Jeg velger å snakke om mine såre sider. Jeg velger å dele mine tanker offentlig. Hvorfor velger jeg å snakke åpent om slike emner? Hvorfor velger jeg å stikke hodet mitt frem? Det er vanskelig for meg å forklare. Men jeg kjenner dypt inni meg selv at jeg ønsker å formidle. Jeg ønsker å hjelpe andre mennesker. Jeg vil være fri, og få lov til å ytre mine tanker til de som frivillig vil høre på. Dere velger jo helt selv om dere vil lese denne bloggen, eller se på mine live sendinger. Jeg er veldig takknemlig for at så mange velger å følge meg. Og jeg godtar at noen ikke vil. Det er fritt valg. Jeg velger å prate til andre fordi jeg føler at det er riktig for meg. Ja, jeg mangler nok noen sperrer som andre har. Men jeg er meg selv på godt og vondt. Jeg er endelig i ferd med å finne det livet som jeg har søkt etter. Jeg er lykkelig gift, og omgitt av masse kjærlighet og respekt. Da kom også tryggheten i meg selv.
Jeg gjør ikke dette for bli “kjendis”! Men jeg er ikke så redd for å si ting høyt. Å sette ord på følelser. Jeg velger selv å dele dem med dere. Det føles som et slags kall. Jeg kjenner inni meg at jeg skal drive på med dette. For mitt liv skal brukes til noe positivt! Så lenge det føles riktig for meg og min familie, så fortsetter jeg med foredrag, blogg og live sendinger. Jeg har valg å bruke sosiale medier som min kanal. Og det gjør inntrykk på meg når de fine kommentarene kommer etter at jeg har været på live sending. Når flere hundre ser på mine sendinger i løpet at et døgn. Ja, da blir jeg faktisk litt stolt. Det hadde nemlig ikke blitt sett på dersom det bare var visvas.
Jeg ønsker å drive på med formidling, og jeg bygger sten på sten. Jeg har veldig god tid. Jeg skal ta dette i det tempoet som kropp og sinn klarer. Derfor går det langsomt fremover. Men jeg holder meg i aktivitet, og utvikler meg selv om jeg sliter med sykdommer. Jeg har valgt å forsøke dette. Jeg har valgt å stikke hodet mitt frem. For jeg vil noe. Jeg vil være en ressurs, og gjøre en forskjell for andre mennesker! Jeg vil være en stemme for alle dem som ikke tørr prate om psykisk helse. Livet er en utfordring for oss alle sammen. Noen ganger feiler man. Noen ganger faller vi sammen. Men jammen meg reiser vi oss opp! Og jeg skal gladelig stikke hodet mitt frem så lenge det kan hjelpe meg selv og andre!
Vi blogges!
Jammen meg er det mandag igjen, og det er full rulle her i huset! Dette blir nok en uke med mange oppgaver som skal gjennomføres for små og store. Det blir travle dager, så jeg er nødt til å legge en god plan for dagene som kommer. Jeg er veldig fan av å planlegge, så det skal nok gå fint med oss alle sammen. Jeg har en uke med ulike avtaler som skal gjennomføres. Jeg håper likevel at denne uken blir fin, og at den inneholder mange gode øyeblikk! Jeg skal fokusere på familien, men også jobbe videre med mine formidlings aktiviteter. Jeg skal jobbe med bloggen min, jeg skal gjennomføre live sendinger på Facebook. Og så må jeg i gang med å planlegge oppdraget som WeLG Foredrag har i slutten av måneden.
Jeg skal ha en veldig spennende og kjekk dag i morgen! Jeg skal rekke mange avtaler, og samtidig holde kontrollen hjemme. Det er utfordrende, men jammen har vi det veldig kjekt alle sammen. Vi er opptatt med ulike aktiviteter gjennom uken, og dagene flyr regelrett av sted. Det er deilig med gode perioder. Jeg merker at jeg nyter de virkelig. Jeg kjenner på en mestring som er veldig god. Det gir meg masse energi, og treningsgleden er svært stor! Det kommer nok noen vonde dager etter hvert, men jeg skal nyte når jeg kan!
