Jeg kjenner i hele kroppen at dette blir en spennende dag. Det er en del forberedelser som må på plass, og jeg vet at det kommer til å bli litt travelt. Og alt må være klart til mor sin fest nå i kveld. Det kommer nok til å gå fint, men jeg er nervøs. Vi skal få alt på plass, og jeg må ha litt tid til å fokuserer på mine oppgaver. Det er viktig for meg at dette går greit. Jeg satser på at ungene holder meg aktiv i hele dag, og at vi ikke rekker å grue oss så veldig. Det får bare bli som det blir. Det skal bli godt når alt er unnagjort!
Noen ganger må man bare gi blaffen, og kaste seg uti ting. Derfor forsøker jeg nå å ikke tenke så veldig mye, men fokuserer på det som er mine oppgaver. Det blir nok en bra fest. Vi gleder oss til god mat og god stemning. Bloggen kommer som vanlig, men jeg må endre litt på tidspunktet. for jeg skal legge bort telefonen under selskapet. Det føler jeg er riktig av meg å gjøre. Jeg håper at vi klarer å kose oss med de siste forberedelsene, og at smilet alltid er på lur! Med god stemning jages sommerfuglene vekk!
Jeg ønsker dere alle sammen en strålende lørdag! Vi blogges!
Jeg liker ikke når jeg føler meg svak. Hver gang jeg drar tilbake til Egersund, så føler jeg meg ganske redd og svak. Jeg hater den følelsen. For jeg vil så gjerne være tøff. Jeg vil så gjerne være modig. Jeg vil så gjerne fikse alt som skjer rundt meg til enhver tid. Men kroppen min husker alle farene. Kroppen min husker alt det vonde, og varsler fare. Den sier meg at du bør ikke være her. Det er vanskelig å bekjempe denne frykten og angsten. Men jeg velger å kjempe imot. For jeg vet innerst inne at jeg er borte fra det vonde nå.
Derfor pakker jeg baggen, og besøker min familie. For jeg lar ikke min redsel og angst vinne over livet mitt og fremtiden min. Men jeg merker at det er hardt å være tøff. Det er hardt å nå sine mål. Men jeg opplever mestring stort sett hver gang jeg gjennomfører en slik tur. Det er jeg stolt over. Når jeg møter alle gjestene i selskapet i morgen, så har jeg ingen grunn til å skjemmes. Jeg skal forøke å rette ryggen. Være meg selv, og stole på meg selv. For jeg vet at jeg kan klare det. Men jeg må være villig til å kjempe. Jeg må overbevise kroppen min om at det er helt trygt for meg å være der.
Jeg vil ikke være svak. Jeg vil være sterk. Men den som våger å innrømme at man er svak, er faktisk den som er sterkest. For jeg skjemmes ikke over min egen mentale helse lenger. Jeg har opplevd masse smertefullt i livet mitt. Men jeg er her, og jeg er i full gang med et godt liv i Mandal. Jeg har kjempet meg gjennom så mange utfordringer, og skal klare dette også. Men det er lov å føle seg både redd og usikker i blant. Men akkurat i morgen kveld skal jeg være sterk. For jeg nekter å være svak!
Vi blogges!
Nå gjelder det å samle trådene, og få alt på plass til mor sin fest i morgen kveld. Det skal bli kjekt å treffe mine søsken, og være sammen med alle mine tantebarn. Vi har fordelt litt oppgaver, og i kveld skal vi få alt på stell. Der er alltid noe som må ordnes i siste liten, og vi skal ha noen tester på ulike ting. Dette blir nok kjekt. Vi kommer garantert til å flire godt mens vi holder på. Her skal humøret være på plass, og vi skal jobbe godt sammen. Nå håper jeg bare at alt stemmer, og at vi får til en kjekk kveld i morgen for mor og alle gjestene.
Det blir uansett kjekt å være sammen med familien. Det er jo gøy å gjøre noe sammen med mor sine barnebarn. Her skal alle sammen være med å bidra for at kvelden blir så fin som mulig. Jeg har litt sommerfugler i magen, men jeg satser på at dette skal gå bra. Det er jo viktig å ha litt underholdning når såpass mange mennesker skal være på fest sammen. Vi må ha god stemning i lokalet. Det pleier vi å fikse ganske greit. Så nå ser jeg frem til å få kontrollen på alt sammen, og virkelig kose meg med forberedelsene.
