Jeg skal være med på mange spennende ting denne høsten. Jeg skal representere Mental Helse flere ganger, og jeg skal til Oslo på Ledermøte i november. Jeg skal i tillegg være med i Mandal Revmatikerforening og FFO Mandal. Stadig vekk skal jeg være på diverse tilstelninger. Og da vil jeg være velkledd. Jeg merker at jeg har fått et annet fokus på det å kle seg. Jeg vil opptre på en voksen måte, samtidig som jeg er meg selv. Og jeg vil bli tatt på alvor. Det har gjort meg til en ivrig kles kjøper etter mange år uten å bry meg. For meg handler det om å føle seg vel, og at jeg er trygg på meg selv.
Det hjelper på selvtilliten at jeg er velkledd. Jeg er mye roligere dersom jeg er komfortabel med det antrekket jeg har valgt. Jeg forsøker derfor å lage meg en garderobe med basisplagg som er tidløse og klassiske. Da kan jeg mikse, og bruke ting mange ganger. Jeg er ikke rik på materielle goder, så jeg må planlegge mine innkjøp. Men det er fullt mulig å føle seg fin gang på gang med de samme klærne. Jeg er blitt ganske flink til å tenke alternativt. Men jeg fokuserer på at jeg skal være litt mer voksen. Det var på tide å endre tankesettet angående klær.
Jeg elsker å gå i smale bukser, eller fine bukser. Jeg er ikke så trygg på meg selv i kjoler eller skjørt. Men jeg skal øve meg på det denne høsten. Jeg skal kombinere plaggene på en slik måte at jeg blir tryggere på meg selv. Jeg har nok av skjørt som ligger i skapet mitt. De må få komme frem igjen. Jeg gleder meg til å bruke dem sammen med gode og varme cardigans i høstens farger. Jeg har en plan!
Jeg har lov til å føle meg stolt. Det er ganske unorsk å si det høyt. Men jeg mener det faktisk. For jeg har gått gjennom så utrolig masse vanskelig. Og likevel her jeg her. Klar for en ny høst med mange utfordringer. Jeg er i gang med trening flere ganger i uken, selv om jeg har smerter. Jeg er mamma 24/7, og holder huset i orden sammen med min kjære. Jeg har tatt på meg lederverv, og gleder meg over det ansvaret som kommer i kjølvannet av det. Jeg er ei dame på 40 år. Helsen har sviktet meg, men jeg svikter ikke meg selv!
Det gjør meg stolt! For jeg gir ikke opp. Samme hva som kommer mot meg, så finner jeg en løsning. Sammen med min kjære kommer jeg meg fremover. Jeg reiser meg hver gang jeg faller. Det krever hardt arbeid hver eneste gang. Men jeg vet at jeg kommer opp igjen. Det er viktig å tenke over. For jeg er faktisk i et godt humør, og jeg pusher meg utenfor komfortsonen rett som det er. Jeg nekter å la gammel dritt få ødelegge det gode livet jeg har nå. Jeg feller ofte tårer, men noen ganger er det også av glede og stolthet. For vi har kommet så uendelig mye lengre enn jeg våget å håpe på!
Jeg trodde aldri at jeg skulle bli så sterk! Når livet mitt raste sammen for noen år siden, så våget jeg ikke tro på noe slikt som dette. Men jammen meg ble livet veldig godt igjen! Vi er blitt omringet av kjærlighet og trygghet. Det har gitt oss den styrken som vi trengte til å komme oss på beina igjen. Jeg mener at det er lov å si at man er stolt. For det er enormt krevende å ta livet sitt tilbake.
Men vi har klart det. Vi er trygge. Vi er på god vei videre i livet!
Det er ganske så gøy å se at bloggen min engasjerer mennesker. Det kommer stadige kommentarer, og positive tilbakemeldinger. Det gjør meg veldig positiv og glad. For det er jo alltid spennende å se om bloggen fortsetter å være leservennlig. Jeg er veldig glad for at dere er rause med komplimentene til meg. Det varmer hjertet mitt veldig mye. Jeg håper jo at bloggen kanskje kan starte noen tanker hos dere. For jeg skriver ikke kun for meg selv. Da kunne jeg likeså godt skrevet en vanlig dagbok her hjemme. Men jeg vil dele mine tanker og erfaringer sammen med dere. Det gir meg en utvikling i mitt eget liv . Og jeg setter veldig stor pris på den reisen som vi gjør sammen her på bloggen min.
