Det er blitt høst. Værskiftene er mange, og kroppen min sier i fra. Jeg er mye mer kald, og jeg fryser veldig fort. Det blir mange stunder hvor jeg må kle på meg, og pakke meg inn i ull. Jeg får mer smerter, og det preger kroppen min. Jeg merker at særlig korsrygg har en del smerter nå, og det bunner nok ned i en del stress. Det forteller meg at jeg må passe mer på meg selv, og på kroppen min. Jeg må være mer forsiktig, og jeg må kle meg godt hele tiden. Jeg må tenke varme. Jeg må være forberedt på at det vil bli mange dager med en vanskelig kropp. slik er høsten og vinteren når man lever med revmatisme. Det er en prosess å venne seg til dette. Jeg merker at det er noen tunge stunder i blant. Rett og slett fordi jeg blir litt trist når kroppen min streiker, og gir meg smerter hele døgnet.

Jeg må bli flinkere til å slappe av. Men det er veldig vanskelig for meg å koble ut den motoren som pumper inni meg. Jeg forsøker etter beste evne å ta vare på kroppen min. Men det krev er mye tilrettelegging og god struktur. Jeg har ikke de verste sykdommene i verden. Men jeg lever med smerter som ikke forsvinner. Det er vanskelig å takle i blant for meg. Jeg innrømmer det. I dag når jeg skriver dette, så har jeg en dårlig dag. Jeg sovnet med smerter i går kveld, og startet dagen med smerter i dag. Da kan det være ganske tungt å komme i gang med dagen. Jeg er likevel ved godt mot. Det kommer til å komme bedre dager. Nå må jeg bare innse at kroppen min ønsker ro.

Jeg må forberede meg på en høst og vinter med smerter. Men det skal gå bra dette året også. Jeg forsøker å finne glede og motivasjon. For jeg vil ikke at smerter skal ødelegge min hverdag. Jeg kommer til å trene regelmessig, og være i aktivitet. Men jeg må passe på at jeg holder meg lun og varm. Det skal nok gå bra!

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Vi blogges!

Det virker som noen mennesker tror at jeg deler alt. Det er ikke tilfelle. Jeg har satt mine egne grenser. Og familien har sine grenser. Det er viktig for meg. Jeg ønsker å formidle, men jeg vil ha en egen privat atmosfære. Så derfor verner jeg om mange detaljer. Både for å skjerme ungene mine, men også for min egen del. Jeg ønsker ikke å dele absolutt alt som har skjedd i livet mitt. For det er veldig sterke ting, og jeg vil ikke at alle skal ha kjennskap til mine traumer. Noe må bare være mitt. Jeg har dype sår som er i ferd med å få gro. De må få fred til å kunne gro. Jeg ønsker ikke en offentlig debatt om disse hendelsene.

Jeg verner om ungene mine, og vi har satt grenser sammen. Jeg deler ikke bilder, og bruker ikke navn. Slik har jeg valgt å ha det på min blogg. Ungene mine skal ikke være klikkobjekter på bloggen min. Jeg vet at der er veldig delte meninger om bruk av barn i blogger. Jeg ønsker ikke å delta i den farsotten. Men jeg vet også at min blogg inneholder sterke ting. Og ungene mine vet at jeg deler av min historie. Jeg prater med ungene mine om bloggen, og passer på at den ikke hindrer dem i deres hverdag. Det er viktig for meg. Jeg er glad for den dialogen som vi har. 

Noen ganger ønsker jeg egentlig å fortelle mer enn jeg kan gjøre. Men slik er det bare. Min fortid inneholder flere personer enn bare meg. Jeg velger derfor å være åpen, men likevel holde ting tilbake. For jeg ønsker å ha mitt eget spillerom. Jeg må bevare min egen atmosfære hvor det alvorligste kan få komme ut. Jeg trenger å passe på meg selv. Jeg føler selv at jeg klarer denne balansegangen fint. Noen ganger kan dere lese mellom linjene litt. Det lever jeg godt med. Livet mitt har vært utforende å mestre. Men jeg er på god vei. Min åpenhet har gitt meg stor fremgang, og veldig mange gode venner!

Vi blogges!

Jeg hadde ALDRI trodd at jeg skulle si dette. Men jeg elsker å ha fargede negler! Tenk at jeg skulle bli opptatt av slike detaljer. Det er helt utrolig. Men jeg simpelthen elsker å ha fått fikset neglene mine på Nail it(ikke sponset)! Jeg hadde aldri gjort det før, og forsøkte hjemme å få til neglene mine. Men jeg ville forsøke negl salong før jeg skulle opptre i Buen for to uker siden. Og jeg er veldig fornøyd med resultatet. Dette skal ikke bli noen skjønnhetsblogg, men jeg er litt fascinert av hvordan en slik liten ting kan bety så mye for mitt velvære! For jeg merker at det er noe som jeg virkelig liker, og jeg føler meg så mye mer feminin og finere. Det gir meg litt mer følelse av velvære rett og slett!