Jeg satser på at dette ordner seg greit. Så må jeg forsøke å samle mer krefter til i morgen. Jeg vet at den kommer til å inneholde mange inntrykk, og følelser. Jeg håper bare så inderlig at min helse holder gjennom dagen og kvelden.
Vi blogges!
I dag er det full gass med pakking. Vi skal av sted til Egersund, og være der en hel uke. Det betyr at der må pakkes ned en del klær til alle sammen, og den oppgaven faller på mamma. Det gjelder å ha full kontroll på klesvasken, og ha alt tilgjengelig. For guttene mine vet veldig godt hva de vil bruke av klær. Da må mamma ha dem klare til å putte i baggen. Jeg er nokså strukturert når det kommer til pakking. Det har jo blitt gjort en del ganger før. Men jeg tenker alltid at jeg må ha med mer enn jeg trenger. Slik er jeg bare, og jeg trenger å ha kontrollen.
Jeg liker også at huset er ryddig og ok når vi drar. Jeg klarer ikke tanken på å komme hjem til kaos. Så jeg passer ekstra godt på at der er rimelig ryddig før jeg drar bort noen dager. Det er alltid deilig å komme hjem til ryddig hus etter en ferie. Jeg satser på at vi får fine dager i Egersund, og vi håper på litt sommervær. Men vi vet aldri, så jeg pakker med litt av hvert til alle sammen. Vi skal bo hos min kjære bror, så vi har vaskemaskin tilgjengelig. Jeg håper inderlig at vi kan være mye ute i fint vær.
Kanskje våger vi oss til en badeplass dersom været er fint. Jeg skal forsøke å komme meg gjennom dagene på best mulig måte. Det blir første gangen jeg skal forsøke å være så lenge i Egersund siden jeg flyttet. Det kommer til å bli en prøvelse for min mentale helse. Det er derfor viktig å se dagene an, og reise hjem tidligere dersom det blir for vanskelig. Men jeg satser på at det blir fine dager sammen med familien. Litt dugnad skal også gjøres i løpet av uken, så min kjære har alltid nok å gjøre samme hvor vi er på ferie!
Vi blogges!
I helgen skal vi ha stort selskap for min mor. Hun fyller 70 år, og har invitert en del venner og familie til selskap. Det er veldig mange mennesker på en gang, og jeg merker at jeg gruer meg. Det er flotte folk som jeg kjenner fra før. Men jeg er likevel litt usikker på hvordan dette blir for min egen del. Jeg har ikke snakket med mange av dem på veldig lenge, og det er litt vanskelig for meg noen ganger. Men jeg vet også at det er masse varme og kjærlighet i rommet. Jeg burde ikke være så engstelig. Men sliter man med angst, så sliter man med angst.
Jeg skal være med i underholdningen. Det i seg selv er ganske utfordrende. Men jeg skal gjøre så godt jeg bare kan. For det er riktig å stille opp for mine foreldre. Jeg håper bare at min form holder seg fin hele kvelden. At jeg ikke blir for stresset eller urolig underveis. Det er viktig for meg å klare meg fint i slike anledninger. Så jeg skal ha en positiv innstilling, og forhåpentligvis ha en fin kveld sammen med mange kjente og familie. Jeg skulle ønske at jeg ikke gruet meg. Men jeg gjør det. Det er det som er så dumt med å slite med angst. Man vet aldri når den dukker opp.
Jeg skal gjøre det jeg har planlagt, og gjøre mitt aller beste. Så får jeg heller være veldig sliten og utladet etterpå. Det viktigste må være at mor får en fin feiring. Det skal vi nok få til. Jeg krysser fingrene, og håper at jeg takler stresset som kommer mot meg denne helgen!
Vi blogges!
Det er godt over 2 år siden vi flyttet ned hit til Mandal. Jeg har ikke angret et eneste sekund. For det har vært så utrolig godt å komme seg hit ned. Vi har fått oss venner, både barna og jeg. Vi har funnet roen her hjemme, og vi tar nye steg hver eneste dag. Vi er nødt til å jobbe veldig hardt for at det skal bli fremgang. Men vi er tålmodige, og vi jobber hver eneste dag. for det er verd å kjempe for. Jeg ser fremgang hos oss alle sammen. Vi har ulike ting som vi må jobbe en del med, og alt går ikke på skinner. Men vi går sammen mot målet vårt. En trygg og god fremtid sammen her i Mandal.
