Kjøkkenpraten starter om 1 uke!

Jeg gleder meg  veldig til mandag 18.september! Da starter Mental Helse Mandal/Lindesnes opp med Kjøkkenprat på Stedet hver mandag fra kl.11-13! Vi prater sammen om livet, og deler våre erfaringer med hverandre. En rolig og koselig stund rundt kjøkkenbordet, og vi spiser en enkel lunsj sammen. Vi håper at Dere vil komme til oss, og vi gleder oss til å bli kjent med akkurat DEG! På Kjøkkenpraten trenger du ikke å dele mer enn det du selv ønsker fra ditt eget liv. Vi har alle sammen taushetsplikt, og der er alltid to ledere til stede.

Vi ønsker å ha gode samtaler om livets oppturer og nedturer. Livet byr på gode opplevelser, og inntrykk. Men også dager hvor skyene er mørke, og tungsinnet overtar. På Kjøkkenpraten kan man få snakket sammen med andre, være sosial og spise sammen. Det kan være med på å gjøre hverdagen litt bedre. Veldig mange ting har blitt løst opp i rundt et kjøkkenbord. Jeg gleder meg veldig til å få være en av lederne på Kjøkkenpraten! Det er veldig viktig for meg at alle føler seg velkommen, og ivaretatt. 

Jeg håper at DU har lyst til å bli med oss! Møt opp på Stedet(2.etasje over Fretex i Mandal sentrum) mandag 18.september kl 11-13! Jeg gleder meg til å møte akkurat DEG!

Velkommen!

Vi blogges!

 

Kalenderen er snart full!

De neste månedene blir veldig hektiske for meg! Jeg merker at det stresser meg litt. Derfor må jeg sortere, og legge til mer tid til hvile. Jeg kommer til å delta på regionsamling  og ledermøte med Mental Helse. Da må jeg reise til Østlandet to helger i løpet av november. Jeg skal også delta på kurs, og samlinger. Jeg skal på tur til Knaben en helg i oktober med Mental Helse. Samtidig er ukene travle med barnas aktiviteter, og mine aktiviteter. Jeg kjenner at denne høsten kommer til å regelrett fly av sted. Men det er jo veldig masse kjekt som foregår! Jeg gleder meg til veldig mange ting, og jeg får virkelig oppleve mange spennende arrangement. 

Men jeg må ha kroppen med meg. Jeg må få med meg den mentale biten, og få nok hvile. Det er vanskelig, men viktig. Jeg kjenner jo at helsen min ikke er så god som jeg skulle ønske. Men jeg blir ikke frisk av å sitte hjemme. Da kommer depresjonen snikende veldig kjapt. Jeg må finne en balanse som er god for meg. Det vil bli litt prøving og feiling. Men jeg er veldig klar over min egen situasjon. Jeg forsøker å prioritere riktig. Jeg har valgt å planlegge godt i god tid. Jeg ser at det blir veldig travelt i november og første uken i desember. Så skal det roe seg ned igjen.

Det er ikke så lett. Noen ganger blir mitt engasjement veldig sterkt, og så henger ikke kroppen helt med. Jeg må passe godt på fremover. Jeg er heldigvis erfaren og voksen. Jeg merker når jeg må passe ekstra på! Dette kommer til å bli en veldig spennende høst for meg! Jeg skal være med på helt nye ting, og møte veldig mange mennesker. Det er jeg veldig glad for å få lov til. Jeg gleder meg!

Vi blogges!

Høst betyr varme skjerf!

Nå er høsten kommet skikkelig i gang her i Mandal. Og jeg har tatt frem alle de gode og varme ullskjerfene mine! Jeg er veldig glad i skjerf som er veldig varme og lune. Jeg er jo en frysepinn, og trenger slike skjerf for å holde meg varm. Jeg merker at det blir verre og verre med kulde for hvert år. Jeg liker ikke å fryse. Jeg har heldigvis fått hjem skjerf i mange ulike farger, og gleder meg til å bruke dem gjennom høsten og vinteren. Jeg liker høsten. Det er noe som er veldig koselig med det å tenne lys, og fyre i ovnen. Lune kvelder hjemme i stuen. 

