Det er en sliten dame som ligger på sofaen nå i kveld! Men jeg er veldig fornøyd og glad. For jeg har hatt en spennende dag, og der ble mange inntrykk. Jeg har fått brynt meg på mange nye ord og ny informasjon. Jeg har møtt mange spennende mennesker, og jeg har gjort mitt aller beste. Det var veldig rart å være av sted på møte, og det var veldig interessant, Jeg fikk veldig mye ny informasjon, og dette må jeg jobbe videre med. Men det var veldig godt å komme hjem. Få senket skuldrene ned, og få lande kropp og sjel!
Jeg merket at det var lenge siden jeg har deltatt i et såpass formelt møte. Jeg har brukt min erfaring så godt som mulig. Jeg har bidratt etter beste evne. Men jeg lyttet aller mest. For det er så mye å lære. Jeg er veldig glad for at jeg hadde muligheten til å delta. Nå skal jeg bruke kvelden til å bearbeide alle inntrykkene. Jeg håper at hodet mitt kobler ut til natten. Jeg trenger en god natt med søvn nå. Jeg er veldig stolt over meg selv, og at jeg taklet det så fint i dag. Det er alltid spennende å hilse på så mange mennesker.
Nå skal kvelden nytes med sofa, tv og musikk. Jeg skal kun gjøre det som jeg har lyst til. Det fortjener jeg nå. Det er en glad dame som ligger på sofaen i kveld. En dame som endelig føler at livet har blitt spennende på en god måte! Jammen har jeg det godt!
Vi blogges!
Jeg har ofte følt meg alene i verden. Tenkt at ingen har det slik som meg. Lurt på om jeg var den eneste i verden som måtte leve med angst og depresjoner. Fryktet at ingen andre forstod meg, eller ville forstå meg. Lettelsen var derfor veldig stor da jeg oppdaget at det var ikke slik. Veldig mange mennesker hadde opplevd slike ting som meg. Mange mennesker slet med de sammen tingene, og kunne forstå meg akkurat slik som jeg er. Det var så utrolig godt å kjenne at sammen var vi så mye sterkere!
Det hjelper å snakke sammen. Det hjelper å ha en møteplass hvor man kan prate med andre mennesker. Jeg har opplevd en enrom fremgang i eget liv etter at jeg våget å prate om min angst. For ved å prate om det, så har jeg gjort angsten mindre farlig. det er ikke like skummelt som før. Jeg vet at den finnes, og at den forsvinner igjen. Og jeg kan snakke med andre mennesker som vet hvordan det kjennes i kroppen når angsten kommer på besøk. Det er verdifullt for meg. Og noen ganger lytter jeg kun til andre. Jeg trenger ikke alltid fortelle om meg selv. For de setningene som kommer fra andres munn, beskriver også mitt liv.
Da jeg valgt å bli medlem av Mental Helse, så var jeg litt redd. For jeg ante ikke hva jeg ville møte. Men jeg ble overrasket på en veldig positiv måte. Det har vært veldig bra for meg. Jeg har møtt mange flotte mennesker. Jeg vet at mange sliter, men likevel kommer de frem og deltar. Det er så viktig å være der for hverandre. Gi hverandre en klem, eller en klapp på skulderen. Gi hverandre oppmuntring og trøst. Gi veiledning om profesjonell hjelp. For vi er ikke psykologer. Men vi er medmennesker som skal bry oss om hverandre! Da blir Norge et varmt land selv om været skifter!
Vi blogges!
I dag skal jeg delta på et Dialogmøte som Fylkesmannen i Aust og Vest Agder har invitert brukerorganisasjonene til. Jeg skal for første gang representere Mental Helse Vest Agder. Dette er på en måte mitt første oppdrag som Fylkesleder. Dette blir veldig spennende, og jeg håper det blir en fin opplevelse for meg. Det er et program som er tettpakket, og det blir mange nye ord. Men jeg gleder meg veldig til å gjøre en innsats for Mental Helse Vest Agder! Jeg gleder meg også til å møte alle representantene fra de ulike brukerorganisasjonene. Det er en glimrende mulighet til å møte mange sentrale personer.