Noen ganger møter vi på lange motbakker. De kan være veldig harde å komme på toppen av. Men vi klarer det. Det gjelder å ta små steg om gangen. Ikke løpe for fort. For da mister man pusten. Her gjelder det å tenke langsiktig når vi gjør denne jobben. For ingenting fikses over natten for noen av oss. Jeg er veldig glad for at jeg turte å stole på min magefølelse. Det var så riktig å flytte. Det var det eneste som ville gi oss ro og stabilitet til å jobbe oss gjennom vår bagasje. Det er fryktelig harde stunder i blant, men jammen er det masser latter og glede også!
Jeg gleder meg over alle de gode øyeblikkene. De dagene hvor vi koser oss, og ler sammen. Alle gangene jeg får høre fra mine barn at de elsker sin mamma og stefar. Det er så godt for oss. Jeg er derfor veldig positiv med tanke på årene som kommer. Vi skal fortsette å gjøre den jobben som behøves for å få alle sammen gjennom alt det vanskelige. Da kommer vi dit vi ønsker. Da oppnår vi det som er målet vårt. Vi skal alle sammen ha det godt i hverdagen vår!
Vi blogges!
Endelig er siste skoledagen kommet! Begge guttene er så klare for ferie. De er nå ferdige med 8. og 4. trinn. Det går jammen veldig fort i svingene her nå. Det kommer til å bli en utfordring med 8 uker sommerferie, men samtidig så fortjener de det begge to. De har gjort sitt beste hele skoleåret, og det har vært oppturer og nedturer underveis. Men nå skal vi legge dette skoleåret bak oss, og glede oss over en deilig sommerferie sammen. Jeg er veldig klar for å slippe de tidlige morgenene hver eneste ukedag.
Jeg håper at siste skoledag blir en fin opplevelse for dem. Det er på tide å virkelig tenke på alt det kjekke sommeren skal inneholde. Vi gleder oss til å ta en ferieuke i Egersund, og så skal vi være i campingvognen på Neset Camping. Det kommer til å bli veldig fint å være sammen. Jeg har det litt vanskelig med tanke på en hel uke i Egersund, men jeg skal forsøke å gjøre mitt beste nok en gang. Jeg må en liten tur hjemover midt i uken da jeg har en viktig legetime hos lungespesialist i Kristiansand.
Vi drar av sted allerede i morgen, så nå gjelder det å komme skikkelig i gang med pakkingen. Det blir litt når vi skal være borte litt over en uke. Og på lørdag skal mor feire sin 70 årsdag, så finklær må også pakkes med i bagasjen. Men ungene mine skal få nyte denne ettermiddagen uten for mye mas fra mamma. De skal få nyte at ferien starter i dag!
Vi blogges!
Det skjer jo veldig mye nå for tiden. Plutselig skal jeg delta på møter og utvalg. Jeg regner med at det blir en travel høst. Men jeg forsøker å være så godt forberedt som mulig til alle utfordringene. Jeg har også lurt veldig på hvilke kleskoder som gjelder på slike steder. Jeg har litt lite erfaring på det planet, så dette blir jo interessant. For jeg vil at folk skal ta meg på alvor, men ikke mene at jeg er sånn helt på trynet i klesveien. Jeg vil jo gi et godt inntrykk. Så jeg forsøker meg på en enkel, og ganske klassisk stil. En slags blanding av formelt og enkelt.
Jeg får bare prøve og feile litt. Men det viktigste er at jeg føler meg vel, og er trygg på meg selv. Da klarer jeg det aller meste. Jeg forsøker å finne gode basisplagg som man kan style på mange måter. Da kan man variere mye, og slippe å ha en helt ny garderobe. Jeg er glad for at jeg begynte på en endring i min klesstil for noen måneder siden. Så overgangen ble ikke så stor. Jeg får dessuten veldig god hjelp i butikken som jeg bruker. Jeg har funnet mange fine plagg, og jeg kan kombinere det aller meste.