Heldigvis har jeg stappet inn tid til å hvile i løpet av dagene mine. Det er jeg bare nødt til å ha. Jeg er blitt veldig mye flinkere til akkurat dette. Da samler jeg inn nok krefter og overskudd til å delta på det som jeg ønsker i løpet av uken. Jeg kjenner noen ganger at batteriet er i ferd med å ta slutt, og da stopper jeg meg selv. Jeg håper at uken blir kjempefin for oss alle sammen! Jeg gleder meg til dagene som kommer, og er veldig glad for alle utfordringene som venter på meg!
Vi blogges!
Jeg har fått veldig masse ros etter jeg fikk en annen hårsveis enn tidligere. Det har kommet veldig mange kommentarer og hyggelige tilbakemeldinger til meg. Jeg trives overaskende bra med mer hår på hodet mitt. Og jeg er fast bestemt på at jeg skal la det vokse ut. Det skal bli ganske så langt. Jeg gleder meg veldig til å se hvordan mitt utseende blir med langt hår. Det er jo en ganske stor endring for meg. Jeg har hatt kort hår i veldig mange år. Men nå var tiden inne for en forandring. Jeg vil gjerne ha en ny stil, og jeg ønsket en forandring. Det er litt mer styr når man skal ordne seg på badet, men jeg har bare godt av å stelle litt ekstra med meg selv.
Det tar tid å la håret gro. Og jeg er innom frisøren jevnlig for å ha en viss kontroll på situasjonen underveis. Jeg vil nemlig være flink til å ta vare på håret mitt fremover. Jeg er spent på å se hvordan det blir med lengre hår. Jeg aner ikke om det blir fyldig eller tynt hår. Jeg gleder meg uansett over forandringen, og ser virkelig frem til å bli annerledes. Det er jo spennende når man kan ha en annen stil både på klær og hår. Jeg er blitt veldig mye mer opptatt av å se fin ut, og finne en komfortabel stil som passer meg. Det er gøy med klær, og jeg elsker å finne nye fasonger som passer meg godt!
Jeg er i en god periode nå. Og jeg håper inderlig at det varer lenge. Jeg gleder meg til å vise Dere hvordan håret blir. Det er jamme meg litt gøy å ta godt vare på seg selv. Jeg er veldig glad for den gleden jeg finner i å se bra ut!
Vi blogges!
Det kreves enormt med energi når man skal hate et menneske. Og jeg skal love deg at det er veldig slitsomt å hate seg selv. Jeg brukte energi på det i altfor mange år. Jeg regelrett hatet meg selv. Jeg hadde et veldig feil syn på meg selv. For hjernen min var opplært til å tenke negativt om meg selv og mitt utseende. Jeg vet så inderlig godt at dette var feil. Jeg har heldigvis fått hjelp til å komme bort fra disse tankene mine. Men de suger meg tilbake i grumset i blant. På de dagene hvor alt er mørkt og vanskelig. Da er det mange vonde tanker og ord inni hodet mitt. Da må jeg jobbe beinhardt for å jage dem vekk. Jeg må våge å smake litt på dem, for så å jage dem vekk fra livet mitt igjen. Det er vondt å smake. Det er vondt å tenke gjennom de vonde traumene mine. Men jeg må gjøre det iblant. Jeg kan ikke rømme fra dem. Det som er vondt, må bearbeides. Punkt for punkt. Traume etter traume. Jeg må godta at det faktisk har skjedd med meg. Og jeg må la følelsene få slippe ut av kroppen og hodet mitt. La tårene få trille.
Akkurat det er vanskelig. Jeg hater å ha slike stunder. For da føler jeg meg svak og maktesløs. Da kommer de vonde ordene til meg selv som perler på en snor. Da vet jeg akkurat hva jeg ikke bør tenke, men likevel skjer akkurat det. Når jeg skal gjennom slike dager, så må jeg gi slipp på hatet. Jeg må legge vekk sinnet mitt. For jeg må godta følelsene mine. Jeg må la meg selv få lov til å sørge. Jeg må gi meg selv lov til å være fortvilet. Noen stunder om gangen, Ikke hele dager lenger, men stunder. For hatet skal ikke få ta plass i meg lenger. Jeg vil ikke bruke min energi på å hate meg selv eller andre. Det kommer der ingenting bra ut av. Jeg må sette fokuset på det som er godt i livet mitt.
