig trist. Det er tragisk at det kan ende slik. At man ikke unner andre å komme videre i livene sine. At man graver seg ned i gammel dritt, og ikke slipper taket i det gamle. Det er en menneskerett å få leve videre! Det er lov å starte på ett nytt liv! De menneskene man forlater på sin vei, har ikke lov til å holde deg igjen!

Jeg er blant dem som har måttet kjempe hardt for å komme løs fra fortiden. En fortid som har vært nådeløs og smertefull. Jeg kjemper den dag i dag! Jeg kommer aldri til å gi meg! Jeg har fått en ny mulighet, og den har jeg tenkt å benytte meg av! Ingen fra fortiden skal noen gang få klare å stoppe meg fra å leve livet mitt! Ett liv jeg selv styrer! Ett liv fylt med kjærlighet og respekt! Et liv fylt med mennesker som gir meg kjærlighet og varme! Som elsker meg akkurat slik jeg er!

Å skrive er terapi

Når jeg skriver, rensker jeg hodet mitt. Jeg får formulert tanker og inntrykk som svirrer rundt i hodet mitt. Jeg forstår bedre hva som skjer. Jeg skjønner plutselig mye mer om meg selv når jeg leser det jeg har skrevet. Jeg leser alltid nøye gjennom før jeg publiserer, for å være helt sikker på at jeg vil la det komme ut.

Jeg er et ærlig menneske. Jeg sier det som det er. Men holder likevel mye for meg selv. Jeg vet at det til tider er sterkt å lese mine innlegg. Særlig for mine nærmeste familie. Jeg forstår at noen reagerer på det, og at det fremkaller reaksjoner hos dem iblant. Derfor er det ekstra godt å kjenne at de støtter meg.

Familien min har visst om mine utfordringer. Men de har aldri fått de beskrevet så i detalj. De har egentlig aldri helt visst omfanget av det. Selv om jeg holder detaljene tilbake, så forstår de bedre hva jeg har gått gjennom, og hvor jeg er i dag! Det er faktisk lettere å kommunisere det frem skriftlig.

Jeg velger å blogge fordi jeg vil vise verden at man kan komme seg videre i livet uansett hva som skjer! Jeg vil vise at jeg har det bra! Jeg vil vise verden at jeg kan! Jeg vil vise verden at jeg mestrer ting! Jeg vil være ett ansikt for alle de menneskene som har opplevd lignende, og som ikke tør å gi seg selv ett godt liv! Det er nemlig fullt mulig å komme seg videre i livet! Men det kreves en stor innsats! Som dere ser går det fortsatt opp og ned for meg, men jeg er på rett vei!