Jeg håper denne høsten blir fin. Jeg elsker høstdager med solskinn. Når bladene på trærne lyser opp i høstens farger. Det er en egen sjarm. Jeg liker å dulle meg selv inn i varme ullgensere og skjerf. Jeg håper på mange fine høstdager! Jeg vil ha en høst med mange fine turer, og opplevelser. Jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å ikke fryse! Etter hvert som jeg er blitt eldre, så har jeg skjønt at kroppen trenger mer varme og omsorg. Jeg forsøker derfor å ta godt vare på meg selv. Jeg har jo revmatisme, og den liker ikke kulde.

Jeg håper at Du også får en flott høst! Jeg gleder meg til å ha mine lesere med meg gjennom en travel høst og vinter! Pass på at du holder deg varm og lun gjennom høsten! Finn frem skjerf og ullgenser! Da holder vi oss varme, og kroppen koser seg!

Vi blogges!

Vi er i gang med julegaver!

Vi er allerede i gang med å kjøpe årets julegaver! Vi har aldri kommet i gang så tidlig før. Men klok av skade så er det best å begynne tidlig. Det blir alltid veldig hektisk i de siste ukene, så nå skal vi få gjort unna de aller fleste gavene i veldig god tid. Jeg kommer nemlig til å ha en veldig travel november og start på desember. Jeg skal delta på ledersamlinger og kurs. Og da mister jeg verdifull tid med min kjære. Jeg tenker at vi må være så godt som i mål før november starter. Det blir færre og færre julegaver etter hvert som våre nieser og nevøer er blitt voksne. Men jammen skal det kjøpes litt av hvert likevel.  Jeg håer at dette vil hjelpe meg til å unngå for masse stress når jeg skal ta meg inn igjen etter en så hektisk periode i vinter.

Jeg skal forberede så mye som jeg kan i god tid. Det skal bli godt å ha full kontroll så tidlig for en gangs skyld. Jeg ble litt forfjamset da jeg kikket gjennom kalenderen, og så hvordan min plan ser ut fremover. Jeg må bremse der jeg kan. For nå blir det veldig mange arrangement og møteplasser. Julen er veldig viktig for meg. Vi skal feire jul her hjemme i Mandal i år, og det passer oss veldig fint. Da trenger vi ikke stresse for mye med avreise. Jeg stikker kanskje på en dagstur på lille julaften til min far som fyller år da. Vi får se. Det er enda lenge til!

Når begynner Dere på julegaver? Jeg tror ikke vi er de eneste som er i gang med dette. Jeg er veldig avslappet, og tenker bare positivt om dette. Nå kan vi virkelig få det roligere. Det er viktig! 

Vi blogges!

Jeg ser ikke alltid det som Dere ser!

Jeg er i gang med eksponeringsterapi når det kommer til eget speilbilde. Det er en langvarig og vanskelig prosess for meg. Jeg har traumer som er vanskelige å overvinne. Jeg har setninger som er blitt sagt til meg gjennom flere år, og som noen dager enda kommer seilende mot meg. Ord som er blitt sagt jevnlig gjennom veldig mange år. Ord som har revet mitt selvbilde i tusen biter. Jeg forsøker å lime dette sammen igjen. Skape et nytt speilbilde som jeg kan bli glad i. Et speilbilde som jeg liker, og som jeg også respekterer. Det er veldig tøft å snakke om dette. For det er noe av det som er aller vanskeligst i mitt liv. Den evige nedrakkingen på min kropp og mitt utseende. På denne kroppen som skal bære meg gjennom livet. Jeg forsøker å finne meg selv innerst inne i speilet. Hvem er denne kvinnen? Hva er egenskapene? Jeg må bli glad i meg selv på et dypere plan. For dette stikker så uendelig dypt i sjelen min.