Jeg kommer til å variere mellom egen pleie, og negl salong. For det er jo luksus å unne seg en time hos negl salonger. Men noen ganger kommer jeg til å prioritere det. Jeg er blitt mer opptatt av å føle meg fin. Og jeg trenger å ta godt vare på meg selv. Det hjelper på så mange ting. Jeg har ofte tenkt at det var kun overfladiske ting som jeg ikke trenger eller bryr meg om. Men jeg må innrømme at det hjelper meg å kle meg finere, sminke meg og lakke neglene. Jeg får en annen følelse inni meg, og jeg tror det vises også.

Den største og viktigste jobben foregår på innsiden. Men jeg trenger å pleie utsiden også. For mange av mine vanskeligste traumer inneholder kropp og utseende. Så for meg er det faktisk litt terapi i å pynte litt på utsiden også!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vi blogges! 

Jeg pusher meg selv ut av komfortsonen ganske ofte. Og jeg har nå gjennomført en photoshoot sammen med ei venninne. Vi var på Piren, og vi var i sentrum av  Mandal. Utrolig nok så fikk vi noen veldig fine bilder. Jeg er ikke vant med å være “modell”, så dette er faktisk veldig utfordrende for meg! Det er litt flaut, men jammen meg var det veldig gøy også. Jeg er så heldig at flere venninner av meg ønsker å ta bildene. Så da blir det automatisk ulike vinkler og ideer. Det liker jeg veldig godt. For jeg trenger mange ulike bilder. Det er veldig spennende for meg å få dette til! Jeg kjenner at jeg noen ganger føler meg fin på bildene, og da vokser selvtilliten min litt! 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg blir veldig munter og glad når jeg er sammen med mine venninner. Det gjør det lettere å få til gode bilder. Stemningen er munter, og vi gir hverandre den selvtilliten som behøves! Nå gleder jeg meg faktisk til neste gang jeg skal ha en photoshoot! Det hadde jeg aldri trodd! Men jammen kan man glede seg til mye rart dersom tryggheten er på plass. Jeg er veldig glad for å få oppleve det. Det er helt utrolig hvordan livet har endret seg for min del. Hvis noen hadde sagt til meg at slike ting skulle skje, så hadde jeg aldri trodd på dem. For det virket veldig usannsynlig for få år siden! Men nå er jeg her!

Vi blogges!

Jeg ser meg selv i speilet her hjemme hver dag. Jeg står foran speilet, og jeg tar et bilde. Jeg må eksponere meg selv for dette hver eneste dag i lang tid. For jeg skal kverke dette spøkelse. Jeg er så utrolig lei alle de vonde tankene og ordene som kommer inni hodet mitt når jeg skal se meg i speilet. Jeg kommer til å bruke veldig lang tid. Og jeg feller stadig vekk noen tårer. Det er veldig vanskelig, men helt nødvendig. Jeg må videre. Jeg kan ikke la de vonde traumene og ordene ødelegge livet mitt lenger.

Jeg har kommet over veldig mange ting. Jeg er ferdig med mye av min ryggsekk. Men noe henger igjen, og gir meg vanskelige stunder. Det er jeg helt åpen om. Men jeg er veldig sta. Og jeg skal fremover i livet mitt. Jeg nekter å la dette stoppe meg. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke trenger å skjemmes over meg selv. Men likevel kommer det stadig tilbake. Når speilet kom inn i gangen vår, så kjente jeg det med en gang. Jeg visste at dette kommer til å bli ganske så vanskelig. Men likevel angrer jeg ikke. For det er på tide. Jeg må  beseire dette også.

Jeg er heldigvis veldig bestemt. Og da gir jeg meg ikke. Noen ganger må man rett og slett kjempe seg gjennom ting på sin egen måte. Jeg håper at dere kan sende meg noen gode tanker inni mellom. For noen dager kommer det til å bli hardt. Jeg er likevel veldig klar for denne kampen her. Jeg vil videre i livet mitt, og jeg vil ikke lenger ha disse hindringene! Det er på tide å kaste dette spøkelse ut av mitt hode! Jeg fortsetter derfor å eksponere meg selv for det som jeg frykter. Da vil det til slutt bli jeg som står igjen som vinner!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vi blogges!

