Nå drar jeg snart avgårde på Fylkesårsmøtet med Revmatikerforeningen i Agder. Jeg gleder meg veldig til å møte mange nye mennesker. Jeg skal få være med på kurs, middag og årsmøte. Jeg får til og med være på overnatting i kveld på hotell. Jeg er utrolig takknemlig for at det lot seg gjøre. Jeg ser frem til å lære masse nyttig om våre utfordringer som revmatikere, og hvordan vi kan hjelpe hverandre til en bedre hverdag. Som tillitsvalgt er jeg glad for å få delta på dette årsmøtet. Jeg ønsker å bli kjent med organisasjonen, og deres flotte medlemmer. Jeg er superklar for å lære masse nytt, og gleder meg veldig til faglig påfyll!
Det er lenge siden jeg har vært på lignende arrangement. Det kribler i magen min. Jeg vet at jeg kommer til å bli engasjert. Nå gjelder det å holde tungen beint i munnen. Få sagt det jeg har på hjertet, og hjelpe Mandal sitt lokallag til å fremme de sakene vi synes er viktig! Jeg er ikke så redd for å snakke offentlig, så det kan godt være jeg tar ordet. Slik er jeg bare laget. Jeg brenner for en sak, og da kjemper jeg for den. Det viktigste blir å knytte nettverk. Få nye venner og bekjente. Da er det lettere å ta en telefon ved en senere anledning.
Så nå er jeg ferdig pakket, og gleder meg til å dra avgårde! Det blir et spennende døgn! Heldigvis drar jeg sammen med flotte mennesker som jeg kjenner fra før. Vi er klare for å jobbe frem gode løsninger! Dette blir nok både lærerikt og innholdsrikt!
Det siste året har jeg vært veldig masse hjemme. Jeg har nesten ikke vært på noen arrangement før nå nylig. I dag skal jeg dra avgårde på tur, og være borte til i morgen. Det er faktisk å gå litt ut av komfortsonen min. For jeg er så vant til å være hjemme med mine kjære barn og mann. Det blir så rart å dra avgårde uten dem. Men jeg trenger det. Jeg har godt av å bruke hodet mitt på andre ting. For jeg er mamma hele døgnet hele året. Jeg er alltid på vakt. Jeg passer alltid på. Så nå er det på tide å leve litt vanlig igjen. Forsøke å gjøre ting som jeg likte før.
Jeg gleder meg til denne opplevelsen som kommer nå. Jeg skal skrive mer om opplegget senere i dag til dere. Akkurat nå kjenner jeg mest på at jeg må finne roen inni meg selv. Den tryggheten som gjør at jeg kan slippe ned skuldrene, være voksen og bare konsentrere meg om det jeg skal være med på. Det skal jeg klare. Jeg har vært med på mange rare ting før. Jeg er sikker på at jeg kommer greit ut av denne helgen også.
Jeg er glad for at jeg får oppleve noe gøy i dag! Nå må jeg finne frem alt jeg trenger, og organisere alt for barna. Tenk et lite døgn på “husmorferie”! Så nå er det full gass med alle gjøremål! Alt skal være på stell før jeg drar avgårde! Gelder meg i hvert fall veldig! Jeg er trygg på at jeg kommer til å kose meg når jeg bare kommer meg av sted. På tide å lufte seg litt! Dette blir knallbra! Vi blogges mer senere i dag! God fredag til alle sammen!
Vi har alle sammen hver våre favoritter som vi liker å se på tv. Det har jeg også. Jeg er veldig glad i mye forskjellig. Jeg kan se på Lars Monsen, og jeg kan se på kjendisreality. Jeg har med andre ord et stort spekter i hva jeg liker å se på. Men likevel er det noen desiderte favoritter som jeg ser på. Jeg trenger noe programmer med litt mer dybde. Jeg trenger noen med humor. Jeg trenger musikk. Jeg trenger litt lett fordøyelig underholdning. Noen av mine favoritter er ikke på sendeskjema akkurat nå, men nevner de her likevel:
Humor:
Senkveld med Thomas og Harald
Nytt på Nytt
Huskestue
Truls Svendsen
På tur med Dag Otto
Reality:
Anno
Mesternes Mester
Farmen
Farmen kjendis
Natur:
Lars Monsen
Der ingen kunne tru at noen kunne bu!
Lett underholdning:
Sofa
Bloggerne
Aktuelle tema:
Lindmo
Skavlan(kommer veldig an på hvilke gjester)
Musikk:
Hver gang vi møtes
Beat for Beat
Hva er dine favoritter? Som dere ser så er det veldig variert hva jeg ser på. Jeg er ikke så glad i filmer eller drama. Og krim har jeg ikke nerver til! Er så lettskremt! Skriv gjerne på Facebook hva som er din favoritt! Kanskje vi har noe til felles? Håper dere får en flott kveld foran tv! Vi blogges!