Jeg har min grunner til å kjenne på hat. Men jeg velger det bort, For livet mitt skal være lyst og godt fremover. Jeg skal la meg selv få ha stunder hvor sorgen og vonde følelser skal få slippe ut. Men jeg skal ikke la hatet styre mine tanker! Hatet har jeg lagt bort!
Vi blogges!
De siste ukene har jeg hatt daglige live sendinger på Facebook. Det er spennende og utfordrende for meg. Jeg har ulike emner som jeg ønsker å formidle, og da er slike livesendinger et godt virkemiddel! Jeg er overveldet over responsen som har kommet til meg etter disse sendingene. Jeg hadde ikke trodd at min sending kom til å bli vist over 400 ganger i løpet av første døgnet! For meg er det veldig mange mennesker som har gitt meg noen minutter av sin dag. Jeg er veldig takknemlig for at så mange velger å se mine videoer. Det gir meg energi og pågangsmot til å fortsette med slike sendinger. Jeg ønsker å nå ut med min formidling, og da må jeg faktisk våge å stikke hodet mitt frem på en slik måte!
Jeg skal let innrømme at det noen ganger er veldig skummelt. For det går jo live, og kan ikke redigeres før det publiseres. Men det gir meg faktisk et kick! Jeg blir veldig fokusert på oppgaven, og dere får høre meg uten filter! Jeg kommer til å fortsette med slike sendinger fremover. Jeg tror det kommer til å bære frukter med tanke på eventuelle foredragsoppdrag fremover. Og jeg ønsker å nå ut til Dere! Når jeg tenker ut hvilke ting jeg skal prate om, så er det mange tanker i hodet mitt. Men jeg fokuserer på et og et tema.
Jeg er veldig glad for at Dere gir meg så gode tilbakemeldinger! Jeg byr på meg selv, og det er godt å høre at man blir likt. Jeg er nok et menneske som mangler litt sperrer med tanke på det å være offentlig. Jeg ønsker å prate fra hjertet mitt. Jeg er ærlig, og byr på meg selv. Men jeg er voksen, og gjennomtenkt. Jeg forsøker å gi verktøyene mine videre til andre mennesker. Sammen kan vi hjelpe hverandre til å ha en fin hverdag!
Vi blogges!
Jeg forsøker å holde meg i aktivitet gjennom dagene. Jeg trener flere ganger i uken. Jeg er sosial, og pleier mine vennskap. Men noen ganger sier kroppen min i fra. Jeg må ta en brå stopp iblant. Rett og slett fordi kreftene mine plutselig tar slutt. Jeg kjenner kroppen min mye bedre nå enn tidligere. Dermed blir det færre ganger kroppen sier stopp. Men jeg opplever det i blant. Jeg blir ufattelig sliten i hele kroppen. Alt blir veldig tungt, og jeg har ikke noe energi. Da må jeg bare lade meg selv opp igjen. Lage meg større pustehull i dagens program. Rett og slett gi meg selv muligheten til å lade batteriene!
Her om dagen så gikk jeg tom. Jeg maktet ikke noe som helst. Jeg hadde mange planer denne dagen. Men jeg måtte kansellere noen av avtalene. Jeg kunne ikke klare det som var på min plan akkurat denne dagen. Jeg tok heldigvis meg selv på alvor, og fikk plassert meg selv hjemme på sofaen i noen timer. Det hjalp veldig. Jeg måtte ta telling, og beskytte meg selv på en bedre måte. Jeg vet at det er min egen feil. For jeg ønsker å gjøre så mye. Men noen ganger må man bare lytte til kroppen, og la den få hvile.
Det er ikke så enkel alltid. Jeg blir noen ganger lei meg. For det er vanskelig å godta min reduserte helsetilstand. Men jeg forsøker likevel å være positiv. For jeg er tross alt i stand til å ha et godt liv. Jeg må være litt strengere fremover. Jeg må bevilge enda litt mer tid til å hvile. Da kommer kreftene til å vare mye lengre. Jeg håper at jeg lærer meg selv enda bedre å kjenne. For jeg liker ikke når kroppen min streiker. Det er en uggen følelse å kjenne på.
Men jeg kommer alltid sterkt tilbake når batteriet er ladet opp igjen!
Vi blogges!