Når jeg skriver det som jeg har i hodet mitt, så vet jeg ikke hvordan det kommer til å fenge. Men jeg har kun skrevet ting som har vært naturlig og viktig for meg. Jeg kommer til å fortsette med det så lenge det er bra for meg. Jeg kommer ikke til å holde på den dagen det blir vanskelig og vondt. Men jeg ser virkelig positivt på tiden som kommer nå. Dere skal få henge med på veldig mange spennende ting denne høsten. Jeg kommer til å ta mer bilder også etter hvert. Jeg håper at dere kommer til å kose dere sammen med meg.
Noen dager kommer til å være tøffere enn andre. Og det kommer dere til å se her på bloggen også. For det er jo slik livet mitt er. Det går opp og ned. Jeg må finne min egen vei gjennom livet, og jeg tar dere med på deler av denne reisen. Jeg er veldig sikker på at dette vil bli en bra høst! Jeg gleder meg til å komme i gang med alle oppgavene som venter på meg! Jeg er sikker på at jeg kommer til å møte mange flotte mennesker, og jeg kommer til å lære utrolig mye. Det er jeg veldig takknemlig for å få oppleve atter en gang.
Jeg er blitt helt avhengig av struktur. Jo mer orden jeg har rundt meg, jo gladere er jeg. Når dagene er planlagte, da er jeg mer motivert. Jeg får unnagjort så enormt mye mer dersom jeg ligger i forkant. Jeg er i forkant på bloggen, og dermed kan jeg frigjøre tid til mange andre ting. Jeg har satt av tid til trening, og dermed kommer energien som en stor bonus. Jeg har lagt en plan på viktige avtaler, og har orden på alle verv og oppgaver. Det er veldig deilig å kjenne på. Da føler jeg at høsten ikke er så skummel i år. For jeg har planlagt masse allerede, og det hjelper meg veldig. Jeg trenger en plan og en struktur som familien kan følge. Da er vi i en balanse som alle liker. Da fungerer vi så mye bedre sammen.
Heldigvis er jeg og min mann like på dette punktet. Han planlegger også. Dermed kan vi med god kommunikasjon finne mange gode løsninger. Det har blitt en god ting for oss. Vi snakker sammen, og vi legger en plan som fungerer for alle sammen. Jeg har merket en stor fremgang hos oss. Vi er blitt flinkere til å ta vare på den stabiliteten som alle trenger. Det er ikke så mange som forstår hvor viktig det er for oss. Men med vårt utgangspunkt, så er det faktisk noe av det viktigste vi kan gjøre. Vi planlegger mange flere detaljer enn andre familier. Men vi vet at det er det som trengs. Det fungerer så bra for oss.
Alle må finne sin måte å leve på. Vi har funnet vår. Og humøret stiger hos oss alle sammen. Det er mer latter og humor i huset vårt nå. Vi er trygge på hverandre, og vi kan tulle mer med hverandre nå enn vi kunne før. Det er godt å kjenne på. Jeg er sikker på at den enorme jobben vi gjør i hjemmet vårt, er en veldig viktig årsak til fremgangen!
Det nærmer seg skolestarten. Og det samme skjer hvert eneste år. Det er på tide å oppdatere garderoben til ungene. Friske unger vokser jo godt om sommeren, så da må man kjøpe inn nye klær. Så er det sko både til ute og inne bruk. En tur til frisøren må også til. Så er det jo slik at diverse ting må komme i hus før et nytt skoleår starter. Bok bind, linjaler og blyanter, viskelær. Hva har man igjen, og hva må man få tak i? Jeg vet at det er slik for alle familier. Og da gjelder det å ha penger på kontoen til alle disse utgiftene som kommer.
Jeg er forberedt. Men jeg er forsiktig også. For hos meg er det ikke aktuelt å bruke masse penger på dyre merke klær. Jeg har en sum til hvert barn, og så finner man det man trenger på de vanlige butikkene på senteret. Slik har jeg gjort nå de siste årene, og det fungerer fint. Ungene er med, og velger selv. Men velger de dyrere plagg, ja så får de færre å velge i. Sånn er det bare. Vi må tenke oss om. Vi kan ikke ha enorme mengder med klær. Jeg vet jo at de vokser veldig raskt, og da nytter det ikke å kjøpe inn for mye om gangen.
Sko er virkelig en forbruks ting her i huset. Med to gutter som skal ha joggesko, gym sko og innesko. Da blir det også kjøpt inn med omhu. Jeg er ikke kjip, men det kan ikke nytte å bare la ting skure i vei. Da blir kontoen tom så altfor fort. Men jeg er som sagt klar over dette, så nå skal de få det som behøves. Jeg liker å ha ting på plass når skolen starter. Da skal man ikke stresse mer i butikker. Jeg er sånn sett en erfaren mamma etter hvert som årene går.