Det er viktig å føle seg riktig kledd. Jeg trenger den sikkerheten i meg selv. Jeg må føle meg fin, og samtidig komfortabel. Jeg liker å bevege meg, så det må være rom for å puste. Det er faktisk veldig kjekt å bytte garderobe. Selv om jeg tar litt og litt om gangen, så skjer der en endring i mitt klesskap. Og jeg liker det jeg har kjøpt. Det er mer klassisk stil over det, men jeg føler meg faktisk veldig fin! Det er deilig! Da tørr jeg å prate foran andre mennesker, og være trygg på meg selv!
Vi blogges!
Jeg har fått mange reaksjoner etter at det kom ut at jeg ble Fylkesleder i Mental Helse Vest Agder. Jeg har fått utrolig mange gode ord, og fine kommentarer. Det er jeg veldig takknemlig for. Tusen takk. Men jeg har også fått en del tvilende reaksjoner. Jeg har fått spørsmålet: “Klarer du virkelig dette? Jeg har noen ganger blitt litt trist av det spørsmålet. Men jeg forstår det på sammen tid. For ja, jeg er syk. Jeg har flere diagnoser som gir meg fysiske smerter daglig, og jeg har Post Traumatisk Stress Lidelse.
Men jeg ser ikke på meg selv som kun en pasient. Jeg ser på meg selv som en ressurs med masse bruker erfaring. Det er en verdifull ressurs for samfunnet. Jeg blir ikke friskere av å sitte hjemme og kun se i veggen, Jeg trenger å få være til nytte for andre mennesker. Da hjelper jeg i tillegg meg selv til å bli friskere. For ved å benytte sine erfaringer til å hjelpe andre mennesker, så vokser man som menneske. Jeg blir ikke bare et offer eller en pasient. Jeg er et menneske som kan hjelpe andre mennesker videre i livet, og jeg kan fortelle politikere om hvordan hverdagen vår egentlig er.
Jeg vil være til hjelp. Så ikke tro at jeg ikke klarer dette. For jeg vet at dette brenner jeg for, og dette vil jeg jobbe med. Jeg har full støtte her hjemme, og jeg er veldig klar for å bidra for Mental Helse Vest Agder! Takk til alle dere som har tro på meg! Takk til alle dere som ser på meg som en ressurs! Det gjør så godt for min mentale helse, og det utvikler meg i riktig retning! Det er så deilig å få bruke sine kunnskaper på en fornuftig og konstruktiv måte! Jeg er sterk selv om jeg er syk!
Vi blogges!
I dag skal jeg begynne i fysioterapi. Min kropp er svært smertefull og anspent. Jeg gruer meg derfor veldig til å begynne med fysioterapi. For jeg vet at det kommer til å være smertefullt for meg. Min kropp har gått i anspent modus i så mange år, og musklene mine er stramme og stive. Jeg vet at det kommer til å gjøre veldig vondt når disse skal mykes opp. Vi skal også forsøke å få knærne mine bedre. Jeg sliter med artrose i begge knær, og de brenner innvendig etter trening. Men jeg er nødt til å være i fysisk aktivitet. Jeg håper jo at det vil hjelpe litt med behandling, men jeg er veldig nervøs og spent.
Jeg får bite tennene sammen. Tenke at det vil bli bedre på lang sikt. Jeg er veldig spent på hvordan kroppen min vil reagere i etterkant av behandlingen. Jeg er forberedt på at revmatismen kan sparke kraftig fra seg i de nærmeste dagene. Vi får bare vente og se! Jeg har lovet fastlegen at jeg skal forsøke dette, så får vi se hva som blir utfallet. Men det hadde vært veldig deilig dersom kroppen min blir bedre! Man kan jo aldri gi opp håpet om å bli bedre! Jeg skal som alltid stille opp, og forsøke å være så positiv som overhodet mulig!
Det er uansett greit å komme i gang om morgenen, og få det unnagjort! Så har jeg ledig tid til andre ting resten av dagen. Vi er allerede kommet til onsdag, denne uken flyr fort av sted! Det er ikke mange dager til vi drar til Egersund på ferie! Det er på tide å begynne å pakke litt også!
Vi blogges!