Jeg ser kanskje selvsikker og modig ut. Men jeg er fortsatt sårbar og skadet. For psykisk vold setter veldig sterke spor etter seg. Det viskes ikke så lett ut. Det forsvinner ikke slik som et blåmerke kanskje gjør. Den usynlige skaden er ofte den verste, og den som er vanskeligst å hele. Men jeg jobber aktivt med dette. for jeg vil veldig gjerne se det som Dere ser! Jeg vil veldig gjerne være så trygg inni meg. Jeg har en lengsel etter å slutte fred meg min egen kropp og utseende. Det er dessverre ikke ferdig helet på en uke. Det er en prosess som tar veldig lang tid. Og jeg våger å innrømme at jeg har en del vei igjen å gå akkurat på dette området.

Men det viktigste er at jeg går den veien. Jeg er på vei mot et bedre liv. Jeg gjør mitt beste for å takle de situasjonene som oppstår. Jeg jobber veldig hardt med dette, og jeg gjør fremgang. Speilet har fått komme inn i huset mitt, og jeg står foran det hver eneste dag. Jeg tar bilde av meg selv. For jeg trenger å se selv at jeg er fin akkurat slik som jeg er i dag. 

Jeg fortsetter med å gå ett skritt videre om gangen!

Jeg kommer nok i mål en gang!

Vi blogges!

Jeg får møte nye mennesker!

Det er deilig å bo her i Mandal. Jeg har virkelig funnet mitt hjem her. Jeg er mer avslappet, og jeg takler min hverdag på en god måte. Jeg har etter hvert også blitt kjent med mange nye mennesker . Flotte mennesker som virkelig gjør meg glad og munter! Det gir meg en ro, fordi jeg er takknemlig for at livet er i ferd med å bli så uendelig godt. Jeg blir kjent med mennesker med ulike bakgrunn og livserfaring. Vi kan prate sammen om såre emner, eller vi kan ha det veldig morsomt sammen. Det er så deilig å kunne ha begge deler i et vennskap. Man kan være seg selv uten å føle seg annerledes eller rar. Jeg har blitt veldig godt mottatt her. Det er jeg så uendelig glad for.

Jeg gir av meg selv. Da får man ofte veldig mye tilbake. Jeg er så utrolig lettet over at jeg har funnet venner som er glad i meg akkurat slik som jeg er. Jeg håper at det vil fortsette slik fremover. For jeg er så glad i å være sosial. Jeg elsker å danse sammen med blide mennesker. Jeg liker å trene sammen med herlige folk. Jeg møter mennesker som kanskje trenger litt hjelp i hverdagen. Og jeg gir litt av meg selv til dem også. For jeg får uendelig mye tilbake. Det er godt å ha slike mennesker. Jeg har lært veldig mye om livet. Jeg har fått høre historier som er veldig ulik min egen. Men de setter dype spor. Og når jeg ser på de flotte menneskene, og kjenner deres historie så blir jeg stolt. Glad for at de velger å være min venn.

Ukene mine er travle. Men det er helt i orden. For så lenge det gir meg positiv energi, så er det ok. Jeg må av og til si nei til ting på grunn av helse og familiesituasjon. Men jeg merker at min åpenhet gjør at det blir respektert. Det er jeg veldig glad for! Varme takk til alle mine venner her i Mandal!

Vi blogges!

Prosjekt : Sommertreff i Mandal 2018!

Jeg har tidligere skrevet på bloggen om mitt prosjekt for sommeren 2018. Jeg ønsker at der skal være et gratis tilbud for mennesker som ikke kommer seg av sted på ferie. Veldig mange mennesker sitter i ensomhet gjennom hele sommeren. Vi i Mental Helse Mandal/Lindesnes er opp havere av dette prosjektet, men vi planlegger samarbeid med en rekke organisasjoner og foreninger her i Mandal! Jeg er “prosjektleder”, og gleder meg veldig til å få frem et veldig godt tilbud til sommeren 2018. Viktig å presisere at dette er frivillig arbeid fra min side!  Det er planen å lage et opplegg som passer for barnefamilier/enslige foreldre, og et program for voksne. Det blir veldig spennende å se hva vi kan få til sammen!

