Jeg har begynt å ha noen livevideoer på Facebook. Det er ganske skummelt, men veldig kjekt! Det er jo ikke alltid så veldig mange seere der og da, men det er mange som ser videoen i etterkant på Facebook. Det er ganske rart å se at flere hundre mennesker ser mine videoer i løpet av døgnet. Jeg merker at jeg når ut til mange mennesker med mitt budskap, og at video skaper en nærhet til dere som leser bloggen min, og følger meg på sosiale medier. Jeg kommer til å gjøre mer av dette fremover. For jeg tenker at det er en viktig mulighet for å nå ut med mitt budskap til akkurat DEG!
Jeg har virkelig pushet meg selv ut av komfortsonen! Det er jo ganske utfordrende å sende direkte uten filter. Man blottlegger seg selv, og man må være veldig skjerpet. Når jeg i tillegg ikke skriver manus på forhånd, ja da blir det nært og personlig. Jeg vet at noen liker det veldig godt, og at noen helt sikkert synes at jeg er teit. Men jeg tenker at dersom det hjelper et menneske, så er det verd det! Jeg fikk for en tid tilbake en flott tilbakemelding. Det varmet hjertet mitt veldig, og det gav meg nytt mot til å fortsette med videoer i min jobb.
For selv om jeg ikke tjener penger på blogg eller videoer, så ser jeg på det som min “jobb”. Det er formidling som skal bli mitt levebrød etter hvert, og da må jeg komme meg ut i det offentlige rommet. Jeg gleder meg til å fortsette denne reisen sammen med alle Dere! Det varmer hjertet mitt at så mange mennesker faktisk følger med meg, og det inspirerer meg veldig!
Det hender at jeg sprekker. Det skjer i blant at jeg går skikkelig lei hele opplegget. For det blir veldig mange kamper, og et evig jag med mange ting å holde orden på. Det føles iblant som at jeg aldri kommer i mål med disse utfordringene. For når det kommer til stykket så er det mamma som må ordne opp. Trøste når det svir som verst. Dempe gemyttene når det går en kule varmt her hjemme. Forsøke å forklare gang på gang hvordan ting henger sammen, og veien videre. Det har vart i mange år. Det kommer til å fortsette i lang tid. Det er min viktigste jobb. Å hjelpe denne familien på riktig vei.
Noen ganger blir jeg bare så inderlig trist og lei. Når man atter en gang har stått i stormen, og forsøkt å berge stumpene. Det er ikke alltid like enkelt å være den voksne. Jeg er bare ett menneske, og jeg klikker litt iblant. Det er da det er deilig å ha noen som står meg veldig nær, og som kan hjelpe meg videre. Jeg er heldig som har mannen min. Han kan jeg si alt til. Det er viktig å ha en ventil. Som vil ta imot mine følelser, og som minner meg på at det er helt normalt å bli fortvilet iblant.
Jeg har også ekstern hjelp til mine tanker og følelser. Jeg går jevnlig i terapi, og det hjelper meg veldig. Det er utrolig viktig for meg å kunne tømme hele skrotten til noen som gidder å lytte. Som hjelper meg til å takle sinne og sorg. Hvor jeg kan senke ned skuldrene, og la de vonde følelsene få slippe ut. Jeg trenger virkelig den hjelpen enda. Jeg vet at jeg er kommet veldig lang i min personlige prosess, og at jeg er veldig sterk. Men jeg har likevel så mange traumer som enda hjemsøker meg. Det er veldig viktig for meg å komme meg gjennom alle disse tingene. For jeg ønsker så inderlig gjerne en fin fremtid for meg og min familie!
Jeg må tåle at jeg sprekker litt iblant! Jeg må erkjenne at jeg stort sett klarer meg fint, men at jeg noen ganger bare får nok. Det har vart veldig lenge, og jeg vet at vi har en vei å gå! Men det går sakte fremover! Det er det som er aller viktigst!
I disse dager pågår det en aksjon på Internett. Alle kvinner/jenter som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller trakassering , skriver #Metoo( jeg også) på sine sosiale medier for å støtte hverandre. Det blir gjort for å vise omfanget av kvinner som har opplevd slike opplevelser. Jeg har skrevet #Metoo på Facebook og på Instagram. Jeg er en av dem.