Jeg er veldig spent. For dette er jo en ny arena for meg. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan, og jeg gleder meg veldig til å lære mye om hvilke systemer vi har i vårt samfunn. Det skal bli interessant å få høre mer om brukernes erfaringer på godt og vondt. Jeg satser på at dette blir en kjempebra dag, og at jeg kommer meg helskinnet gjennom alle inntrykkene jeg får. Det er ganske utrolig at jeg nå er i denne posisjonen, og at jeg skal jobbe så aktivt for Mental Helse! Gøy og spennende på samme tid!
Det blir nok noen timer med litt sommerfugler i magen før jeg drar av sted. Men dette skal gå så fint! Jeg er i hvert fall veldig klar for å komme i gang med arbeidet. Nå gjelder det å være seg selv, og stole på at min kunnskap og erfaring hjelper meg i samtaler med så mange flotte mennesker!
Vi blogges!
Det begynner å bli litt av hvert som jeg skal holde kontrollen på i eget liv. Derfor er det veldig viktig å være ryddig og organisert. Jeg fant ut at jeg måtte få tak i en skikkelig avtalebok. En kalender med god plass til å skrive notater og avtaler i. For når jeg nå skal delta og ulike møter her og der, så blir det en del informasjon som jeg må holde orden på. Det blir viktig å huske hvor man skal, og når man skal dit! Og ikke minst notere ned riktig adresse slik at jeg faktisk finner frem til riktig sted! Jeg er glad jeg fant meg en bok allerede nå i helgen!
Så nå må jeg ha en god mulighet til å holde orden på alt sammen. Jeg har allerede skrevet inn det jeg vet foreløpig, og også mine faste ting som skjer hver uke. Barnas aktiviteter er også på plass, så jeg unngår krasj i tidspunkt. Det er ikke alltid like enkelt å sjonglere alt på en gang, men det skal gå bra. Det handler om god planlegging. Jeg forsøker å finne løsninger som passer for hele familien, og da hjelper det å skrive alt på en plass. Jeg har jo kalender på mobilen, men der er det ikke så god plass til alle detaljene hver dag,
Jeg liker å ha et bra system. Da finner jeg ro, og bruker ikke unødvendig energi. Men litt ekstra fokus på logistikk og løsninger, så klarer jeg det meste. Det er deilig å ha litt å holde på med fremover!
Jeg ønsker dere alle en fin kveld!
Vi blogges!
Jeg har fått mange tilbakemeldinger mens jeg har hatt bloggen min. Jeg har fått ros og positive kommentarer. Det er veldig hyggelig. Men det som rører meg aller mest, det er når mennesker forteller meg at min blogg har hjulpet dem til å få hjelp for egen mentale helse! Når jeg får vite at min blogg gir dem et håp om bedring, da blir jeg meget rørt. For det er så viktig for meg at andre mennesker også får den hjelpen som de trenger. Vår mentale helse er kjempeviktig. Dersom vi sliter, så skal vi få hjelp. Men vi må selv innse at det er lurt å finne denne hjelpen.
Min blogg er åpen og ærlig. Jeg deler nok mer av mine oppturer og nedturer enn mange andre. Det er blitt en viktig kanal for mine egne tanker og følelser. Jeg er ikke mer enn et menneske. Og jeg bærer på en ryggsekk som inneholder vanskelige traumer og opplevelser. Jeg er så heldig at jeg fikk mot nok til å få hjelp. Jeg vil så gjerne at alle som sliter skal få det bedre. Men vi trenger at noen prater om det i samfunnet vårt. Vi må tørre å snakke om de vanskelige emnene også. Ikke feie dem under teppet.
Det varmer hjertet mitt at mine lesere velger å ta imot hjelp. Jeg føler at jeg kanskje gjør en liten forskjell for noen andre. Det betyr veldig mye for meg. For jeg føler at noen har tatt til seg mitt budskap. Små steg videre kan gi et godt liv til slutt. Ved å innse at man faktisk trenger noen å prate med, så har man tatt et viktig steg. Det er jeg glad for. Da er man i gang med en prosess som kan gi gode resultater på sikt!
Vi blogges!
Det har skjedd masse den siste tiden. Jeg er så glad og fornøyd med hvordan livet mitt skrider frem for øyeblikket. Jeg må likevel innrømme at sommerfuglene flyr ganske godt i magen min. For jeg skal jo nå ta fatt på mange nye utfordringer fremover, og det krever at jeg er i så god form som jeg kan klare. Jeg skal lese meg opp på mange saker, og jeg skal bli godt kjent med mange mennesker rundt i fylket. Det vil kreve en innsats fra meg, og jeg merker at jeg er spent på hvordan dette vil utarte seg fremover!