Jeg opplever veldig ofte at mennesker som kjenner meg, kommenterer at jeg er blitt roligere. Det er så godt å få slike tilbakemeldinger. For jeg kjenner jo selv på en fremgang, men er ikke alltid like sikker på om det merkes av andre. Men nå er det flere som gir meg gode tilbakemeldinger, og det er herlig for meg! Jeg tar en dag om gangen. Jeg jobber meg gjennom de vanskelige stundene som fortsatt kommer. Men jeg har det heldigvis så mye bedre inni meg. Jeg er ikke like urolig. Det skal litt mer til før jeg stresser meg veldig opp. Det er så deilig å kjenne på. Jeg har endelig fått noen brikker på plass, og jeg er ikke så engstelig lenger. Jeg har på mange måter godtatt mer av meg selv.

Der kommer dager som er vanskeligere enn andre. Det er veldig tøffe tak noen ganger, men jeg holder motet oppe! Rett og slett fordi jeg er omringet av kjærlighet som bygger meg opp. Jeg har en solid og trygg base her hjemme, og det nyter vi alle sammen. Jeg føler meg sikker på at vi skal få gode tider fremover. Så lenge vi godtar at livet fortsatt kommer til å svinge litt, så er vi forberedt til å takle hverdagen. Jeg har gått gjennom så mye de siste årene. Jeg har lært masse om traumebasert oppdragelse. Og vi har hatt verktøy som har hjulpet oss gjennom en hard hverdag. Jeg vet nå at selv om det stormer iblant, så går vi ikke på grunn!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg er stolt over meg selv, og min familie. Vi prater veldig åpent sammen her hjemme, og hjelper hverandre. Jeg er åpen mot prinsene mine. De vet veldig mye om livet. De vet hvorfor mamma snakker til andre om sårbare emner. Og de gir meg sin tillatelse. Rett og slett fordi de ønsker at mamma skal få hjelpe andre mennesker. Det gjør meg til en veldig stolt mamma! Det er med på å gjøre meg roligere.

Tenk så heldige vi er!

Vi blogges! 

Når jeg skal få opp min selvtillit, så er det viktig for meg å oppleve mestring. Mestring gir meg påfyll av gode tanker om eget selvbilde, og min selvtillit vokser. Det gir meg stor glede, og jeg kjenner at jeg kan gjøre noe som er positivt. Det er veldig viktig å oppleve mestring i livet. For det er en faktor som er med å bygge deg opp igjen. Jeg forsøker stadig nye ting, og da er det viktig å gi seg selv oppgaver som krever litt. Man skal måtte utfordre seg selv litt, og da smaker mestring enda bedre når jobben er gjort! Jeg bruker mestring veldig aktivt i min rehabilitering. Jeg har jobbet veldig med selvtillit og selvfølelse. Det er enda ikke helt bra på disse punktene, og jeg må fortsette å jobbe. Ingenting kommer av seg selv, og jeg er aktiv. Jeg vil så gjerne ha gode tanker om meg selv. Og jeg vil vise ungene mine at mamma er glad i seg selv!

Min selvfølelse setter meg på stadige prøver. Det skal ikke så mye til før følelsene blir veldig sterke. Jeg blir veldig lei meg dersom noen misforstår meg. Jeg blir skikkelig trist, og tårene kommer lett. Rett og slett er redselen for å bli mislikt veldig sterk. Jeg vet veldig godt at ingen liker alle, og vi har ulike meninger og adferd. Så jeg vet at ikke alle kan like meg. Det er helt i orden. Men jeg blir ekstra sårbar når jeg havner i konflikter med mennesker som kjenner meg godt. For da er jeg redd for å miste. Jeg har mistet mange vennskap. Jeg har mistet kontakt med mange mennesker etter at jeg skilte meg for 5 år siden. Men jeg valgte å avslutte noen vennskap selv.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Når jeg opplever gode ting sammen med venner eller familie, så hjelper det meg til å tenke positivt. Både om meg selv, og mitt liv. Jeg legger ikke skjul på at livet inneholder mange tøffe tak. Men jammen meg har jeg det utrolig godt. Livet byr på veldig mange overraskelser! Det er jeg veldig glad og takknemlig for. Nye stier blir oppdaget. Jeg blir kjent med nye sider av meg selv. Og det skjer fordi jeg jobber meg videre. Hver eneste dag. Det gir fremgang. Det gir meg et liv!

Vi blogges!