I sommer har jeg tenkt veldig mye over hvilke tilbud man har om sommeren. Jeg har selv merket på meg selv at det er veldig utfordrende å komme seg gjennom sommeren uten de vanlige rutinene og møteplassene. Man må klare seg uten terapi, og møteplassene er sommerstengt. Jeg forstår jo godt at der ikke er åpent midt på sommeren. Rett og slett fordi alle skal ha ferie. Men jeg har tenkt på en ting. Er det mulighet for at man kan ta en felles dugnad, og jobbe sammen for å ha et tilbud i juli 2018? Kan man klare å skaffe nok frivillige til å kunne ha en møteplass åpent 2 formiddager hver uke i juli 2018?
Jeg vet at der er mange som ikke reiser av sted på ferie. Og veldig mange mennesker kjenner på en ensomhet gjennom sommeren. Mange sier faktisk at juli er verre å komme seg gjennom enn det julen er! Det får meg til å tenke. for jeg kunne glatt ha gitt noen timer av min tid for å være frivillig en dag eller to. Og jeg tror ikke jeg er den eneste. Men vi må snakke sammen. Der må planlegges, og lages en god plan i god tid. Jeg tror at jeg skal ta denne ballen, og jobbe videre med denne ideen fremover.
Jeg håper at flere tenker likt som meg. Jeg håper at vi kan få til et samarbeid med andre organisasjoner slik at vi får til et tilbud som hjelper. Jeg har virkelig savnet det selv, og jeg er blant de heldige som har familie og nettverk. Jeg kjenner at jeg brenner for dette. Jeg ønsker å hjelpe andre mennesker som sitter alene i sin stue. Og jeg er ikke redd for å ta opp dette. Altfor mange mennesker er ensomme. Og det er veldig god hjelp i å møtes til sosialt drøs, litt mat og kanskje litt kreative aktiviteter.
Jeg håper at vi kan få til noe. Herved er i hvert fall ideen slengt ut i offentligheten. Jeg gleder meg til å ta fatt på denne diskusjonen. Jeg håper virkelig at vi klarer å få til noe til sommeren 2018 her i Mandal!
Da jeg kom meg i gang med å gå på treningstur igjen, så begynte jeg raskt å tenke over saker og ting. Jeg merket veldig fort at det var godt for min mentale helse å komme i gang med turene mine igjen. Det er ikke alltid jeg kan klare å gå verken fort eller langt. Men hvert eneste steg hjelper meg likevel. Jeg får beveget kroppen min, og jeg får hjelp til å sortere i hodet mitt. Jeg er veldig glad for at jeg nå kommer meg ut på tur igjen. Det har vært veldig lang pause, og jeg er ikke noe stolt over det. Men nå er jeg i full gang, og jeg merker at det gjør meg så uendelig godt. Jeg vet jo dette fra før, men jammen fikk jeg det rett i fleisen igjen. For jeg kjenner på en lettelse, og på mer energi.
Man trenger ikke gå mange mil. En liten tur er mye bedre enn å bli værende på sofaen eller i godstolen! Jeg forsøker å ha godt tempo når jeg trener, og da blir jeg veldig glad. Men de dagene hvor kroppen min ikke lystrer, så må jeg ta det mer med ro. Kanskje må jeg endre på ruten min underveis på grunn av smerter eller ubehag. Men jeg er likevel i aktivitet, og jeg får frisk luft. Det skal jeg minne meg selv på når dagene blir harde og kalde. Jeg er nødt til å fortsette med dette fremover. Det er så mange positive ting som skjer med kroppen min når jeg kommer meg i trening!
Jeg kommer til å falle sammen igjen. Det vet jeg så altfor godt. Men jeg skal i hvert fall komme meg gjennom dette så lenge jeg klarer. Og blir det et stopp, ja så kan jeg komme meg i gang igjen! Jeg er sta nok til å få meg selv ut døren igjen!
Jeg har merket på meg selv at det har skjedd en forandring. Jeg er blitt tryggere på meg selv. Jeg tørr å være meg selv. Jeg klarer mye oftere å være glad og fornøyd. Jeg liker mitt eget utseende. Jeg har ikke så mange dager hvor alt er svart. De kommer, men de forsvinner igjen raskere enn før. Jeg kjenner at jeg passer bedre på meg selv. Jeg våger å sette grenser selv. Jeg bestemmer selv hvordan jeg vil leve min hverdag. Det er ufattelig deilig å kjenne denne fremgangen. For selv om jeg faller ned iblant, så er det lettere å reise seg igjen.