Selv om jeg har opplevd fremgang de siste årene mentalt, så er jeg ikke trygg. Depresjonen kan veldig fort komme tilbake igjen. Rett og slett fordi jeg lever med en diagnose, og en bagasje som fortsatt preger meg. Og jeg er helt avhengig av å bruke verktøyene mine flittig og riktig for å unngå en ny depresjon. For jeg har nettopp erfart at hvis jeg svikter litt på rutinene, så kommer depresjonen snikende fortere enn jeg liker.
Sannheten er at jeg fortsatt er ganske skjør. Jeg er helt nødt til å jobbe beinhardt med meg selv veldig ofte. Jeg må holde fokus på de riktige tingene i hverdagen. Det er litt som å slanke seg med en diett. Det går bra mens man holder seg helt til dietten. Men hvis man sluntrer unna, så kommer vekten tilbake. Jeg trenger jevnlig terapi. Jeg trenger masse trening og fysisk aktivitet. Jeg må være åpen.
Men en gang jeg stopper opp med trening, så kommer tung sinnet over meg igjen. Jeg mister fort selvtillit, og kroppsfokuset øker igjen. Men når jeg er i gang med trening/fysisk aktivitet hver morgen, så går alt så mye bedre. Skriver jeg på bloggen min hver dag, så går det også bra. Det er veldig bra med en god prat med terapeuten jevnlig. Jeg må bare innse at slik er min hverdag. Jeg kan ikke stå stødig uten disse verktøyene.
Så jeg må alltid kjempe for min hverdag! Det er til tider vanskelig, men jeg har lært å kjenne meg selv nå. Jeg klarer å se selv når jeg er på feil vei. Jeg ber om hjelp fra trener og terapeuter når det er nødvendig. Selve jobben må jeg gjennomføre selv. Men det hjelper masse med gode støttespillere som pusher og veileder. Det er ikke en skam å trenge en hjelpende hånd underveis! Jeg har lagt vekk stoltheten, og tar imot den hjelpen som jeg trenger.
Jeg håper at min åpenhet ikke skremmer dere. For jeg er jo bare meg. Men jeg vil dere skal forstå meg. At dere skal skjønne hva jeg kjemper med hver eneste dag. For selv om jeg er tøff, så er jeg også svak. Jeg vil ikke oppleve en depresjon igjen. Min fremgang skal fortsette. Takk til alle som heier på meg! Jeg er glad for hver enkelt av dere!
Noen ganger blir jeg ganske matt. For i media blir det veldig masse fokus på hva de enkelte kjendisene har i inntekt. Og når det kommer ut noen gjør det ekstra godt, så starter mange ganger diskusjoner på sosiale medier. Det hender veldig ofte at folk får tyn rett og slett fordi de har vært smarte, og tjent gode penger på sine avtaler. Jeg er jo også enig i at noen ganger kan lønnsavtaler virke helt hinsides. Men det er faktisk slik verden er. De som har evner og energi til å tjene gode penger, de kan oppnå det i 2017. Hvorfor skal vi andre bli så sjalu at vi slenger med leppa?
Jeg er en blogger, og jeg tjener absolutt ingenting på bloggen min i dag. Jeg leser om topp bloggere som tjener veldig masse penger. Før kunne jeg tenke at det virket helt vanvittig. Jeg syns enda at det er snakk om veldig masse penger. Men jeg vet hvor masse jobb det er å ha en blogg. Og jeg tenker at de bloggerne som lykkes, har virkelig faktisk jobbet for pengene sine. Og det er jo faktisk markedet som er med å legger listen over hva de skal få betalt for sine innlegg og omtaler. Jeg tenker derfor at de som lykkes, de har gjort en veldig solid jobb med sin blogg, og fortjener derfor en god lønn. Slik er 2017. Vi kan like det eller ikke.
En av bloggerne, Anne Brith , skrev et innlegg om hvilke holdninger hun møtte på veien til å tjene sin første million. Hun hadde satt seg et mål, og jobbet hardt for å oppnå det. Men hun ble stadig snakket ned, og folk mente hun burde ikke forvente at hun skulle klare det. Hun klarte det, og hun var stolt over å nå målet sitt! Jeg er glad for at hun klarte det! Jeg er glad for at hun ikke gav seg! For andre mennesker sin sjalusi skal ikke ødelegge hver enkelt sitt mål! Jeg har ikke laget meg en slik målsetting angående penger. Men jeg vil likevel jobbe for at bloggen min skal ha et stort publikum. Og de som ikke liker at jeg gjør det, får faktisk bare lukke munnen sin igjen! For mine valg skal ikke bli ødelagt av andres nedsettende holdninger! Vi blogges!
