Tenk at jeg skulle like å lage videoer! Og at videoene publiseres på internett uten at jeg skjemmes over meg selv. Det er svært rart å tenke over. Og det er utrolig koselig at jeg får så fin respons på videoene mine. Jeg blir stadig overrasket over hvor mange som faktisk ser mine videoer. Jeg har sett litt på andre som legger ut videoer, og jeg har hatt en veldig bra start. Igjen er det ikke om og men å bli størst, men utrolig kjent å se at det fenger en del mennesker, og at dere tar av tiden deres for å se på meg. Men jeg har jo et behov for å formidle, derfor gjør jeg dette. Så jeg blir veldig glad for hver enkelt som klikker inn på mine filmsnutter!
Tusen hjertelig takk for alle flotte kommentarer som jeg har fått i forbindelse med mine videoer! Det varmer hjertet mitt veldig mye. Det har vært en prosess å tørre legge ut videoer. Men jeg må gjøre det aller meste hjemmefra, og da bruker jeg de verktøyene som jeg kan for å nå ut med mitt budskap til dere! Alle gode ord som sendes min vei gir meg mer selvtillit til å fortsette! Jeg føler meg stadig tryggere på at det er formidling jeg ønsker å jobbe med. Men aller først skal jeg putle her hjemme, og la kroppen restarte seg i en periode. Da er det utrolig kjekt å kunne ha en så fin hobby som dette her!
Det blir spennende å lage videoer og blogg fremover! Jeg er veldig klar for å bli enda tydeligere og bedre i det jeg gjør! Jeg håper at Dere vil fortsette å se mine videoer, og hjelpe meg videre! Dere er mitt publikum, og jeg er glad for hver enkelt av dere! Tusen takk for at dere henger med! Vi blogges!
Gratulerer så mye med dagen, kjære storesøster! Jeg vet at du kanskje blir litt flau over at du får et helt eget innlegg. Men du fortjener det virkelig. Du har ikke rundt tall, men hver bursdag er verd å feire. Du fortjener dette innlegget fordi jeg alltid har deg i ryggen. Du støtter meg. Du tilgir meg. Du verner om meg. Du beskytter meg. Du er glad i meg. Men du skal vite at jeg er utrolig glad i deg også! For jeg kunne ikke hatt en bedre storesøster! En søster som går gjennom ild for meg.
Som søsken flest er vi ikke alltid helt enige. Vi har hver vår væremåte. Vi gjør mange ting på ulike måter. Men likevel så fungerer vi fint sammen. Vi har lært å respektere hver våre sider. Som voksne har vi egentlig fått enda bedre kontakt. Særlig de siste årene. De årene hvor livet mitt har vært på det tøffeste, da kom du frem og var der. Når jeg var 9 uker på sykehus i 2014, var det kun mine barn, foreldrene mine og deg som fikk komme fast på besøk. Du kom selv om jeg kun lot deg bli en halvtime. Takk for at du alltid kom. Takk for at du har vist meg så uendelig mye støtte og kjærlighet.
Jeg er ikke redd for å skryte av deg her på bloggen. Jeg vet at du leser hvert eneste ord jeg skriver hver dag. Jeg håper at du blir glad for det! For jeg mener det bare godt! Tusen takk for at du er den du er! Jeg håper bursdagen din blir kjempefin! Kos deg masse, og ta godt vare på deg selv! Jeg er uendelig glad i deg! Klem fra lillesøster!
I dag er det 1 år siden jeg startet opp bloggen min. På den tiden har jeg postet nesten 1000 innlegg. Jeg har skrevet hvert eneste ord. Jeg har lagt sjelen min inn i bloggen. Jeg har brukt den som terapi for min egen del. Jeg har forsøkt å finne min egen sti. Jeg har fått fortalt om vonde minner som ingen visste om. Jeg fikk hull på byllen. Jeg tok sats, og hoppet rett ut i det! Jeg er faktisk veldig stolt over det jeg har fått til. Jeg har fått mange flere lesere enn jeg trodde jeg skulle få. Jeg er enda en liten blogg, men jeg har et fast publikum. Og jeg satser på at tallene øker etter hvert som årene går.
