Jammen har jeg vært flink jente, og kommet meg i gang med trening igjen. Jeg fant ut at det var like greit å komme i gang mens min kjære mann er hjemme. Da kommer jeg inn i en god rutine for min egen del før jeg blir alene med ansvaret igjen i ukedagene. Jeg har fått kjøpt meg en tykkere matte som jeg kan trene på her hjemme. Så det gikk fint med hjemme trening i går morges. Jeg våknet opp med stivt og litt hovent venstre kne i dag. Men det må jeg bare leve med. Så lenge legene sier jeg bør trene, så fortsetter jeg.
I dag kom jeg meg derfor ned til Furulunden, og tok meg en kjapp treningstur. Det var lummert og duskregn, så svetten rant. Jeg tok bare halve løypen min på grunn av kneet. Så da ble det 3 km med rask gange. Jeg er godt fornøyd med dette. Det er en god start, og jeg føler meg veldig bra i kroppen. Det hjelper også veldig på humøret mitt. Jeg blir også veldig sulten, så det er tydelig at forbrenningen er i gang. Jeg kjente også en stor glede ved å endelig komme i gang med treningen igjen.
Jeg fikk tatt på en krem på kneet mitt etter at jeg dusjet, så nå er det mye bedre. Håper inderlig at jeg kommer meg gjennom treningen uten alt for store smerter fremover. Jeg blir jo ganske lei meg når smertene hemmer min hverdag altfor mye. Det var derfor mentalt viktig for meg at jeg gjennomførte dagens tur på tross av smerter i kneet. Jeg har fått beskjed om at det kommer til å være slik. Jeg trenger trening, men den vil trigge frem smerter. Så da biter jeg tennene sammen, og kommer meg i gang likevel.
Nå gjelder det å ta det med små steg fremover. Innvilge meg hviledager. Jeg vet at jeg må finne en god struktur på treningen min. Jeg trives jo egentlig aller best når jeg trener hver ukedag, men det er litt mye for kroppen min å takle. Så det er målsetting om 4 i uken som jeg jobber meg opp mot. Da tror jeg at jeg vil føle meg vel i kropp og sinn!
Vi blogges!
Det hender at jeg tenker litt over hvordan de siste årene har vært. Tiden går veldig fort, og jeg har brukt utrolig masse krefter på å kjempe! Jeg har løpt på møter, jeg har kranglet og grått, jeg har sett på fremgang og jeg har reist oss opp igjen etter mange fall. Det har vært en karusell med mange følelser. Og jeg har gravd så dypt ned i min mental kjeller for å finne de kreftene som behøves i blant. De siste månedene av skoleåret var tøffe. Mange ganger har jeg virkelig vært fortvilet og sint. Jeg har slått i bordet, og kjempet for rettigheter.
Det var derfor ekstra deilig med ferie. Og jeg forsøker å samle krefter til et nytt år med nye utfordringer. Jeg er ikke naiv. Jeg vet at jeg må kjempe videre. Og det er en selvfølge at jeg skal stå på! Men likevel merker jeg at det er litt tungt å tenke på. For det krever så uendelig masse krefter å komme seg gjennom alle systemene. Heldigvis har jeg et hode som virker bra når jeg må argumentere for mine nærmeste. Da er jeg ikke nådig.
Sommeren går fort. Den må nytes! Men jeg er snart klar for en ny runde. Det kommer til å ende veldig bra til slutt. Veien dit kan være svært vanskelig, men det blir bra til slutt! Jeg er sikker på vi skal få oss alle fire velberget gjennom skoleåret som kommer etter hvert.
Vi blogges!
Det hender at jeg blir ivrig. Hvis jeg ser muligheten til å hjelpe med et problem, så er jeg klar for å finne løsninger. Men selv om jeg forsøker å gjøre det på den riktige måten, så blir det ofte snudd til negativitet og tristhet. For jeg har min måte å være på, og det er ikke alltid at det blir godkjent. Mange ganger opplever jeg at det hele blir feil for meg i ettertid. Til og med selv om problemet blir løst. For jeg blir ikke alltid like godt likt når jeg gjør ting på min måte. Det er sårt. Det er vondt. Det hender at jeg tenker at jeg ikke skulle brydd meg i det hele tatt. For jeg oppfattes feil, og det blir bare vanskelig.
Jeg har kjent på mange følelser denne sommeren. Det er ikke alltid like enkelt for meg å være meg. Men jeg kan ikke være noen andre. Jeg må få lov til å gjøre ting på min egen måte. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre så mye fremover. For når det kommer til det private, så trør jeg vist ofte ganske feil. Og jeg liker ikke når positive ting blir snudd til negative. Jeg forsøker bare å hjelpe på min egen måte. Det er synd at ikke det er ok for alle.
