Speilet er kommet i hus!

Så er speilet kommet på plass her hjemme! Jeg ser meg i det hver eneste dag. Eksponeringsterapi i stor grad. Det er både godt og vondt. Noen dager er det vanskeligere enn andre. Men jeg skal overvinne dette nå! Jeg har bestemt meg for å være glad i meg selv, og mitt utseende. Jeg skal være meg selv, og jeg skal bli vant til mitt eget speilbilde. Det kommer til å ta lang tid, men jeg skal overvinne dette. Jeg har forandret meg, og har ikke noen grunn til å skjemmes over eget utseende. Jeg vil vise ungene mine at vi er fine akkurat slik som vi er! Det handler om de følelsene som vi har inni oss. Jeg kommer til å ha dager hvor jeg skulle ønske speilet ikke var der. Men jeg skal ikke gi meg. Faktisk ser jeg meg i speilet hver gang jeg kommer ut av soverommet mitt!

Jeg har forandret meg veldig mye de siste årene. Jeg vet at det vil ta tid å finne roen. Men jeg er på god vei. Det viktigste for meg det er å overvinne traumene. Få bort de stygge ordene og setningene som herjer med meg .  Jeg kommer til å felle noen tårer underveis, men det går bra. Jeg er veldig sikker på at dette er riktig for meg. Jeg tar problemet ved roten, og jobber meg gjennom det. Nå er jeg sterk nok til å bekjempe dette. Det er jeg faktisk veldig stolt over. Nå skal jeg finne roen foran speilet. Se meg selv i øynene, og være god mot meg selv. Det fortjener jeg nemlig! Jeg skal jage vekk de vonde tankene som kommer! Livet forandrer seg heldigvis, og jeg er endelig i stand til å ta tak i mange ting. 

Jeg vet at jeg ikke er alene. Der finnes veldig mange mennesker der ute som har det likt som meg når det gjelder kropp og selvbilde. Jeg forsøker å prate åpent om dette temaet. Rett og slett fordi jeg ønsker å være en stemme for de som ikke tørr snakke høyt. Altfor mange mennesker lever med et forvrengt syn på egen kropp. Vonde opplevelser har satt sine dype spor. Men jeg vil gjerne si at det er mulig å få det bedre med seg selv. Men man må erkjenne hva man sliter med først. Da kan man sakte men sikkert jobbe seg fremover igjen! Jeg har slitt med dette hele livet mitt. Jeg vet ikke om det noen gang forsvinner helt. Men jeg vet at det har blitt bedre!

Vi blogges!

Sterke følelser etter opptreden!

Jeg har kjent på mange følelser de siste ukene. Jeg er stolt over egen innsats under Folkehelseuken. Det gikk veldig fint med meg, og jeg har fått veldig mange flotte kommentarer. Det satte følelsene mine i sving. Jeg har jobbet masse med meg selv i etterkant av dette . For jeg merket at det var veldig vanskelig for meg å ta inn alle de gode ordene. Jeg måtte rett og slett fordøye dem litt og litt. Jeg hadde kjent på meg selv at dette gikk bra. Men jeg ble veldig satt ut da alle de fine ordene haglet mot meg. Når mant ikke er så vant med gode ord, så blir det faktisk ganske voldsomt. Men jeg er utrolig glad og takknemlig. Jeg må rett og slett bare jobbe meg gjennom disse følelsene som dukket opp i etterkant.

Jeg hadde enormt med adrenalin i kroppen. Og det første døgnet etterpå var veldig heftig. Jeg hadde en del smerter, og jeg forventet det. Derfor var jeg veldig klar til vå håndtere dette. Jeg må regne med at kroppen min reagerer etter en slik påkjenning. Men jeg er helt sikker på at dette vil jeg fortsette med. Jeg kjenner at det er min plass. Det er slike ting jeg skal drive med fremover. I mitt eget tempo skal jeg formidle mine tanker og følelser. Det er viktig å ta det rolig fremover, og ikke legge for stort press på mine skuldre. Jeg føler meg klar til å gjøre slike opptredener igjen!