Jeg måtte ha en pause i januar. Jeg behøvde å få ting litt på avstand. Jeg valgte å komme tilbake til bloggen etter en tenkepause. Jeg ville fortsette med bloggen, men kanskje spare litt av privatlivet til meg selv. Gjøre ting litt annerledes. For meg fungerer det fint nå. Jeg produserer innlegg når jeg føler for det, og jeg deler det jeg føler er ok. Da føles det fint å ha en egen blogg. Mitt eget publiseringsverktøy. Min arena hvor mine tanker kommer ut i den store verden.
Så i dag gir jeg meg selv et klapp på skulderen. Mange bloggere slutter etter 2 måneder. Jeg har nå 1 årsdag! Det er stas for meg! Tusen hjertelig takk for hver eneste gang dere har lest mine innlegg! Tusen hjertelig takk for alle hyggelige kommentarer! Takk for alle klemmer og gode ord som jeg har fått på butikken eller på arrangementer! Dere er gull verd for meg! I løpet av dette året så har jeg hatt ca 130 000 besøk på min blogg. Fagfolk mener det er en kjempegod start. Jeg gleder meg til å fortsette. Jeg håper inderlig at Du og mange flere blir med videre på min bloggreise! Hurra for 1 år!
I dag har vi hatt slekten samlet for å feire minstemann. Han blir faktisk 10 år i løpet av neste uke, så da må jo gjengen samles for å feire minsteprinsen vår! Alltid kjekt å samle familien for å feire barna våre! Det er fast tradisjon her hjemme med familiebursdag når barna fyller år. Veldig kjekt at familien kommer fra Egersund på dagstur for å feire gutten vår! Vi har kost oss med masse mat og kaker. Stemningen har vært kjempefint, og bursdagsbarnet er veldig fornøyd! Nå har vi hatt slike feiringer ganske mange ganger her i Mandal, så vi voksne har fått god trening i å arrangere selskap. Vi samarbeider godt , så jeg og min kjære fikser dette veldig fint!
Det er viktig å feire de små! Det fortjener de virkelig! Det så ut som at maten falt i smak, og at gjestene var fornøyde med det som ble servert! Jeg liker å lage mat, og det er alltid godt når alt er over. Nå kan vi senke skuldrene, og ta en rolig kveld her hjemme. Deilig å få ryddet opp i alt, og være klare for en ny uke alle sammen. Greit med selskap på dagen, så får man rikelig med tid til å roe seg på kvelden igjen. Tar alltid litt tid å lande for både store og små. Det fungerer fint for oss i hvert fall. Nå er det noen måneder til neste feiring.
Det har vært en flott dag! Så nå skal roen senke seg her i huset. Jeg kjenner at det blir godt. Vi gjør oss klar for en ny uke med nye utfordringer! Håper dere har hatt en fin søndag! Gleder meg til å gå gjennom uken sammen med dere! Vi blogges!
Jeg er glad i å sette meg egne mål. Da har man noe spesifikt å strekke seg etter. Da jobber man målbevisst mot dette målet, og gjør det som behøves for å mestre situasjonen. Jeg driver ikke med nyttårsforsetter i det hele tatt. Men i løpet av året er det alltid ulike problemstillinger som jeg ønsker å løse eller mestre. For vi trenger å komme oss litt videre. Små steg som tar oss riktig vei. Det er jeg opptatt av. Så jeg har satt meg noen mål for våren 2017, og de er som følger:
Sykkel
Jeg har en veldig fin sykkel stående. Jeg fikk den av min kjære for noen år siden. Da skulle jeg bli overbevist om at jeg kunne sykle, og at det ikke var farlig. Barndomsminner hadde satt dype spor, og min selvtillit angående sykling og balanse var forduftet. Vi syklet deler av Rallarvegen den sommeren, og jeg var kjemperedd, men glad! Jeg fortsatte med sykkelturer hjemme den sommeren. Men det var tungt, og jeg var veldig engstelig. I Fjor sommer hadde jeg kun en tur på sykkelen min. Det er flaut å tenke på. Så i år skal jeg ta frem sykkelen så snart våren er her, og der skal sykles mange turer i vår og sommer! For det er god trening både for kondisjon og for balanse! Og aller mest for å jage vekk de negative tankene som kommer hver eneste gang jeg nevner ordet sykkel for meg selv!