Så jeg tror jeg skal pusle med mine ting en stund fremover. Ikke blande meg inn i så mye. Jeg skal fokusere på hjemmet mitt, barna mine og min kjære. Jeg skal fokusere på vervene mine, og gjøre mitt aller beste. Så får andre ting faktisk seile litt sin egen sjø. For jeg orker ikke å stå i slike situasjoner igjen. Det gjør meg ikke noe godt. Det er på tide at jeg tar lærdom av alt som skjer. Det er best å holde avstand.
Vi blogges!
Gjennom mitt engasjement i Mental Helse, så blir jeg kjent med mange mennesker. Og det kommer ofte frem masse informasjon som er ny for min del. Jeg merker godt at jeg har masse å lære fremover. Jeg trenger å lære mer om andre diagnoser enn det som jeg har selv. Jeg har veldig lyst til å lære mer slik at jeg lettere kan hjelpe dem på riktig vei videre i livet. Jeg er ikke psykolog. Men jeg trenger litt mer kunnskap slik at jeg formidler riktig informasjon til dem som trenger det. Heldigvis har jeg mange erfarne mennesker som jeg jobber sammen med. Jeg er så glad for den miksen av mennesker som jobber for å hjelper andre.
Vi er aldri for gamle til å lære noe nytt. Men det handler om å være motivert for ny læring. Jeg ønsker ikke å ta noen ny utdanning, men jeg gleder meg over mulighetene for kurs som stadig dukker opp. Jeg er veldig glad for at jeg nå kjenner på en glede og motivasjon. Jeg har lyst til å gjøre en innsats for andre som virkelig trenger vår hjelp. Takket være frivillig arbeid så kan de ulike organisasjonene hjelpe veldig mange mennesker i hverdagen.
Det blir en spennende høst. Jeg skal delta på ledermøte, jeg skal være med på tur til Knaben og jeg skal delta på organisasjonskurs. Det blir travle måneder, men jeg er sikker på at jeg kommer til å lære masse verdifullt underveis. Det gleder jeg meg veldig til. Det er godt for meg også å se fremover på slike ting. Jeg tar fokuset vekk fra det som er vanskelig i mitt eget liv. Nå skal jeg bruke min ryggsekk til å hjelpe andre!
Vi blogges!
For noen dager siden valgte jeg å publisere et bikinibilde av meg på Facebook. Det satt veldig langt inne å gjøre dette. Jeg valgte å gjøre det fordi jeg var drittlei kampen mot min egen kropp. Jeg ville fortelle dere at min kropp er slik som den er, og den er verdifull. Jeg fikk utrolig mange tilbakemeldinger på dette bildet. Jeg må fortsatt ta meg sammen når jeg ser på bildet. Jeg må slutte å fokusere på de tingene som jeg er misfornøyd med. Men jeg må heller tenke på at jeg faktisk er sabla tøff som våger å stå opp for min egen kropp, selvtillit og selvbilde! Det er altfor mange som sliter med akkurat det samme som meg. Og som tråkker seg ned i negativitet om egen kropp og utseende.
Og jeg føler at jeg på en måte tar litt hevn over de vonde ordene som er blitt sagt til meg om min kropp gjennom livet mitt. For jeg er nemlig ikke nede for telling lenger! Jeg tørr å være glad i meg selv. Jeg nekter å tro på det som har blitt sagt om meg og mitt utseende. For jeg er faktisk fin på min helt egen måte. Og jeg er elsket. Akkurat slik som jeg er. Så derfor postet jeg bildet sammen med en tekst om dette. Og jeg angrer ikke over det. For jeg vet at det hjelper meg videre i min prosess. Nå er jeg liksom sprukket ut av skallet. Jeg er i ferd med å kunne fly av sted!
Jeg trenger å eksponere meg selv for det som jeg er engstelig for. Det er en type terapi som fungerer ganske bra på meg. Men jeg må ta det i eget tempo. Og jeg pusher meg selv videre i livet. Jeg plukker vekk bit for bit av det som er negativt for meg i livet. Jeg tar igjen kontrollen, og jeg overvinner det som har vært skummelt og vanskelig. Noen ganger må jeg gjøre det flere ganger før det er blitt riktig inni hodet mitt. Men jeg velger å gjøre det.
For jeg vil puste fritt. Jeg vil leve. Jeg vil fly som en sommerfugl!