Jeg lette lenge etter en viktig ting i livet mitt. Jeg lette etter det å være lykkelig. I altfor mange år var jeg ikke lykkelig. Jeg er klar over at det sikkert ikke er så kjekt for alle å lese det, men det er sannheten. Jeg hadde det ikke bra i mange år. Jeg søkte forgjeves etter å finne meningen i alt jeg drev med, men til ingen nytte. Det var ingenting som stemte lenger. Jeg måtte ta store grep for å finne meg selv. For alle fortjener å få kjenne på lykke. Livet ¨går jo ikke på skinner for noen av oss, men innimellom skal vi få kjenne på lykke.
Jeg er glad jeg ikke gav opp å lete etter lykke. For etter mange nedturer i livet, så fant jeg endelig lykke. Ikke fordi alt er så lett og perfekt. For det er jo ikke sånn livet er. Men fordi jeg har funnet roen i meg selv, og jeg har funnet kjærlighet og respekt. Da kom lykkefølelsen av seg selv. Jeg kan bli veldig glad av de små tingene. Jeg kan bli så glad at tårene tar meg. for jeg setter ekstra stor pris på de gode øyeblikkene som jeg får i livet mitt. Jeg vet at man må nyte dem så mye som mulig. For hverdagen er tøff for oss enda.
Å være lykkelig betyr ikke å eie alt i denne verden. For meg betyr lykke å oppleve frihet, kjærlighet, omsorg og respekt! Å Være en del av et hjem hvor alle vil hverandre det aller beste. Det gjør meg lykkelig. Det gjør meg stolt. Jeg er så inderlig glad for at jeg aldri gav opp. Lykken lå og ventet på oss. Vi fant den på Sørlandet. Tenk så heldige vi er! De aller fleste gangene lønner det seg å vente lenge på lykken! Da smaker den enda bedre! Vi blogges!
Hver gang ett av mine barn fyller år, så blir jeg veldig tankefull. Begge barna mine er adoptert. Ett annet sted i verden er det en mamma som har født barnet mitt, men som ikke lenger er en del av hans liv. Jeg vet at de husker den dagen barnet mitt ble født. En mamma husker slike dager. Inni hjertet mitt blir jeg fylt med en stor takknemlighet for at akkurat jeg fikk bli mammaen til mine barn. At jeg fikk lov til å ta den rollen. For resten av livet mitt. Det er den største og viktigste oppgaven jeg noen gang har fått. En oppgave som er fylt med kjærlighet og omsorg.
Årene går jammen fort unna. Men opplevelsen av å få barna i mine armer for aller første gang blir aldri glemt. Det sitter spikret i hukommelsen min. Tårene som rant fordi kjærlighetsbarometeret sprakk! Lettelsen over at jeg endelig skulle få bli mamma. Det har vært en læringskurve å være mamma. Man må virkelig gå i seg selv, og gi absolutt alt for å lykkes med oppgaven man har fått. Jeg er ingen perfekt mamma, men jeg gjør mitt aller beste for mine barn.
Så i dag sender jeg noen tanker langt ut i den store verden. Til de to mammaene som gav meg den beste gaven man kan få, Muligheten til å følge et barn fra baby til voksen. Få være mamma. Det er det aller flotteste jeg kan tenke meg. Og det er en raus gjerning som ble gjort av kjærlighet. Jeg fikk et ansvar. Det tar jeg på alvor. Barna fikk en familie. Mange som er glade i dem, og en fremtid sammen med oss. Ingenting kan måle seg med det i mitt liv. Det er det største.
Tenk i dag er minstemann faktisk hele 10 år! Jeg er så uendelig stolt over min minstemann. Jeg elsker ham så inderlig høyt som en mamma kan gjøre. Det har vært spennende år sammen med minstemann. Å se ham utvikle seg, få sin egen personlighet. Å få se hans talent og egenskaper komme frem. Få hjelpe til når livet er litt hardt. Å få være mamma er det som betyr aller mest for meg, og jeg er så uendelig stolt av mine barn. Jeg håper at dagen i dag blir god. Jeg håper at vi kan skape gode minner sammen. En bursdag som du husker med glede. For vi er så utrolig glade i vår kjære minstemann.