Jeg vil ikke fortelle mer detaljert om min historie. Men jeg ønsker å vise verden at vi finnes! Rundt omkring oss lever enormt mange mennesker med en tung erfaring. Å oppleve krenkelser er ødeleggende, og setter dype spor. Det kan få konsekvenser i veldig lang tid. Det hjelper å se at vi er flere. Man står sammen om noe veldig viktig selv om man ikke kjenner hverandre.
Jeg har dype sår, men de er i gang med å gro. For gjennom åpenhet, respekt og kjærlighet har jeg kommet meg videre i livet! Jeg er heldig som klarer å leve nesten helt normalt i hverdagen. Men jeg kommer aldri til å glemme helt.
Noen ganger føler jeg meg selvsikker, og veldig klar for å møte verden! Det er bare gøy å lage videoer, og jeg våger å poste dem på internett uten store kvaler. Jeg er fornøyd med eget utseende, og jeg skjemmes ikke over eget pågangsmot. De øyeblikkene nyter jeg! For jeg trenger de øyeblikkene hvor jeg ikke er så veldig redd. Når jeg kan stole på mine egne ferdigheter, og våge å jobbe aktivt for drømmene mine. Det er så utrolig gode øyeblikk. Jeg forsøker å nyte dem så godt jeg bare kan. Det er så deilig når jeg har en formiddag hvor jeg tørr det meste!
Jeg trenger å ha slike øyeblikk! Når jeg ikke bryr meg nevneverdig om hva andre mennesker måtte tenke og mene. Altfor masse energi blir til stadighet brukt opp på å engste seg. Tenke på hva andre tenker og mener om mitt liv. Jeg trenger noen pauser fra alt det som holder meg nede. Det er deilig når jeg kjenner at kropp og sinn spiller på samme lag! Når jeg bare kjører på, og jobber aktivt med innlegg på blogg og video. Jeg føler meg selvsikker og sterk. Jeg jobber nøye, og tenker over hva jeg vil si. For jeg ønsker å nå ut med mitt budskap!
Jeg ønsker ikke å såre mennesker. Men jeg må av og til få lov til å være sterk i meg selv. Våge å pushe meg ut av komfortsonen. Når jeg har slike stunder som dette, så er jeg veldig lettet og glad. For det viser meg at jeg kan få ting til! Jeg er faktisk sterk nok til å være synlig i samfunnet vårt! Det gjør meg glad og stolt. Jeg skal jobbe videre med meg selv, og ta nye steg inn i offentlighetens lys! Jeg er sterk nok til å takle dette nå. Jeg føler meg klar!
Jeg har hatt veldig kort hår i nesten 15 år. For noen måneder bestemte jeg meg for å la håret få vokse ut. Jeg skal få en helt nytt hårsveis, og jeg aner ikke hvordan det kommer til å bli. Det er merkelig å se at håret nå blir lengre og lengre. Jeg går innom frisøren hver 6.uke for å holdelitt kontroll på fasong og slitasje. Men nå skal det virkelig bli masse mer hår på mitt hode. Jeg er veldig spent på hvordan dette ender opp. Jeg vet at det kommer til å ta veldig lang tid, men jeg skal holde ut. Det er jo ganske spennende å endelig tørre noe helt nytt! Jeg er bare litt utålmodig iblant.
Ungene mine har kun sett meg med kort frisyre, og synes dette er veldig rart. Mamma skal liksom bare være slik som hun alltid har vært. Men nå er tiden inne for en stor forandring, og jeg er kommet godt i gang. Håret vokser jevnt og trutt. Nå er det litt mer jobb med å ha et fint hår enn tidligere. Men det skal nok gå veldig fint det også. Jeg er så klar for å endre mitt utseende. Det er på tide med en liten oppgradering på denne damen! Når man virkelig kjenner inni seg at man trenger en forandring, da må man bare komme i gang!
Jeg er sikker på at der kommer stunder hvor jeg egentlig vil gi opp. Men det skal ikke skje denne gangen. Nå skal det bli noen år med lengre hår på denne damen her! Jeg gleder meg til å se resultatet en vakker dag! Foreløpig forsøker jeg å håndtere en litt sånn vill hårfrisyre som er mellom barken og veden., Liksom ikke langt og ikke kort. Så det er litt kaos akkurat nå, men det var jeg forberedt på. Dette blir en spennende reise! Jeg håper at Du henger med videre!