Det ble sterkt. Det ble nært. Jeg fikk så enormt mye varme fra publikum. Jeg kommer aldri tikl å glemme dette noen gang. For jeg fikk masse igjen for å yte dette. Jeg er veldig takknemlig. Tenk at livet mitt skal inneholde så mye fint! Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen!

Vi blogges!

5 år med harde tak!

I disse dager er det 5 år siden jeg forlot mitt første ekteskap, og skilsmissen var et faktum. Jeg klarer ikke å unngå å tenke på dette nå. For de dagene var så ubeskrivelig vanskelige og vonde. Men de var helt nødvendige for oss. Jeg føler at det er veldig lenge siden nå. Heldigvis har livet kommet på rett spor nå. Men disse årene har virkelig vært både gode og vonde. Jeg er så glad for at jeg fikk oppleve kjærlighet tidlig etter bruddet. Det har hjulpet oss gjennom disse vanskelige årene som har vært. Selv om tiden har gått, så har vi fortsatt sår som ikke er ferdig grodd. Vi har arr i sjelen som stadig forstyrrer vår hverdag. Men vi er omringet av kjærlighet og respekt. Og derfor kommer vi oss videre i livene våre.

Det har vært veldig hardt. Jeg har kjempet en kamp som få forstår omfanget av. Og jeg kommer til å kjempe videre fremover. Det er ikke helt over, og det vil alltid være en tung bør på mine skuldre. Men jeg er veldig lettet og glad for å kunne si at livet går fremover nå! endelig kan jeg se lysere på livet. Jeg kan ta meg tid til å pleie meg selv. få lov til å leve litt igjen. Være litt mer tilstede i livet mitt. Ikke bare løpe rundt for å slukke branner. Det er deilig. Det er befriende for meg. Jeg er helt sikker på at min avgjørelse om å avslutte ekteskapet var riktig. Jeg har aldri vært i tvil. Men en skilsmisse er ikke noe man verken ønsker eller liker. Det er en sorg. Det er så omfattende. 

Jeg blir litt tankefull iblant. Men så ser jeg meg rundt, og føler på de gode og kjærlige tilværelsene som vi nå lever i hver eneste dag. Det har gitt oss en god fremtid. Fortiden er som den er. Men fremtiden skal bli god! 

Vi blogges!

Jeg ønsker innspill fra Dere!

Når man skriver blogg, så må man forsøke å fornye seg innimellom. Jeg vil derfor høre med Dere om hva jeg bør skrive om. Kanskje har dere noen ideer til temaer som jeg kan skrive om. Hva har dere lyst til å lese om på bloggen min? Hva vil Dere at jeg skal dele med Dere? Jeg håper at jeg kan få noen kommentarer fra dere på Facebook. For jeg ønsker å fornye bloggen min, og være en blogg som dere liker å lese. Jeg må jo være meg selv. bloggen er jo et sted hvor jeg kan få ut mine tanker og refleksjoner gjennom hverdagen min. Jeg vil svært gjerne bruke den som terapi fremover. Men jeg kjenner på et ønske om å fornye bloggen litt. Jeg vil at den skal få være lysere, uten å bli for kommersiell.

Men jeg er en dame som liker ulike ting. Jeg har mange aktiviteter gjennom en uke. Jeg er blitt veldig glad i klær og velvære. så kanskje jeg kan skrive litt om det uten å bli oppfattet som en typisk rosablogger. Jeg vil nemlig være en blogg for voksne. Jeg ønsker ikke å ligne på fjortis bloggere. Det blir rett og slett ikke et reelt bilde av min hverdag. Jeg ønsker meg en blanding av alvor, og hverdagslige hendelser på bloggen. Men jeg er usikker på hva mine lesere ønsker. så derfor ber jeg om en tilbakemelding.

Jeg er svært takknemlig for at Dere velger å lese min blogg! Tusen takk for all støtte! Jeg håper Du vil fortelle meg hva di kanskje savner på bloggen! Gleder meg til å høre Deres tanker og ideer!

Vi blogges!

Hva skjer med meg??