Årene gå jammen utrolig fort. Jeg husker så utrolig godt da jeg fikk deg i armene. Og jeg kommer aldri til å glemme den enorme kjærligheten som kom strømmende inni meg. Det har vært litt av en reise. Det har vært oppturer, og tunge dager. Men vi jobber oss gjennom hver dag sammen. Jeg håper så inderlig at fremtiden din blir god og lys. Vi skal hjelpe deg videre, og gleder oss så til å se hvordan minstemann blir! Det er aldri stille eller kjedelig rundt minstemann! En sprudlende personlighet med en kjapp replikk. Vi har masse moro!
Så gratulerer så mye med dagen! Jammen har tiden flydd, og det nærmer seg at du ikke er så liten lenger! Men for mamma vil du alltid være minsteprinsen. Som jeg elsker, og som jeg gjør alt for. Jeg ønsker deg en strålende bursdag! Hipp hurra for vår kjære sønn!
I altfor mange år har jeg jaktet på det perfekte. Jeg er ikke den eneste. Alle sammen har på en eller annen måte forsøkt å bli like god som alle andre i ett eller annet. Om det er finest hus eller bil, kropp eller lage de flotteste cupcakes. For vi blir omgitt av flotte bilder av det såkalte “perfekte” livet! Bilder av strøkne hjem, og flotte kaker. Middager som ser ut som restaurantmat. Alt på stell til alle tider. Men vet du hva, sånt gidder jeg ikke henge meg på mer. Jeg lever veldig godt med å ha det helt ok. Jeg strever ikke etter det alle andre har. Selv om naboen kjøper splitter ny bil, så behøver jeg ikke det samme.
Jeg har sett mange bloggere som legger ut de perfekte bildene hele tiden. Alt skal være skinnende rent og pent. Da hadde jeg blitt stressa hvis jeg måtte ha det slik. Ja, jeg tenker litt over hvor jeg filmer videoene mine. Jeg trenger ikke vise hyllen med plastikkbokser, eller klesstativet som står midt i gangen. Men slik lever vi, og det gjør jammen alle andre også. Men utad skal det være så veldig stilig. Jeg digger bilder som faktisk viser ting slik det er.
Når jeg poster bilder av meg selv, så fikser jeg ikke på dem i det hele tatt. Dere får meg uten filter. Jeg lever et helt vanlig liv, og har helt vanlig hus og interiør. Jeg har det veldig bra! Jeg trenger ikke håndklær til 1000 kr per stk på badet mitt. Men respekterer at andre vil ha det annerledes enn meg. Vi er forskjellige, og takk for det. Mitt poeng er bare det at kan vi ikke bare være naturlige? Være slik som vi er? Vise vår hverdag uten å pynte på fasaden? På min blogg får du ikke noe som er juks. Så får man like det eller la være! Vi blogges!
Vi gjør alle sammen feil i løpet av livet. Noen ganger har det ikke så stor betydning, mens andre ganger kan det få fatale konsekvenser fos oss. Det er aldri noe kjekt å gjøre feil. Men det engang slik at det er feilene vi stort sett lærer mest av i ettertid. Det nytter ikke å være etterpåklok, men vi kan unngå å gjøre sammen feilen om igjen. Det er viktig å huske på. Jeg har lært masse av mine feil i mitt liv. Det er mange ting jeg ikke ville gjort på sammen måten i dag. Sånn er livet, og vi lever her og nå. Vi er nødt til å foreta valg, og så må vi erfare på et senere tidspunkt om valget var riktig.
Det nytter ikke å ha som mål å unngå feil. For vi klarer ikke det. Vi er bare sånn laget at det skjer med oss alle. Selvfølgelig vet jeg også at noen er mer heldige enn andre på visse områder i livet. Man kan noen ganger føle at det ble litt feil fordelt. Men jeg har lært meg å godta livet mitt. På godt og vondt. Det nytter ikke å være sint på seg selv for valg man tok da man var yngre. Det ble slik, og det endte slik som det gjorde. Livet er heldigvis langt, og jeg håper på mange gode år fremover. Det viktigste er å lære. Finne ut hvordan man kommer videre i livet!
Jeg har brukt mye tid på å analysere mine feil. Det er både godt og vondt. Jeg har lært veldig masse. Men jeg har også gitt meg selv skikkelig juling. Det nytter ingenting. Ved å legge det bak meg, kan jeg fritt gå fremover. Det har vært en hard lærdom for meg. Men jammen er det godt å bli ferdig med den. For jeg bil bruke min fremtid godt. Jeg vil utforske og oppleve. Jeg vil gi meg selv nye utfordringer! Da kan man legge feilene våre bak, og starte på å nyte det livet har gitt oss! Vi blogges!