Vi blogges!
Jeg blir stadig vekk kontaktet av mennesker som takker meg for at jeg skriver denne bloggen. Og jeg blir like rørt hver eneste gang. For det varmer hjertet mitt når mennesker takker meg. Når jeg får vite at ordene mine hjelper dem til å komme seg gjennom dagene. Da merker jeg at det blir sterkt og virkelig for meg. For når jeg sitter her hjemme og skriver, så er det ikke så lett å se for seg hvordan disse ordene påvirker andres liv. Men jeg treffer tydeligvis noen sjeler med mine ord. Jeg er glad dersom hvis jeg hjelper noen.
Dere skal vite at jeg bryr meg om dere. Jeg gir dere en plass i hjertet mitt. For jeg vil så gjerne hjelpe andre mennesker som sliter med sin hverdag. Jeg får nye kjennskap og vennskap. Jeg lærer utrolig masse av dette. Det er veldig viktig lærdom for meg. Jeg vokser på det, og jeg føler at jeg bidrar med noe bra. Tusen takk for at dere sender meg noen linjer. Takk for alle de fine ordene som kommer til meg. Jeg setter veldig stor pris på det!
De ordene gir meg inspirasjon og pågangsmot. Det gjør at skrivingen faktisk går lettere. For jeg vet at noen leser mine ord. Jeg forstår at de betyr noe. De får en mening. De hjelper mennesker. Da blir jeg glad. Jeg blir så utrolig takknemlig for at jeg får lov til å ha denne muligheten til å skrive denne bloggen. Jeg håper at bloggen min kan være et verktøy for andre. Den betyr mye for meg, og har gitt meg mange gleder! Tusen takk for at DU leser bloggen!
Vi blogges!
Jeg gleder meg veldig til torsdag ettermiddag. Da skal jeg til Kristiansand, og holde ett innlegg for ungdomspolitikere på venstresiden. Jeg skal representere Mental Helse, og formidle våre hjertesaker til dem. Det krever litt forberedelse fra min side, og det er veldig spennende for meg! Jeg har jo ikke gjort så mye av slike ting før, men jeg går på med friskt mot! Det blir gøy å utfordre seg selv på denne måten. Jeg elsker å formidle, og jeg gleder meg i tillegg til å møte engasjerte ungdommer som er opptatt av samfunnet vårt!
Jeg trenger egentlig bare noen stikkord. Resten forbereder jeg i hodet mitt. Jeg er ganske god på den mentale forberedelsen. Jeg vet hva som er viktig, og jeg må kun se ned på noen få punkter slik at jeg holder tråen i mitt innlegg. Jeg skal forsøke å få filmet litt av det, så kanskje dere kan få se litt senere på bloggen min! Det er jo ganske utrolig at jeg er kommet i et slikt verv som gjør at dette er en av mine oppgaver. Jeg er ydmyk og glad for muligheten som jeg har fått!
Slike oppgaver som dette vokser jeg på. Det gir meg verdifull erfaring, og jeg vet at dette kommer til å gjøre meg sterkere! Jeg er svært glad for at ungdomspolitikerne ser verdien i å høre fra Mental Helse. Psykisk helse er et veldig viktig tema for samfunnet vårt. Over halvparten av oss møter i løpet av livet på psykiske helseplager. Heldigvis klarer mange av oss å komme oss gjennom det på egenhånd. Men veldig mange trenger hjelp fra helsevesenet vårt for å komme seg gjennom hverdagen. Da må der være nok behandlingsplasser, og et godt tilbud i etterkant for å opprettholde fremgangen,
Jeg skal kose meg med å forberede dette innlegget! Jeg er litt spent, men jeg gleder meg utrolig masse til å få møte alle sammen! Jeg simpelthen digger at livet mitt inneholder slike oppgaver!
Vi blogges!
Det er en ting jeg ikke liker. Og det er at når vi skal høre på musikk sammen med ungene i bilen, så hagler det med banneord mot oss. Altfor mange sanger inneholder banneord. Jeg er ikke særlig prippen, men jeg synes det er veldig unødvendig å høre på. Ungene har sine favoritt artister, og ønsker å høre på deres musikk. Og da er det frustrerende når fengende musikk stadig lærer dem at banneord er kult. Det er mye snakk om sex og iblant visse kroppsdeler. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er totalt unødvendig å fylle sanger med den slags.