Jeg har bestemt meg for at janteloven skal kastes i dass, og jeg skal dra i snoren! Rett og slett fordi jeg ikke gidder å bry meg mer om nedsettende kommentarer eller meninger om mitt liv! Jeg har valgt å ha blogg, og dermed en offentlig stemme. Da må jeg også være villig til å vise meg frem, og stå for det jeg skriver eller sier offentlig. Det er helt i orden at ikke alle mennesker verken liker meg, eller ønsker å gjøre det samme. Men det er ikke dermed sagt at man trenger å snakke vondt om meg, eller forsøke å få meg til å slutte. For jeg er voksen, og velger helt selv. Det er ingen andre som kan bestemme hvordan jeg vil leve livet mitt! Så lenge jeg og min familie er enige, så må rett og slett andre bare roe seg ned!
Jeg forstår at mange mennesker synes det er rart at jeg vil/orker å dele såpass mye av livet mitt. Men jeg er nå engang skrudd sammen slik som dette, og bloggen hjelper meg fremover i livet. Det er mitt valg, og det føles riktig for meg. Da trenger ikke folk å bry seg så veldig mye om mitt valg. Dette gjelder jo tross alt mitt liv, og ikke deres. Jeg er heldig som har så mange lesere som støtter meg og oppmuntrer meg. Det er jeg veldig glad for. Men jeg blir matt når jeg får vite om nedsettende prat, og vonde kommentarer om meg og mitt liv.
Hvis du ikke liker min blogg, så la vær å lese den da! Hvis du synes blogging er teit, hvorfor leser du dem da? Hvorfor bruker du dine minutter på å lese min blogg hvis du egentlig ikke liker verken meg eller bloggen min? Jeg tenker at de som leser min blogg, skal ha en fin stund de minuttene det tar. Så ikke gidd å lese dersom det gjør det så opprørt. Det er bare en blogg. Finn noe annet i livet å bruke kreftene dine på!
De siste ukene har jeg hatt rydde dilla. Slik går det når man ser intenst på rydde programmer på tv! Men det er faktisk veldig deilig å få ting på riktig plass. Vi har alle noen steder i huset som blir mer rotete enn andre. Nå har jeg endelig fått ryddet noen av disse områdene. Det føles veldig godt, og liker å ha det ryddig rundt meg. Da er det ikke noe stort problem hvis man plutselig får besøk her hjemme. Jeg er veldig glad for at vi ser nytten av å ha et godt system her hjemme. Min mann er hakket mer ryddig en meg, og har lært meg veldig mye.
Som liten var jeg et skikkelig rotehue. Jeg levde i rot på mitt eget rom i veldig mange år. Det var ikke snakk om å ville eller kunne rydde skikkelig. Jeg innrømmer det. Men jeg er ikke slik lenger! Nå har jeg funnet det som er hjemmet mitt, og jeg vil være med på å ha det fint og greit her hjemme. Det betyr faktisk veldig mye for meg nå. Når det blir mye rot, så sliter jeg mentalt. Når man rydder opp, så forsvinner mye av det vonde inni hodet også. Det er rart hvordan man blir påvirket av omgivelsene.
Man skal kunne se at der bor en familie her, Jeg har ikke blitt helt hysterisk når det kommer til orden og rydding. Men jeg liker veldig godt at det er fint rundt meg. Jeg vil så gjerne bevare den gode atmosfæren som vi lever i! Som voksen har jeg virkelig fått nye interesser, og jeg liker faktisk å rydde ting skikkelig. Jeg trenger å vite hvor det aller meste ligger. Jeg er veldig ofte alene med ungene her hjemme, så da må jeg ha kontroll over tingene her hjemme!
Endelig har jeg kommet inn i en god rutine når det kommer til frokost. Jeg har alltid vært veldig dårlig på å spise frokost. Men nå er det virkelig blitt endring på dette. For jeg spiser nå en god frokost sammen med ungene mine hver eneste skoledag. Og i helgene spiser jeg sammen med mannen min. Det merkes faktisk veldig på kroppen min allerede. Forbrenningen kommer skikkelig i gang tidlig på dagen, og jeg får i meg flere måltider i løpet av dagen. Jeg har mistet noen få kg, og det er jo ikke noe som jeg blir trist av! Jeg er sikker på at frokosten har hjulpet meg veldig!
Frokost har vært en stor utfordring for meg i veldig mange år. Jeg har aldri hatt roen til å kunne spise noe som helst om morgenen. Det har resultert i veldig mange timer uten mat. Nå er jeg i gang med mat allerede kl 07.20! Da kommer kroppen skikkelig i gang, og jeg kjenner at den jobber annerledes. Det er godt å endelig komme inn i en god rutine på disse tingene. Jeg vet jo veldig godt om alle de positive tingene frokosten hjelper oss med. Men nå er det i hvert fall kommet inn i et system som jeg klarer å følge!