Når jeg startet opp WeLG Foredrag, så måtte jeg ta stilling til mange ting. Ett av de første tingene var om jeg kom til kunne dra til min hjemby, Egersund. Hvordan ville jeg reagere dersom jeg ble bedt om å holde foredrag i den byen hvor alt det vanskelige skjedde? Kunne jeg makte dette? Eller ville det bli for tøft for meg å gjennomføre? Det var mange ting som jeg måtte tenke nøye på. Men jeg landet ned på at det ville være både viktig og riktig av meg å bekjempe denne frykten. Og jeg tenker at Egersund har godt av å få høre min historie live. Ikke for å kjefte, eller ta igjen. Men for å informere, og gjøre det synlig. For å stå med rak rygg, og faktisk være stolt av meg selv.

For noen uker siden tikket det inn en epost til WeLG Foredrag! Jeg ble invitert av AKS Egersund til å delta på Fagdag for psykisk helse torsdag 28. september! Jeg brukte ikke mange minutter på å bestemme meg. Jeg sa JA! Jeg skal snakke om mine tanker rundt psykisk helse. Jeg skal dele litt av min historie, og jeg skal synge noen sanger. Jeg vet at dette kommer til å bli både spennende og tøft! For jeg legger ikke skjul på at det føles veldig spesielt å gjøre dette nå. Men jeg føler meg klar, og jeg er sikker på at jeg skal bekjempe de vanskelige tankene rundt dette!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg er svært stolt og takknemlig for å bli spurt! Arrangementet skal være fra kl 9-13. Jeg skal få høre på flere foredragsholdere, og så kommer min avdeling til slutt. Dette blir svært spennende! Men tenk at WeLG Foredrag faktisk får lov til å delta på et slikt arrangement! Det gjør meg super stolt og glad!

Vi blogges!

De siste månedene så jeg virkelig forstått hvordan ting henger sammen. Det er viktig for meg. Jeg har foretatt noen undersøkelser hos terapeuten. De har gitt meg noen svar som jeg har søkt etter. Ikke fordi jeg ønsker flere diagnoser. Men fordi jeg ønsker forstå meg selv slik som jeg skrudd sammen. Jeg ble utredet for ADHD. Jeg fikk ikke den diagnosen. Men jeg lærte veldig masse om meg selv underveis. Jeg har blitt kjent med meg selv gjennom disse undersøkelsene. Og selv om jeg ikke havnet med selve diagnosen, så har jeg veldig mange av symptomene. Jeg fikk det rett i ansiktet. Plutselig forstod jeg hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor jeg har en indre motor som aldri slutter å jobbe. Men når man er traumatisert, så setter man sjelden selve diagnosen på mennesket. Rett og slett fordi det er vanskelig å skille mellom de ulike symptomene. Det gjør meg ingenting. For jeg vet hva som skjer med meg.

Det var ganske tøft å komme seg gjennom disse undersøkelsene. Jeg har lært veldig masse om meg selv. Og det gjør mange ganger veldig vondt. Men jeg kjenner på en lettelse. For jeg har endelig forstått hvorfor jeg er “Duracell”. Jeg forstår hvorfor følelsene mine blir så enorme. Jeg vet hvorfor jeg mangler noen sperrer. Jeg skjønner hvorfor jeg ikke kjenner redsel for noen ting som andre blir livredd av. Men jeg er også veldig sensitiv, og sårbar. Det er mange ting som spiller inn i min hverdag. Jeg har gått mange runder med meg selv. Men jeg velger å skrive om dette til Dere. For dette er en stor brikke i mitt eget puslespill. Og endelig har mange brikker havnet på riktig plass.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Livet fortsetter akkurat som før. Min indre motor går og går. Traumene kommer og går. Men jeg er likevel roligere. For nå vet jeg endelig hvorfor jeg er som jeg er! 

Vi blogges!

Dette innlegget gjør vondt å skrive, men jeg trenger å få hendelsen ut av kroppen min. For i søndag ettermiddag fikk jeg en veldig ubehagelig opplevelse her hjemme på kjøkkenet mitt. Alt var såre vel. Vi hadde hatt en fin helg sammen, og alt var helt i orden. Vi hadde kost oss sammen, og fått gjort en del ting både ute og inne i løpet av helgen. Ingen vonde ord eller diskusjoner. Stemningen var veldig fin. Min kjære mann hadde en liten middagshvil mens jeg bakte rundstykker slik jeg alltid gjør på søndagen. Min kjære mann stod opp, og vi skulle lage middagen sammen. Det gjør vi ofte i helgene, og vi liker å jobbe sammen på kjøkkenet. Jeg stod ved komfyren, og steikte kyllingfilet. Da min kjære mann skulle kaste noe i søppelet ble han litt irritert over at søppelposen var overfylt. Han sa : AArgh! søppelen er full! Det var ikke ment som kjeft på meg, heller en liten frustrasjon over at søppelen var overfylt.