Vi slet oss gjennom morgenene forrige skoleår. Det ble mye stress og mas hver eneste morgen. Det likte verken jeg eller ungene. Så til dette skoleåret tok jeg grep! Nå har jeg endre på rutinene mine her hjemme. Jeg planlegger alt jeg kan kvelden før. Ned til minste detalj. Jeg finner frem klær til oss alle sammen. Jeg dekker på frokostbordet. Jeg pakker sekkene, og passer på at alt er klart. Da kan jeg bare komme meg opp, og begynne på en deilig frokost til oss alle sammen. Og jammen klarer vi å samle oss rundt frokosten samtidig. Vi får da en rolig start på dagen, og vi får snakket litt sammen rundt bordet. Det er ikke alltid vi spiser like mye, men alle sammen får spist litt.
Noen ganger flirer jeg litt når jeg driver på med alle forberedelsene om kvelden. Men jeg har faktisk løst en av de store utfordringene vi har hatt. Ved å planlegge, og ligge i forkant rent praktisk, så fant vi nøkkelen til en rolig morgen! Det fungerer faktisk veldig bra, og jeg er fornøyd! Det kommer til å fortsette slik hos oss. Jeg merker også at jeg blir mer strukturert når det kommer til treningsrutiner på morgenen. Da er det jo bra at jeg har spist litt før treningen starter. I helgene har vi det roligere, og vi spiser ikke alltid frokost sammen da. Men jeg er fornøyd med å klare dette i ukedagene.
Jeg merker at når jeg ikke stresser, så holder ungene seg roligere. Jeg var litt treg med å skjønne løsningen, men jammen har vi kontroll på dette nå! Det er så deilig følelse å ha blide unger på morgenen. Noen dager er vanskeligere enn andre. Slik vil det alltid være. Men vi går fremover!
Hurra!
Vi blogges!
Det er så deilig å kjenne på alle de gode dagene. De dagene hvor jeg er i god form, og jeg kjenner at jeg fungerer veldig fint. Når jeg klarer å bruke mine verktøy riktig. Da blir dagene slik som jeg ønsker at de skal være. Jeg merker at jeg stadig lærer mer om meg selv, og hva livet mitt trenger. For jeg koser meg mer og mer her på Sørlandet, og er inne i en veldig god periode. Det setter jeg veldig stor pris på. Det er helt sikkert at den stabiliteten som jeg har her, den hjelper meg fremover hver eneste dag. Selv om jeg har mine utfordringer, så merker jeg at livet er blitt enda bedre den siste tiden. Jeg er tryggere på meg selv, og jeg våger så mye spennende!
Jeg er ikke naiv. Jeg vet at det kommer til å svinge. Men jeg nyter. Jeg smiler de dagene jeg kan smile. Jeg ler når jeg koser meg med familien og venner. Det er viktig å nyte de gode øyeblikkene. Jeg vet at jeg har en god magefølelse på fremtiden vår. Det kan komme mange stormer mot oss, men vi står sterke sammen. Jeg er så glad for at livet er blitt så mye bedre og lettere! Jeg fortjener det! Når man jobber så intenst med livet sitt, så er det deilig å se at resultatene kommer sakte men sikkert. Jeg er klar for de tøffe takene som kommer inni mellom. For de gode periodene gir meg masse energi!
Jeg kan ikke helt forklare hva som er forandret. Men jeg forstår meg selv på en helt annen måte enn jeg gjorde tidligere. Da har jeg funnet ut hva som skjer med meg, og hvorfor jeg reagerer slik som jeg gjør. Dermed kan jeg finne triggerne lettere. Og jeg kan jobbe meg gjennom dem. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å stå sterkt! For jeg legger et grunnlag som skal være stødig. Derfor har jeg fått hjelp til å komme ut av det vonde. Det kommer alltid til å være med meg. Menm det skal ikke få styre livet mitt!
Vi blogges!
Da er vi jammen meg i gang med September 2017! Det går vanvittig fort fremover nå. Jeg forsøker å henge med så godt som jeg bare kan! Denne måneden skal også inneholde mange ulike ting. Noe som er mer spennende enn andre ting. Jeg er veldig klar for å komme skikkelig i gang med denne høsten, og jeg gleder meg over nye oppgaver fremover! Jeg skal delta på mange styremøter fremover i løpet av september. Jeg skal delta på ulike møter. Vi skal starte opp Kjøkkenpraten hver mandag fra 18. september. Det blir veldig spennende for meg å være leder på dette prosjektet. Jeg ser frem til å møte mange mennesker der! Det er en fin møteplass for dem som ønsker en prat om ulike temaer innenfor psykisk helse og livets utfordringer!