Så jeg har valgt å bytte kanal dersom det blir for mye. Jeg liker ikke når ungene mine synger med, og det ramler det ene ordet etter det andre ut av munnen deres. Faren er nemlig at det blir en del av deres daglige vokabular. Noen vil kanskje mene at jeg er sær, men det får så være. Jeg forstår bare ikke hvorfor det skal være nødvendig å bruke skjellsord hele tiden. Og jeg forteller mine barn at det ikke er ok å bruke den slags ytringer.
Jeg liker å høre på musikk. Og jeg er glad for at ungene mine liker musikk. Men jeg forsøker å rettlede dem slik at de hører på helt ok popmusikk. Jeg sitter ikke og finleser alle tekstene på sangene de hører på. Men noen ganger føler jeg for å sette ned foten. Og flere ganger denne sommeren har jeg rett og slett byttet kanal. Det får de bare finne seg i. Mamma bestemmer fortsatt…..
Vi blogges!
Denne sommeren har jeg virkelig gitt blaffen! Jeg har kastet vekk all dårlig selvtillit og lavt selvbilde. Jeg har kastet klærne, fått på bikini og solt meg. Jeg har hatt fremme solsengen, og solt meg på terrassen en hel formiddag. Jeg har badet sammen med ungene mine flere ganger, og de elsket at mamma endelig kastet seg uti vannet igjen. Det er flere år siden sist, og jeg skjemmes over min egen feighet. Nå er det ikke snakk om å feige ut lenger. Er det sommer, så skal vi kose oss sammen både i vannet og på land! Jeg koste meg i vannet mens ungene hadde vannkrig mot hverandre. Deilig å få være sammen med dem denne sommeren.
Det kan ikke nytte å pakke seg inne i slik sommervær som vi har hatt i blant. Det gjelder å få utnytte det gode været, og få litt farge på kroppen min. Jeg elsket faktisk å ligge i solen, og det skal ikke bli siste gangen denne sommeren. Jeg er fast bestemt på å komme over disse hindringene i livet mitt. Jeg fortjener så mye bedre enn det jeg har tillat meg selv de siste årene. Ungene ble ganske sjokkerte da jeg faktisk tok initiativ til å bade sammen her om dagen.
Denne sommeren slapper jeg av. Jeg orker ikke stresse med noe som helst. Det gjelder å fylle opp batteriene så godt som mulig før en travel høst. Jeg er veldig glad for at vi allerede har laget oss fine sommerminner. Det er viktig å ha det bra sammen på ferie. Jeg er i hvert fall veldig stolt over min evne til å ta tak i ulike utfordringer i livet. Jeg viser meg selv gang på gang at jeg klarer å overvinne ulike utfordringer! Jeg smiler derfor til meg selv, og er stolt over egen innsats så langt denne sommeren!
Vi blogges!
Denne sommeren har jeg virkelig oppdaget hvor avhengig er jeg er blitt av å ha min kjære mann. Jeg elsker ham over alt på denne jord. Han og ungene mine er det som betyr alt for meg. Og jeg merker at jeg trenger ham i livet mitt. Noen ganger får man noen tankevekkere. Det går plutselig opp for meg hvordan jeg finner tryggheten og roen sammen med ham. Det er godt, men også litt skummelt. For jeg skal ha trygghet i meg selv. Og jeg må vite at jeg er sterk nok i meg selv også. Jeg føler at det går fremover med meg hele tiden. Men det er jo mye takket være den kjærligheten og tryggheten som jeg lever i sammen med min kjære familie.
Jeg trenger kjærlighet. Og jeg er heldig. Jeg har mann og barn som jeg elsker, og som elsker meg. Det gir meg en trygghet og stabilitet som er veldig viktig. Men jeg vil samtidig være sterk på egne bein. Jeg trenger også å få være sterk for ham. For noen ganger må jeg støtte min kjære, og det gjør jeg med glede og kjærlighet. Vi er to om dette ekteskapet. Det høres kanskje ut som at jeg trenger mye av ham, Ja det er sant. Men han trenger meg også, og vi jobber oss gjennom livet sammen som et team. Vi er der i gode og vonde stunder. Og denne sommeren har gitt oss begge deler.
Jeg lot min kjære få komme inn i livet mitt på et tidspunkt hvor jeg måtte bygge meg en helt ny plattform i livet. Dermed har han blitt veldig viktig i livet mitt. Han er en av de største bærebjelkene i livet mitt. Jeg håper at jeg også er det for ham. Alt jeg vet, det er at kjærligheten mellom oss er veldig sterk. Og vi kommer oss alltid gjennom det som skjer sammen. Vi kommer alltid til å være der for hverandre!
Vi blogges!