Det er godt med de tingene som man klarer å endre på! Jeg er stolt over min egen innsats, og jeg kommer til å fortsette med dette. For endelig har jeg liksom knekket en kode. Nå blir det lettere å få i seg nok mat i løpet av dagen! Da vil forbrenningen fortsette, og jeg føler meg bedre i kroppen min! Det er aldri for sent å snu en vanskelig uvane. Men man må lete litt etter den løsningen som faktisk fungerer for en selv. Nå er det koselige frokoster som gir oss en veldig god start på dagen! Det føles veldig godt!
Jeg har kjent på mange følelser den siste tiden. Det har vært noen vanskelige stunder. Men jeg har også fått litt tid til å tenke over livet og vår situasjon. Jeg føler meg veldig heldig! For jeg er gift med verdens beste ektemann, og jeg har fått lov til å oppleve ekte kjærlighet! Ungene mine får bo i et trygt og stabilt hjem med masse omsorg, forutsigbarhet og trygghet. Vi er veldig heldige alle sammen! Jeg tenker at det er veldig viktig å tenke over de positive tingene vi har i livene våre. Man kan ikke kun fokusere på det som er vondt og vanskelig. Da blir det bare altfor vanskelig for oss alle sammen.
Jeg bruker en del tid sammen med ungene mine her hjemme. Det er deilig å se at de har det fint her, og de har gode venner. Jeg ser også at de har funnet en ro som vi alle trengte sårt. Når vi kan være sammen her i Mandal, så gir det oss alle sammen en velfortjent hverdag. Det skal vi minne hverandre på, og være veldig takknemlige for! Vi er så heldige som har fått komme til dette huset, og et koselig byggefelt. Det er utrolig deilig å kjenne på følelsen av å ha kommet hjem! Jeg trives utrolig godt her, og er helt sikker på at det er Mandal som er vårt hjem!
Jeg er heldig som har fått en ny sjanse i livet! Den muligheten skal jeg ta veldig godt vare på. Sammen med min herlige familie. Vi skal kose oss masse sammen, og hjelpe hverandre gjennom de vanskelige dagene. Det bygger oss mennesker innenfra. Selv om vi har hatt masse vondt, så skal vi bygge oss opp til å bli sterke mennesker! Det er den viktigste oppgaven jeg har i livet mitt.
Jeg har faktisk veldig masse som jeg må lære meg. Det er mange utfordringer når man forsøker å komme i gang med noe eget helt alene. Jeg vil så veldig gjerne få WeLG Foredrag frem i lyset, og få litt fortgang på tingene. Men jeg skal jobbe veldig langsiktig, og bygge et solid fundament for fremtiden. Jeg vet med sikkerhet at jeg ønsker å jobbe mot denne drømmen. Jeg vil bli en god foredragsholder! Jeg drømmer om å få lov til å jobbe med formidling i årene som kommer. Det er det som hjertet mitt forteller meg at jeg skal drive med. Jeg kan ikke bare sitte stille, og la sykdommene mine få ta over hele livet mitt. Jeg må gjøre det som jeg kan for å være aktiv og oppegående. Da må jeg ha en drøm å jobbe mot! Jeg må sette meg nye mål som jeg kan oppnå!
Veien dit kommer nok til å bli ganske utfordrende! Men jeg er allerede i gang, og jeg kommer til å bli enda mer synlig etter hvert som tiden går. Små steg videre hver eneste dag. Det er viktig for meg å ha denne drømmen! Den kan ingen ta i fra meg. Jeg skal se hva jeg kan klare å få til på egenhånd. Jeg har tro på egne ferdigheter, og har også masse å lære. Det er mye som er veldig nytt. Jeg må sette meg inn i mange ting fremover. Men det er veldig spennende å ha slike drømmer å jobbe mot!
Jeg aner ikke hvor dette fører meg! Men jeg kjenner at dette føles veldig riktig. Det er dette jeg ønsker å få til selv om jeg er syk. Det kommer til å bli tunge motbakker underveis. Men jammen tror jeg det blir veldig spennende også! Nå må jeg finne en løsning sammen med NAV, og så kan jeg jobbe aktivt mot mine mål!