Men det er uten tvil en god spenning å ha i kroppen. Jeg gruer meg ikke. Men det er helt naturlig at jeg er spent på hvordan dette vil være. For det er lenge siden jeg har hatt lederansvar, og jeg kjenner på en glede over å få tillit! Det er mye som skal gjøres, og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang, Jeg skal i ilden allerede i morgen. Da skal jeg representere Mental Helse i Kristiansand. Så her går det unna i svingene! Så jeg tenker på kleskode, og hvordan jeg skal møte resten av deltagerne!
Det er veldig kjekt for meg å få nye oppgaver! Jeg er virkelig takknemlig for at denne muligheten kom min vei akkurat nå. Jeg er så glad for at jeg virkelig tørr å gjøre dette!
Vi blogges!
Noen ganger må jeg virkelig kjempe med meg selv. Det hender jeg føler meg veldig liten og svak. Når jeg møter på mennesker som ikke møter blikket mitt. Når jeg møter mennesker som sender meg hatefulle blikk. Da må jeg jobbe veldig hardt for å holde ryggen rak! Men jeg jobber meg gjennom det gang på gang. For jeg har bestemt meg for at livet mitt skal være bra. Jeg skal ikke krype for mennesker som ikke vil meg noe bra. Det er bedre for meg å klare å gå med rak rygg rett forbi. Og bevisst ha nesen peket oppover i det jeg går forbi.
Det høres kanskje litt voldsomt ut. Jeg er ikke så veldig kjepphøy. Men jeg er nødt til å vise meg selv at ingen mennesker eier meg lenger. Jeg er meg selv på godt og vondt. Jeg er blid, omsorgsfull og åpen. Jeg har ikke noe å skjemmes over. Men der vil alltid være mennesker som ikke mener det sammen som meg. Slik er det når man har en tung ryggsekk på ryggen resten av livet. Men jeg har bestemt meg for å bære denne ryggsekken med så oppreist rygg som jeg kan klare. For noen ganger er den fryktelig tung.
Livet er en prøvelse for oss alle sammen. Noen dager er gode, mens andre er vanskelige. Jeg skal være ærlig på at noen dager forandres mine dager fra god til vond i løpet av sekunder. Da gjelder det å raskt fine frem motet og selvtilliten! Få ryggen rak, og puste med magen! Da klarer jeg å gå videre, og jeg er stolt!
Vi blogges!
De siste månedene har jeg vært veldig opptatt av musikk og sang. Jeg har brukt mange timer ved pianoet mitt hjemme i stuen. Der finner jeg en egen ro. Jeg faller inn i musikkens verden, og glemmer alt det som bekymrer meg. Jeg finner fred, og jeg får brukt musikk som en viktig terapi. Jeg forsvinner inn i toner og tekst. Jeg teller takter og jeg fokuserer på helt andre ting enn jeg vanligvis gjør. Mitt hode får et pusterom som er svært etterlengtet. For meg så er slike friminutt veldig etterlengtet. Jeg trenger disse verktøyene som kan stagge triggerne og tankekjøret inni hodet mitt.
Når jeg spiller, så blir jeg liksom ett med musikken. Jeg koser meg veldig, og jeg utfordrer meg selv stadig vekk. Jeg forsøker meg på nye sanger og stiler. Jeg blir tryggere på meg selv. Jeg er i ferd med å trene opp igjen min sangstemme. Den har fått seg en trøkk etter år med vanskeligheter og astmamedisin. Så jeg må trene meg opp igjen. Jeg er på god vei, men det varierer veldig. Så jeg håper det blir mer stabilt med tiden. Men det gjelder å skynde seg langsomt. Steg for steg. Bevare gleden og tryggheten i musikken.
Det er veldig rart å tenke på at jeg nå spiller piano. Jeg lærte kun noen få akkorder da jeg var 16 år gammel. Utrolig nok så husker jeg dem, og jeg lærer meg fort nye akkorder via internett. Det er deilig å lære seg musikk. Jeg føler meg flinkere for hver dag. Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Dette har vært veldig viktig for min fremgang de siste månedene. Jeg har fått et verktøy som jeg virkelig liker å bruke. Det har stor effekt på min mentale helse, og gjennom mestring gir det meg ny styrke!