Nå er jeg endelig i bedre form. Det håper jeg dere både kan se og merke. For jeg kjenner på en stor glede inni meg når jeg føler meg slik jeg gjør nå. Det er så mange utfordringer som jeg må kjempe meg gjennom. Og jeg er på ingen måte i mål. Men endelig kjenner jeg at jeg liker meg selv mer enn før. Det handler ikke lenger om å se negativt på meg selv. Jeg har fått plassert litt av hvert der det hører hjemme. Da frigjør man plutselig energi til seg selv. Og det har blitt kjekt å kle seg finere, og sminke seg litt. Jeg føler meg rett og slett mer vel med egen kropp og utseende.
Jeg er endelig sosial, og jeg elsker å være sammen med venninner. Det gjør meg så godt. Jeg er så utrolig heldig som har fått bli kjent med flotte mennesker her i Mandal. Det gjør meg veldig positiv med tanke på fremtiden. Jeg håper og tror at den vil inneholde mye godt! Jeg håper dere blir med meg videre på denne reisen gjennom livet!
Jeg er nødt til å holde meg selv i aktivitet. For jeg trenger fysisk aktivitet. Det er en viktig del av behandlingen som jeg trenger for å fungere i min hverdag. Derfor må jeg finne ulike måter å trene på. Det er helt nødvendig for meg å kunne trene regelmessig, Selv om jeg får smerter i etterkant. Det nytter ikke å stoppe. Da blir jeg bare dårligere enn det jeg trenger å være. Men jeg må være veldig observant på hvordan kroppe min reagerer på de ulike aktivitetene. for noen ganger blir det for smertefullt i etterkant, og da må jeg velge noen annet neste gang. Slik er det bare for meg. Det er ganske kjedelig noen ganger. For jeg har lyst til å klare så veldig mange ting.
Men jeg er i gang med trening, og det hjelper veldig på kroppen min og humøret mitt. Jeg får i meg flere måltider hver dag. Rett og slett fordi jeg blir veldig sulten når jeg trener jevnlig. Da er det lettere for meg å få spist nok ganger i løpet av en dag. Det er jammen meg mange ting å tenke på. Jeg blir noen ganger ganske matt. Men så må man reise seg opp igjen, og komme i gang igjen. Jeg ønsker å være så aktiv som mulig. Da vet jeg at jeg klarer min hverdag så uendelig mye bedre. Og jeg har barn som jeg gjerne vil klare å følge opp fremover.
De siste årene har diagnosene ramlet inn i mitt liv. Det har ikke alltid vært like lett å takle. Men jeg lar meg ikke stoppe. Jeg er helt sikker på at jeg skal klare å ha et godt liv til tross for at helsen min svikter meg litt. Jeg er klar for å kjempe meg videre, og jeg kommer ikke til å stoppe nå!
Det er en del ting som jeg ikke skjønner helt. Jeg er ikke politisk aktiv på noen som helst måte. Men jeg reagerer ganske kraftig når jeg hører på nyhetene at et menneske er blitt drept, og den siktede i saken faktisk er utvist fra landet og har et kriminelt rulleblad. Da har jeg egentlig to ting som jeg lurer på:
1. Hvorfor er ikke vedkommende sendt ut av landet?
2. Hvorfor får en utvist kriminell bevege seg fritt i Norge?
Jeg vet at der er mange ting som skal sjekkes før man kan sende mennesker ut av landet. Jeg er ikke blant dem som ønsker å kaste ut mennesker i hytt og vær. Men jeg blir samtidig oppgitt når man gang på gang opplever det samme. Fortvilte mennesker mister all selvkontroll, og det går ut over andre mennesker. Liv går tapt. Familier mister et kjært familiemedlem. Det blir en stor tragedie som kunne vært unngått. Det skjer så mange ganger at nye kriminelle handlinger bli begått mens de venter på å forlate landet vårt. Jeg vet at disse menneskene ofte sliter med livene sine, og ikke alltid klarer å beholde sin evne til selvkontroll. Da må vi ha et system som fungerer mye bedre enn det gjør i dag.
Jeg ønsker ikke å virke som en rasist på noe måte. Veldig mange mennesker trenger å få komme til oss her i Norge. Jeg tar vel i mot dem. Men jeg liker ikke at det ikke skjer noe mer når man opplever gjentatt kriminalitet. Da bær varsel lampene blinke, og man bør handle raskt. Det er ikke riktig for resten av befolkningen at disse menneskene skal være en fare i samfunnet vår. Der må settes i gang tiltak som gjør at de blir ivaretatt til utsendelse blir gjennomført.
Jeg vet ikke om dere er enige eller ikke. Men jeg reagerer faktisk. For jeg vil ikke at vi skal la kriminelle florere rundt oss. Om de er norske eller ikke. Jeg vil føle meg trygg. Uansett nasjonalitet eller hudfarge så bør der være regler som alle skal holde seg til. Og det bør få følger dersom man bryter dem.