Jeg har fått god hjelp til å starte prosessen med å søke prosjektmidler. Det er viktig for oss å få inn nok midler slik at vi kan gi disse flotte menneskene noen gode opplevelser til sommeren 2018! Utgangspunktet vårt er at vi skal lage program til minst to dager hver uke i hele Juli! Dersom du er med i en forening eller organisasjon som synes dette virker spennende å delta/bidra i, så ikke nøl med å kontakte meg! Vi er veldig tidlig i prosessen, og vi ønsker mange tilbakemeldinger og innspill! vi håper at vi sammen kan ta en dugnad for å forebygge ensomhet og depresjoner. Vi ønsker samhold og sosiale opplevelser som sprer glede i livet!

Vi starter allerede nå å planlegge. Det er viktig å tenke kreativt sammen. Da kan man bygge videre på disse innspillene, og lage et program som folk vil like! Jeg har personlig et håp om at dette kan gjøres til en årlig sommerdugnad!  Jeg gleder meg til å utarbeide dette sammen med frivillige, foreninger og organisasjoner, idrettsklubber, og kommunen. Jeg vet at der finnes masse ressurser i Mandal! Når vi jobber sammen, så kan vi utrette så uendelig mye! Og jo flere som deler på arbeidet, jo mindre arbeid på den enkelte!  

Jeg er så spent, og ser virkelig frem til å komme i gang med dette arbeidet! Husk at ingen bidrag er for små! Vi er takknemlige for alle som ønsker å bidra!

Vi blogges!

Jeg må fortsatt kjempe!

Jeg er aktiv på bloggen. Jeg trener regelmessig. Jeg spiser oftere og bedre enn tidligere. Jeg er engasjert, og har mange jern i ilden! Men likevel må jeg fortsatt kjempe aktivt for å ha en god hverdag. Det er ingenting som kommer av seg selv! Jeg må ha stort fokus på verktøyene mine hver eneste dag. Jeg merker at jeg blir sliten, og at jeg må ta meg mer inn i perioder. Jeg er ikke frisk, så jeg må ta store hensyn til det fremover. Selv om jeg er i en god periode, så merker jeg at det koster krefter å kjempe. Jeg strever nok litt vel mye iblant. For jeg må holde Flink Pike opplegget mitt litt i tøylene. Jeg merker at jeg blir veldig giret, og at ansvar stadig havner på mine skuldre. Jeg har derfor jobbet en del med å bli enda flinkere til å delegere oppgaver og ansvar.

Jeg viser meg frem på sosiale medier, og jeg holder foredrag. Det gir meg masse energi. Noen tror nok at jeg er friskere enn det som er sannheten. Mine revmatiske lidelser synes ikke så godt på utsiden. Så jeg kan slite med smerter som ingen merker. Og min mentale helse må jobbes aktivt med hver eneste dag. Jeg er glad for at jeg tørr å prate åpent om dette. For det er en stor del av livet mitt. Og jeg ønsker å bruke mine erfaringer aktivt fremover! Det blir jo noen oppdrag innimellom, og jeg møter veldig mange mennesker gjennom mitt engasjement i Mental Helse og Revmatikerforeningen.

Hver dag inneholder mange oppgaver og utfordringer. Det er slik livet er for oss alle sammen. Men jeg må hele tiden passe på meg selv. Ligge i forkant, og ha kontroll og struktur på dagen min. Jeg jobber masse med dette. Kun de nærmeste legger merke til det. Men det hjelper meg. Det gjør at jeg kan fungere fint sammen med andre mennesker, og være en bidragsyter til samfunnet vårt!