Jeg lurer på hva som egentlig skjer med meg? Jeg har blitt veldig glad i klær og mote. Jeg fikk faktisk fikset neglene mine her før min opptreden i Elvesalen. Jeg sminker meg mer enn før. Jeg bryr meg så mye mer om hvordan jeg ser ut. Jeg kan nesten ikke vente til håret vokser ut, og jeg ønsker meg langt hår! Det er liksom ikke meg!  Noen ganger føles alle disse endringene veldig rart. For jeg merker at jeg er annerledes. Noe av det skremmer meg litt. Men samtidig så har jeg aldri hatt det bedre med meg selv enn det jeg har nå. Så jeg må jo gjøre noe riktig! Det føles bare så merkelig at man kan endre seg såpass mye etter hvert som livet går fremover.

Jeg bryr meg mye mer om det ytre. Men jeg har likevel stort fokus på at innsiden skal ha det godt. Men det hjelper veldig å se bra ut. Det gir meg en mer selvsikker holdning. Jeg hjelper meg selv til å bli mer glad i meg selv. Når jeg føler meg fin, så føler jeg meg tryggere på meg selv. Det er blitt veldig viktig for meg. Jeg har hatt en oppvekking. Jeg har funnet ut at jeg må ta bedre vare på meg selv. Jeg har godt av å stelle litt mer med meg selv. Jeg er ei dame som trenger litt oppussing etter flere år i dvale! Nå er jeg våken, og har lyst å leve!

Så her sitter jeg og skriver mens jeg ser på mine lakkede og fine negler! Det er ganske rart. Men jeg liker det. Faktisk så elsker jeg det! Det gir meg en mer feminin følelse. Jeg føler meg fin. Jeg blir glad av det! Og så lenge man ikke glemmer innsiden, så skader det ikke å pynte utsiden litt!

Vi blogges!

Jeg elsker Linedance!!

Jeg har gjort noe som jeg alltid har drømt om å gjøre! Jeg har begynt på Line Dance! Jeg har alltid drømt om å kunne danse, og det var endelig tid for å realisere denne drømmen! Jeg har startet på nybegynner Line Dance, og jeg simpelthen elsker det! Det var skikkelig moro, og en veldig god treningsøkt! Her får jeg virkelig kjørt meg, og trent opp kondisjonen! Jeg ble så utrolig giret av musikken. Jeg gav alt jeg hadde, og fikk det ganske bra til også. Jeg følte jeg kastet vekk alle hindringer, og bare levde i musikken og dansingen! Jeg kan ikke huske sist jeg har kjent på en slik deilig lykkefølelse! Vi fikk lære tre enkle danser, og det var utfordrende nok. Svetten silte, og jeg var helt søkk våt når dansingen var over. Men jeg ble så utrolig giret, og adrenalinet kokte over! 

Det var faktisk kjekkere enn jeg våget å håpe på! På Ljosheim skal jeg danse hver mandag fremover. Det gleder jeg meg veldig til. Heldigvis så klarte jeg meg bra med helsen min. Kne kranglet litt den kvelden, men det gikk fort over. så jeg er veldig klar for ny økt hver eneste mandag! Vi danser kl 18-19,30. Vi betaler 50 kr hver gang, og vi har plass til enda flere! Jeg er veldig glad for å endelig få lov til å danse! Jeg fikk også god nytte av min evne til å telle takter etter år i korps. Dermed klarte jeg å telle riktig, og lærte meg hvilke steg jeg skulle ha til de ulike taktene. Det fungerte veldig fint, og jeg er veldig glad for å kunne få dette greit til. Vi prøver og feiler litt, men vi har det veldig gøy!

Gamle minner om at dans er ikke lov, er blitt jaget vekk! Nå koser jeg meg med dans, og rytme! Når musikken spilles høyt gjennom salen, ja da kjenner jeg det i hele kroppen! Jeg elsker det!

Vi blogges!

 

Jeg har endret meg!