Jeg må ta meg selv i nakken, og komme meg ut på tur. Jeg har vært veldig sløv en periode, og helsen har ikke vært god. Hovne knær er vanskelige å trene med, men jeg må finne en løsning. Jeg må ha frisk luft, og trenger en luftetur helst hver dag. Nå er det på tide å ta skikkelig grep om situasjonen, og lage seg gode treningsrutiner igjen. Jeg ble faktisk tatt litt på sengen angående hvor smertefull en vinter kan være for oss revmatikere. Men jeg må komme meg ut av huset mye mer enn det jeg gjør for øyeblikket!
Være engasjert
Jeg har blitt vist tillit. Jeg har nå engasjert meg i Revmatikerforeningen og i Mental Helse Mandal, og har nå to ulike styreverv. Da kreves det at jeg står på, og er engasjert. Jeg skal bli kjent med de andre medlemmene, og organisasjonene. Dette blir svært spennende. Jeg skal ta fatt på jobben som sekretær med friskt mot! Jeg gleder meg til å delta på ulike arrangement og møter i organisasjonene. Dette har jeg veldig godt av! fordype seg litt i annet enn seg selv. Det er viktig for den mentale helsen å være engasjert i noe.
Pynte meg litt!
Jeg skal ta i bruk klærne mine. Ikke være så redd for å ta på et skjørt eller kjole i hverdagen. Det skader ikke med et skjerf eller øredobber. Jeg kan godt sminke meg litte grann. Det skader ikke å ha en litt finere stil og fremtoning. For jeg er jo en voksen dame etter hvert. Jeg sliter hardt med denne biten, men desto viktigere å jobbe med det. Jeg har masse fint i skapet mitt. Det gjelder å tørre å bruke det! Det skal jeg være mye flinkere til fremover.
Det aller viktigste for meg blir uansett å ta godt vare på meg og mine nærmeste. Familien betyr alt for meg! Og familien får det bedre dersom jeg har det godt med meg selv også! Jeg gleder meg til vår og varmere dager! Håper dere henger med! Vi blogges!
Jeg er aktiv på sosiale medier. Jeg har jo bloggen, og jeg har Facebook. Men jeg er også kommet i gang på Instagram og Snap Chat! Jeg blir veldig glad dersom Du har lyst til å følge meg på sosiale medier! Jeg har ikke vært så veldig aktiv andre steder enn på Facebook tidligere, men nå intensiverer jeg bruken av både Instagram og Snap Chat! Veldig kjekt å følge med venner og bekjente der også. Så nå ser jeg frem til en hverdag med mange fine bilder og snapper fra hverdagen min!
På Instagram heter jeg wenchel77! Søk meg opp, og jeg blir kjempeglad for at du vil følge meg videre! På Snap Chat søker du etter Wenche Larsen eller wencheblogg! På Youtube kan du følge meg på min egen kanal, WeLG Foredrag!Dette blir kjempegøy! Her får du litt innblikk i min hverdag. Jeg gleder meg til å få mange flere følgere i sosiale medier! Tips gjerne venner om bloggen, Facebook , Instagram , Youtube kanalen og Snap Chat! I dagens samfunn har sosiale medier virkelig tatt av, og det gjelder å henge med i svingene så godt som mulig! Jeg ønsker jo å ha en dialog med mitt publikum, så da bruker jeg de kanalene som føles riktig for meg fremover!
Takk for at Du har lyst til å følge meg gjennom hverdagen! Utrolig stas at så mange mennesker leser og følger meg. Jeg setter stor pris på hvert eneste klikk! Takk for alle gode tilbakemeldinger som jeg får på Facebook. Kom gjerne med innspill på hva jeg bør skrive om! Husk at jeg tar imot saklig kritikk. Jeg kan alltid bli bedre. Ingen er perfekte! Men det er flott å se at så mange er trofaste lesere, og at mine lesertall er veldig stabile hver eneste dag! Det lover veldig bra for fremtiden som blogger! Jeg gleder meg til å møte Dere på sosiale medier! Takk for at du vil følge meg! Vi blogges!