Vi blogges!

Jeg har gjort min borgerplikt!

Jeg har brukt stemmeretten min! Jeg fikk levert min stemme allerede for noen dager siden. For nå kunne vi faktisk få stemme på Amfiet her i Mandal. Det var veldig lettvint og enkelt! Glimrende tiltak mener nå jeg. Å kunne stemme på et kjøpesenter, var veldig praktisk. Jeg er glad for å slippe stå i kø på selve valgdagen. Nå kan jeg slappe godt av, og vite at jeg har gjort min plikt. Vi er veldig privilegerte som kan få gi vår stemme i et fredelig land. Jeg forstår mer og mer hvor viktig det er ettersom jeg har blitt voksen. Verden forandrer seg veldig, så det er veldig godt å leve her i Norge. 

Jeg vil ikke røpe for Dere hva jeg har stemt. Det er min privatsak. Men jeg kan røpe såpass at jeg aldri har stemt på dette partiet før! Så kan Dere bare lure. Jeg har i hvert fall funnet ut at valget mitt var ganske enkelt denne gangen. Nå er min jobb unnagjort, så jeg kan slappe av. Jeg kommer nok til se litt på valgvaken. Men inntil da gidder jeg rett og slett ikke å se så mye på alle debattene. Jeg vil oppfordre alle sammen til å bruke stemmeretten! Det er viktig at vi benytter oss av denne muligheten!

Jeg ønsker åpenhet rundt psykisk helse. Jeg vil fjerne tabuet. Jeg vil bekjempe mobbing. Det er veldig viktige saker for meg. Det ligger nærme hjertet mitt. Jeg håper at Norge kan bli et godt eksempel. Vi kan vise verden at vi har et fritt og godt land å bo i! Vi kan ta vare på hverandre, og støtte hverandre!

Husk å stemme! Godt valg! 

Vi blogges!

Jeg må puste med magen!

Nå gjelder det å puste godt med magen fremover. Jeg har mange jern i ilden, og det kjennes i blant på kroppen min. Jeg er veldig glad for det som skjer, men jeg må sannelig passe på meg selv nå. For ballen ruller fort av sted, og jeg må være litt forsiktig. Det er en vanskelig balansegang for meg. Engasjementet er veldig sterkt, og jeg ivrer for å hjelpe meg selv og andre videre i livet. Men jeg har jo samtidig en kropp som streiker. Og jeg merker det godt at helsen ikke alltid er på min side. Men jeg gir meg selv hvile og pusterom. Noen dager må jeg bare legge ting vekk, og bare hvile. Der må nok legges inn enda mer tid til akkurat det fremover. for jeg har så mange ting som jeg vil være med på, og jeg må fikse en hverdag som fungerer for meg og min familie!

Når jeg har en dag med mange avtaler, så blir det en rolig dag etter det. Da må kropp og sinn få hvile til å hente seg inn igjen. Jeg vet at mitt nettverk stadig blir større, og at jeg jobber for en god fremtid. Men jeg må ta bittesmå steg. Jeg kjenner nå at det er viktig å tenke over alle valg som kommer mot meg. Jeg har takket nei til viktige verv. Rett og slett fordi tiden ikke er moden enda. Jeg har god tid, og trenger ikke ta alt på en gang. Noen tog må få gå av sted uten meg. Jeg vil fokusere på de oppgavene som jeg allerede har, og gjøre dem best mulig! Men jeg blir jo smigret og glad for den tilliten som blir vist meg av mange nye mennesker.

Jeg skal ta et steg om gangen. Jeg skal passe på meg selv. Jeg er veldig klar på hva som er viktigst i livet mitt. Jeg må ta vare på helsen min, og på min familie. Så jeg tar noen valg, og lar noen muligheter vente til senere. For jeg vil leve godt her og nå. Jeg vil ta vare på meg selv, og på mine kjære!