Noen ganger må jeg virkelig tenke meg om. Rett og slett fordi jeg merker at jeg har forandret meg veldig de siste årene. Jeg føler meg på mange måter som en helt annen person. Jeg er trygg og glad. Jeg er mer selvsikker. Jeg tørr å leve uten maske. Det er jeg veldig glad for. Det gjør meg stolt, og jeg liker meg selv mye bedre enn tidligere. Jeg har nok vokst masse på godt og vondt. Livet forandrer seg jo for alle sammen, og det er en merkelig reise. Men jeg er glad for at jeg føler min utvikling er i positiv retning. Jeg har mye mer kontroll over eget liv og følelser. Jeg har lært meg selv å kjenne. Jeg har funnet veldig mange brikker i mitt eget puslespill.

Noen ganger er det ganske uvirkelig. Og jeg kan nesten ikke tro at jeg har fått det så godt. Det er utrolig viktig å være takknemlig for alt det gode som livet inneholder. Jeg klarer nå å nyte øyeblikkene på en mye bedre måte enn før. Jeg har mine kjære rundt meg, og sammen utvikler vi oss videre i livet. Hverdagen vår er god. Den inneholder noen ekstra utfordringer, men vi klarer oss jammen godt likevel. Jeg vet at det kanskje høres litt kleint ut, men jeg er tilfreds med livet vårt. Det finnes selvfølgelig ting som kunne vært bedre, men jeg fokuserer på alt det som vi har fått til. Jeg vet at dersom vi jobber oss tålmodig fremover, så kommer der gode resultater!

Jeg kommer til å fortsette med bloggen. Der kommer til å være litt mer løst og fast. Jeg kommer til å skrive om både gode og vonde dager. For livet inneholder jo begge deler! Jeg har det bra, og det vet jeg dere liker å høre! Livet mitt er litt av en reise, og jeg henger med videre!

Vi blogges!

Min forbaskede indre motor……

Jeg har en motor inni meg. Den stopper nesten aldri. Den pusher og pusher. Den gir meg tanker og ideer. Jeg blir presset fremover. Den gir meg ikke fred. Noen ganger er jeg skikkelig lei denne motoren. Den kunne godt at fått motorstopp noen ganger. Men Neida, den kjører på videre. Dag etter dag. Hver morgen starter den opp, og driver meg videre gjennom dagen min. Jeg trenger jo denne motoren. Men noen ganger er den bare så utrolig frustrerende for meg. For jeg ønsker meg fred innvendig. Jeg har ikke alltid lyst til å pushe meg selv videre. Noen ganger vil jeg liksom ha en pause fra livet. Fra hverdagen som noen ganger biter meg i rumpa. Jeg vil liksom bare “hoppe av” karusellen!

Men jeg kan ikke. Jeg må fortsette. Der kommer alltid en ny dag, og jeg kommer meg videre. Jeg opplever masse bra, og det er jo kjekt det. Men jeg har stadig denne motoren som pusher meg mer og mer. Som vil at jeg skal mestre alt. Som så inderlig ønsker å erobre hele verden. De siste månedene har jeg tatt flere undersøkelser for å sjekke hvorfor denne motoren min er så sterk. Men det er ikke kommet noe konstruktivt svar på det hele. Jeg forstår meg selv på en annen måte. Men hverdagen er den samme. Motoren fortsetter å pumpe. Jeg må bare henge med så godt jeg kan. Jeg kjenner meg selv veldig godt etter hvert som all terapi og undersøkelser har blitt gjennomført. Så jeg har mine egne tanker om hva som foregår. 

Jeg skal klare å leve med denne motoren. Jeg må bare finne “av” knappen i blant. Jeg må klare å slappe av. Gi blaffen i å redde verden noen ganger. For jeg må jo først og fremst berge meg selv og familien min. Jeg håper du forstår at noen ganger blir jeg sliten. Noen ganger må jeg skrue av sosiale medier. Jeg trenger pusterom jeg også. Det er viktig for meg å gjøre det som er viktig for meg. Jeg elsker å blogge, og å kommunisere med Dere. Men jeg må også finne en måte å koble helt ut på! Det skal jeg jobbe med!