I løpet av 5 sekunder ble min dag forandret fra fin til et mareritt. En flodbølge av redsel, angst og følelser kom over meg. Hodet mitt slo full alarm i løpet at få sekunder, og jeg mistet kontrollen over mine tanker og følelser. Tårene flommet aldeles over. Min kjære slapp alt han hadde, og tok meg inn i sin favn. Han forstod med en gang at jeg fikk post traumatisk stress reaksjon. Jeg gråt og hulket. Kroppen skalv, og jeg slet med å få puste skikkelig. Han snakket rolig til meg, og bad meg puste med magen. Jeg ble kvalm og uvel. Tårene kom i store strømmer mens jeg forsøkte å si til meg selv at alt var trygt og greit rundt meg. Men kroppen tok liksom helt av. Det er noe av det verste jeg har opplevd av angst.

Min kjære mann er fantastisk, og veldig forståelsesfull. Men det er jo ikke så greit for ham å se at kona blir så vettskremt og ut av seg på grunn av  en liten kommentar. Heldigvis har vi snakket masse om hvordan det er å leve med Post Traumatisk Stress Angst. Så han vet hva som skjer med hodet mitt der og da. Jeg må likevel si at det er forferdelig vondt for meg. For jeg vil jo at han skal få si det han tenker på. Jeg vet at hodet mitt er traumatisert. Men det er likevel skremmende når det skjer slik som dette. Jeg var veldig uvel og utladet i mange timer. Faktisk så er jeg sliten i dag også. Det er så utrolig vanskelig å forklare til dere som leser. For det er en flodbølge av redsel og frykt som kommer mot meg når hjernen min varsler fare. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg kjente på mange følelser i etterkant. Jeg ble veldig trist og lei meg. Jeg fikk så vondt av min kjære mann. Han hjalp meg så godt han bare kunne. Jeg får så utrolig mye varme og støtte fra ham. Jeg blir lei meg fordi jeg innser at jeg har en lang vei å gå. Jeg har fått varige skader, og jeg må belage meg på å bruke mange år på å bli bedre. Det er lenge siden forrige utbrudd av en slik karakter. Men når det plutselig kommer, så blir alt veldig sårt og vanskelig for meg atter en gang. Jeg blir på en måte konfrontert med mine skader på en ubarmhjertig måte. Jeg håper det blir veldig lenge til neste gang hodet mitt sår alarm. For der er ingen som helst grunn til å reagere på denne måten. Jeg har det så utrolig godt. 

Så ble jeg sint. Rett og slett skikkelig forbannet på min fortid! For det er veldig vondt å måtte leve på denne måten mange år etter at jeg endret mitt liv. Jeg kjente på en fortvilelse og et hat. En bitterhet som jeg forsøker å jage bort. For jeg vil ikke bruke min energi på den delen av mitt liv. Men sinnet kom, og noen gloser kom ut av min munn. Det måtte bare komme ut i ren fortvilelse og avmakt. Heldigvis holdt min mann meg godt fast, og han slapp meg ikke. Han stod med meg gjennom disse minuttene. Og vi fikk pratet masse om dette når jeg hadde roet meg ned igjen. Men resten av dagen var ødelagt for min del. Det er veldig vondt for meg å oppleve slike hendelser. Og denne gangen reagerte hjernen min så brutalt og kjapt. Jeg rakk ikke å kunne overbevise meg selv om at alt var ok før flodbølgen kom over meg.

Slik er det å leve med Post Traumatisk Stress Angst. Velkommen inn i min hverdag. Slik kan altså dagen skifte fra god til vond i løpet av sekunder. Jeg lar Dere få vite dette fordi jeg ikke vil kjenne på den skamfølelsen som jeg har iblant. For jeg kan ikke noe for at jeg er slik som jeg er. Og i 2017 skal det være plass til meg også. Jeg håper at Dere skjønner litt mer om hva det vil si å ha en slik diagnose. Kanskje min åpenhet kan hjelpe andre som lever med samme diagnose. For jeg har stablet meg selv på beina igjen! Jeg er litt ekstra sliten i dag, men ellers så klarer jeg meg fint! Livet skifter kanskje veldig fort. Men jeg overlever hver eneste gang, og jeg blir sterkere! Det hjelper skrive dette. Det hjelper å snakke om det. For da tar jeg kontrollen over situasjonen, og det er ikke farlig for meg lenger!

Takk for at Du leste dette innlegget!

Vi blogges!