Jeg skal komme i gang på innendørs trening på EasyFit i Mandal. Der skal jeg trene styrke og kondisjon. Jeg klarer ikke være ute på de verste vinterdagene på grunn av kulden. Men jeg skal få komme i gang med et opplegg her. Jeg skal delta på utetrening noen dager også. For det er jo veldig kjekt å trene sammen med den herlige gjengen i Spreg trening! Jeg må uansett ha fokus på trening fremover. Kroppen min trenger det. Det er viktig å komme inn i en fin rutine allerede nå! Det er den viktigste oppgaven min faktisk! Jeg skal trene 3-5 ganger per uke.
Mental Helse Mandal og Lindesnes fyller 10 år, og vi skal ha en fin jubileumsfest fredag 15.september. Jeg har fått oppgaven med å lede denne festen, så det blir jo en spennende oppgave! Vi gleder oss til en fin kveld sammen med våre medlemmer! God mat og god stemning skal vi ha! Det er viktig å feire slike runde tall! Jeg gleder meg også til å delta på Knokkelpils på Marna sammen med Mandal og omegn Revmatikerforening fredag 29.september! Da møtes medlemmer til sosialt samvær, og man spiser/drikker det man ønsker selv! Veldig kjekt å sitte sammen og drøse en kveld!
WeLG Foredrag skal også ha et oppdrag nå i september! Det gleder jeg meg til å fortelle mer om etter hvert! Det er veldig spennende å få lov til å formidle mine tanker og erfaringer. Jeg har en del nerver i forhold til denne opptredenen, men jeg skal mestre dette også! Jeg håper at der kommer enda flere oppdrag etter hvert som jeg blir mer kjent! Jeg ønsker å ha foredrag/formidling som “jobb” fremover.
Som Dere leser, så blir det nok å holde på med denne måneden også! For hus og familie skal også ha sitt i hverdagen. Jeg gleder meg over nok en måned med mange kjekke opplevelser i vente! Jeg er jammen meg heldig!
Vi blogges!
Det er lov å kjenne seg sliten etter en slik opptreden som jeg hadde i går! Jeg kjenner at det kostet krefter, men det var jeg veldig forberedt på! Og det gjør ingen verdens ting. For jeg er så glad og fornøyd med egen innsats. Det er godt å kjenne på. Jeg skal derfor være litt ekstra snill mot meg selv denne helgen. Jeg skal pleie meg selv, og samle litt krefter igjen. Det er det som er det viktige når jeg har pushet meg selv. Jeg må la kroppen få tid til å ta seg inn igjen etterpå. Jeg er helt sikker på at jeg vokser på slike oppdrag og erfaringer. Jeg kommer meg fremover i livet, og jeg opplever mestring. Det er kjempefint og viktig for min mentale helse. Jeg tar gjerne noen timer på sofaen i dag med god samvittighet!
Det er fredag, og jeg gleder meg til min kjære kommer hjem. Det er alltid deilig å få han hjem etter arbeidsuken er overstått. Vi er heldigvis veldig flinke til å se hverandre når han er hjemme. Jeg må nok innrømme at det skal bli godt å bli holdt rundt i kveld. Jeg gir meg selv en rolig og fredelig dag i dag. Jeg har fortjent det føler jeg. nå skal jeg fokusere på å ha en flott helg sammen med familien min. Jeg er veldig glad for at det er en god stemning her hjemme, og at jeg får lov til å gjennomføre mine ideer. Det er deilig med støtte fra mine nærmeste!
Nå kjenner jeg at jeg er veldig sliten, men også veldig lykkelig! For jeg meg har nok en gang fått til noe som jeg har drømt om! Og det er jeg stolt over! Jeg er ikke redd for å si det høyt. For det er ikke bare enkelt å sette seg ved et flygel og fremføre sanger helt alene foran et publikum! Det bruker jeg masse krefter og energi på! Så jeg er veldig stolt! Faktisk så smiler jeg selv om jeg er utladet og trøtt!
Vi blogges!