Full av pågangsmot startet jeg høsten 2016 opp eget firma, WeLG Foredrag. Og det er fortsatt i live. Men sant skal sies, det har vært svært rolige tider på foredragsfronten. Men jeg har på ingen måte gitt opp håpet om å komme meg inn på dette markedet. Jeg er i ferd med å knytte verdifulle nettverk, og jeg håper på flere foredrag i løpet sav 2017. Akkurat nå er jeg i avklaringsprosess angående uføre. Så jeg er litt avhengig av å holde meg til visse regler i den prosessen. Men jeg håper og tror at jeg med tiden vil lykkes med foredrag! Jeg gleder meg over å bli kjent med ulike organisasjoner og mulige samarbeidspartnere fremover. For jeg har et budskap som er viktig, og som jeg tror vil engasjere et publikum! Gjennom bloggen min får jeg mange positive tilbakemeldinger, og mine videoer på Youtube er også godt likt. Jeg føler at jeg har noe å formidle til alle Dere! Så det er veldig hyggelig dersom Dere kontakter meg på [email protected] dersom dere er interessert i mine foredrag. Sjekk også WeLG Foredrag på Facebook.
Å skape seg en egen bedrift tar år med tålmodighet og innsats. Jeg har ikke kunnet være så aktiv utad som jeg ønsket, men er nå i ferd med å få bedre oversikt og mer energi. Så er jeg tålmodig, og satser på at dette vil vokse med årenes løp. Jeg vet at jeg vil jobbe med formidling på skriftlig og muntlig. Fremtiden vil vise hva som skjer. Men man kan ikke gi opp de drømmene som betyr mest av alt! Å formidle egne erfaringer og tanker til Dere er viktig for meg. For jeg vet at åpenhet og ærlighet treffer hjerter! Ved å gi av meg selv, vil jeg få masse igjen! Jeg håper at mine erfaringer kan brukes på en fornuftig og god måte. At det kan gi håp til andre mennesker som strever med sine liv. For gjennom hardt arbeid med eget liv har jeg kommet meg på beina igjen! Jeg fortsetter å kjempe for mine drømmer! Vi blogges!
Jeg er en skikkelig pingle. Jeg takler ikke å se på krim serier. Og jeg liker ikke påske krim. Helt siden jeg som liten listet meg ut i gangen, og smugtittet på Rød Snø. Da ble jeg vettskremt, og jeg har aldri likt påskekrim etter det. Faktisk så pingler jeg ut på det meste så lenge skummel musikk setter stemningen i serier og filmer. Jeg har faktisk gjemt meg bak em pute mens jeg så på Loke i Hotell Cæsar for mange år siden! Flaut, men sant!
Mange elsker alle disse seriene som omhandler mysterier og drap. Døde mennesker i alle slags fasonger. Fangenskap og masse dreping. Jeg takler det bare ikke. Så jeg styrer unna alt som heter drama eller action filmer. Jeg må faktisk skjerpe meg litt. For jeg kan sitte stiv i stolen under visse filmer som mine barn elsker å se! Jeg er seriøst ikke blitt herdet på dette området! For hjemme hos oss var det strenge regler på hva vi fikk se på tv.
Jeg er vokst opp med labbetuss og postmann pat. Jeg fikk etter hvert kranglet meg til å se Midt i Smørøyet. Vi så Norge Rundt hver fredag. Lørdagsunderholdningen ble ivaretatt av Tande P eller Dan Børge Akerø med sine familieprogram. Kvitt eller Dobbelt regjerte som det ultimate konkurranse programmet. Dynastiet og Falcon Crest var kun forbeholdt voksne i vårt hjem. Og hvis vi leide video spiller, så var det Teskjekjerringa som ble vist! Huff vi har ledd mye av dette!
Noen ganger så skulle jeg ønske at jeg ikke var så vanvittig lettskremt. Det er litt irriterende. Men jeg har hatt en trygg oppvekst med masse god underholdning i hvert fall! I dag er det annerledes. Barna ser jo på så mye rart, og det er vanskelig å henge med på alt som blir vist. Jeg er ganske streng på aldersgrenser på filmer og spill. Men ja, de kommer til å være mye mer herdet enn sin mor!