Vi blogges!

Jeg får endelig sove godt!

Som jeg tidligere har skrevet masse om her på bloggen min, så sliter jeg med mareritt i lange perioder. Jeg har nå valgt å ta i mot hjelp for dette. Og jeg er veldig glad for at jeg nå sover mye bedre gjennom natten. Det er viktig for meg være aktiv om dagen, og da trenger jeg å være uthvilt etter natten. Det satt langt inne å ta i mot hjelp, men jeg er nå veldig glad for at jeg valgte det. Noen ganger trenger man litt hjelp på veien. Jeg er i mye bedre humør, og jeg klarer mer. Det er veldig deilig å få sove godt. Jeg trenger ikke lenger å grue meg til jeg skal sove. det er veldig deilig å kjenne på. Jeg håper at det vil fortsette slik fremover. For jeg har så gode dager. Og det elsker jeg!

Man er avhengig av god søvn. Det er tungt når man opplever at den uteblir. Min kropp nektet til slutt å samarbeide. Den protesterte heftig mot å legge seg. Rett og slett fordi marerittene som da kom, var for sterke og vanskelige å takle. Jeg vet at jeg enda har mange ting som må bearbeides. Det skal jeg prioritere fremover. Men jeg trenger energi underveis. Derfor ba jeg om hjelp. Når man går gjennom slike prosesser som jeg gjør, så vil man gjerne ordne opp helt på egenhånd. Men jeg måtte innse at nå var tiden inne for å ta i mot mer hjelp. Det er ikke et nederlag! Noen ganger er det sterkt og klokt å innse sin egen begrensning. 

Nå ser jeg lysere på dagene som kommer! Det er godt å slippe redselen for å sovne. Jeg er sikker på at det vil gå bra med meg fremover. Jeg skal jobbe jevnt og trutt med de verktøyene som vi har. Det gir meg fremgang. Det gir meg ro. 

Vi blogges!

Scrapbooking er kjempegøy!

Jeg har en kreativ hobby. Jeg sitter nemlig her hjemme, og lager kort. Jeg fikk kjøpt inn litt utstyr rett før jeg dro fra Egersund. Jeg har hatt en lang pause, men nå er jeg i gang med å lage kort igjen. Jeg lager kort til bursdager, og jeg lager mange julekort. Jeg er tidlig ute, og har allerede kommet i gang med julekortene. Det er veldig kjekt å holde på med dette her hjemme på kveldene. Men god musikk på radioen, og stuebordet dekket med kort, pynt og dekor. Det blir litt kaotisk, men jeg har mitt eget system på tingene mine. Jeg elsker å sitte med dette. Da kobler nemlig hjernen min helt ut, og jeg trenger ikke bekymre meg for noen ting her i verden.  Jeg klipper og limer. Kombinere farger, og klisser med lim.

Dette er terapi. Å bruke kreativiteten er viktig. Da trigger man andre deler av hjernen, og man blir rolig. Jeg fikk forsøke dette da jeg var innlagt ved Dalane DPS i 2014. Vi ble med på en scrapbooking gruppe, og lærte grunn prinsippene. Jeg var egentlig veldig negativ, men jammen meg tok jeg grundig feil. Jeg ble veldig hekta. og ganske ivrig. Det tok ikke mange ukene før jeg hadde fått tak i eget utstyr. Det ble mange kvelder med kort laging etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Nå har jeg altså fått frem igjen tingene mine, og er i full gang med produksjonen her hjemme. Jeg elsker de kveldene som bare flyr av sted. Jeg får bare konsentrere meg om disse detaljene, og kan glemme alt som er vanskelig i livet.

Jeg ante ikke at jeg var kreativ. Det kom veldig overaskende på meg. Men jeg klarer det veldig fint, og jeg har min egen stil. Jeg liker å lage kortene på en fin og enkel måte. Jeg tar ikke på så altfor masse pynt, men har en enkel stil. Jeg kommer til å kose meg med denne hobbyen gjennom høsten og vinteren. Det er virkelig veldig gøy! 

Vi blogges!