Vi blogges!
Jeg er et menneske som forteller åpent om mine gode og dårlige dager. Da blir det veldig synlig for dere når jeg skriver om det her på bloggen min. Men det er ikke så mange som tørr å være åpne om disse tingene. Og da er det mange som sliter uten at vi ser det. For vi tenker ikke over at kanskje naboen har det vanskelig. Vi har så veldig lett for å kun tenke over det vi faktisk ser med øyet vårt. Hvis noen har skadet en arm, eller bruker krykker, så skjønner vi at vedkommende sliter. Men hva med alle dem som opplever smerte som ikke synes?
Jeg har både revmatiske diagnoser, og psykisk diagnose. Når jeg har store fysiske smerter, så kan folk merke lett at jeg har det vanskelig, Men dersom jeg sliter med angst en dag, så står jeg ikke og roper det ut for dere. Men jeg tror at vi kan klare å SE hverandre bedre likevel. Men det krever at vi er åpne for å se hverandre. Og vi må også la oss bli sett. For det kan være trøst og hjelp i å erkjenne at man sliter. Det kan være veldig god smertelindring å få den klemmen, eller de gode ordene i en tung hverdag!
Hvis jeg sitter lenge stille på et møte, så får jeg problemer når jeg reiser meg igjen. For da har kroppen min stivnet, og det er både smertefullt og vanskelig å komme seg i bevegelse igjen. Da får jeg ofte kommentarer, og oppløftende ord. Men jeg har kanskje hatt en kamp mot angsten under hele møtet, og ingen merker noen ting. For jeg vil ikke vise det. Jeg holder på fasaden. Jeg vil ikke vise mitt “svakeste” punkt til alle og enhver. Men hvorfor skal jeg skjemmes over det? Hvorfor skal ikke jeg få like mye gode ord og trøst for de utfordringene?
Det handler om å VÅGE å bli SETT! Det handler om at vi ikke må være så veldig redde for reaksjonene! Jeg opplever gang på gang at mennesker kommer til meg, og forteller meg at jeg er så utrolig tøff som innrømmer på bloggen min at jeg sliter. Det forteller meg at veldig mange ikke tørr. Det synes jeg er trist. For vi lever i et samfunn hvor det skal være lov å slite mentalt. Derfor vil jeg jobbe videre for Mental Helse. Jeg vil fjerne fordommer og uvitenhet. Jeg vil spre kunnskap slik at flere mennesker kan SE hverandre!
Vi blogges!
Det er veldig deilig å ha en helt egen plass hvor jeg kan jobbe med bloggen og mine verv. Jeg er så glad for at min kjære mann laget en egen kontorpult til meg i gangen. Her kan jeg sitte å jobbe, men likevel være tilgjengelig for min familie. Det er veldig greit å ha pc og papirer på en plass. Da slipper jeg å føle at jeg er i veien for noen andre her hjemme. Jeg kan skrive på bloggen, eller jobbe med ulike saker til fremtidige møter. Det er veldig viktig for meg å ha en plass som jeg kan bestemme over. Jeg får ha mitt system akkurat her.
Jeg bruker plassen min veldig ofte. Jeg kan sitte her lenge om gangen dersom jeg er i den rette stemningen for å skrive. Jeg liker å skriv e litt i bolker. Gjerne flere ganger i løpet av en dag. Noen dager har jeg så travelt program, og da rekker jeg ikke å skrive så mye. Men alt ligger så lett tilgjengelig, så jeg rekker ofte å skrive et innlegg eller to i løpet av veldig kort tid. Dermed får jeg jobbet meg fremover i publiseringsplanen min, og det skaper ro inni meg! Jeg liker å ha planlagt bloggen min veldig godt.
Når jeg fikk denne plassen, så merket jeg en lettelse. For nå er jeg ikke midt i stuen lenger og skriver. Her ute forstyrrer jeg ikke noen mår de ser på tv eller hviler. Jeg kan jobbe uten at mine øyne blir fanget av tv eller andre ting. Det blir liksom fullt fokus mens jeg jobber, og så kan jeg slappe av ellers. Det fungerer fint for meg å jobbe på den måten. På gode dager skriver jeg en del, men på vonde dager må jeg ta fri eller kun skrive litt. Men uansett så er jeg veldig begeistret for mitt lille sted ute i gangen!
Vi blogges!