Jeg har drevet med musikk store deler av livet mitt. Jeg har vært med i mange kor, spilt i korps, vært med i kirkekor og kammerkor. Jeg gikk på musikklinje rett etter ungdomsskolen. I løpet av disse årene har jeg tatt vare på mange noter i ulik sjanger. Og gjennom ale flyttingene mine, så har alt blitt stappet ned i en svær pappeske. Nå har jeg tatt den frem fra loftet, og er i gang med å se gjennom alle notene. Noe blir tatt vare på. mens andre blir kastet. Tidene forandrer seg, og jeg har litt ulike interesser nå enn tidligere. Men nå som jeg har elektrisk piano hjemme i stuen, så er det gøy å leke med ulike sjangre her hjemme. Det var på tide med en skikkelig opprydning i dette musikalske rotet.
Endelig begynner musikk å bli kjekt igjen! Det har vært en lang reise med mye opp og nedturer når det kommer til musikken. Jeg gikk så skikkelig lei alt sammen for en del år siden. Men nå er jeg kommet meg litt i gang igjen. Det føles godt, men stemmen trenger skikkelig å trenes opp igjen. Jeg blir fort sår i halsen når jeg forsøker å synge. Det er trening som behøves. Her hjemme blir det en del spilling og sang. Særlig når ungene er på skolen. Men de liker at jeg synger og spiller litt på kveldene også. Det er koselig at de liker å høre mammas sang fra stuen. Det hadde visst en beroligende effekt.
Nå blir det i hvert fall orden på notene! De blir sortert i permer, og jeg får det systemet som jeg trenger. Det liker jeg veldig godt. Og jeg kan bruke den tiden jeg trenger på å bli trygg ved pianoet. Trygg på egen stemme. Det er en deilig følelse når stemmen spiller på lag, og jeg selv hører at jeg synger bra! Det er mestring! Det gir meg motivasjon til å fortsette! Vi blogges!
De siste månedene så har jeg virkelig merket en forandring hos meg selv. Jeg vet ikke om det skyldes bedring på livssituasjon eller bare det faktum at jeg blir eldre. Men jeg har fått andre verdier, og jeg legger mer vekt på andre ting. Jeg verner mer om mitt hjem og mine kjære. Jeg ønsker å ha rolige og trygge omgivelser til enhver tid. Jeg må ha en viss orden i huset, og jeg takler ikke for mye rot. Jeg merker at rot i huset, gir rot i hodet mitt. Så nå har ting fått sin faste plass, og vi har et eget system som fungerer fint. Det føles godt.
Jeg har blitt mye tryggere på meg selv. Jeg har en større ro inni meg nå. Jeg klarer å håndtere egne utfordringer på en bedre måte. Faller jeg, så reiser jeg meg raskere opp igjen. Må jeg gråte en skvett, så slutter jeg raskere enn før. Sakte men sikkert har jeg fått mer styrke. Og det er veldig godt for meg og mine nærmeste å merke fremgangen min. For det handler om å skynde seg langsomt. Ikke tro at alt fikses på veldig kort tid. Ta heller noen ekstra runder med utfordringen, for så å finne den beste løsningen. En løsning som fungerer i det lange løp. For nå bygger jeg en grunnmur i meg selv som skal vare livet ut. Det er spennende tenke på for egen del.
Skuldrene skal senkes enda litt mer ned etter hvert. Jeg skal ikke kjempe for å oppnå noe for andre sin skyld. Jeg skal gi meg selv mestring. Da blir det en god og stabil grunnmur ¨å bygge fremtiden på. Jeg vet veldig godt at det kan være vanskelig å forstå hva jeg går gjennom, og hvorfor det tar sånn tid. Men det tar lang tid å få dype sår til å gro. Og jeg må fortsatt være tålmodig på egne vegne. Men nå tørr jeg ha drømmer for fremtiden. Gode drømmer. Drømmer som jeg ønsker å oppnå en gang. Når det er riktig tid. Jeg gleder meg! Vi blogges!
