Det er spennende tider for meg! Nå har liksom ballen begynt å rulle litt. Jeg når ut til fler og fler. Det er veldig spennende for meg personlig . Jeg får mulighet til å nå ut til så mange på en gang. Det krever at jeg kjenner godt etter i meg selv. Hva vil jeg dele? Hva vil jeg beholde innenfor min private sone? Det er viktig å bevare kontrollen på hva jeg formidler!
Jeg kommer til å bli enda mer synlig. Det er både gøy og skummelt på samme tid! Jeg går mange runder med meg selv, og familien. Jeg vil at vi skal oppleve fremgang. Da må jeg ta de valgene som er riktige for oss. Jeg er takknemlig for de muligheter som åpner seg nå! Men det er likevel viktig å ha beina plantet i gulvet fremover!
Det koster å være synlig! Men når jeg får alle de gode tilbakemeldingene , ja da er det verd det. Å få klemmer og gode ord hjelper meg videre! Jeg har noen planer som jeg må holde for meg selv en stund til. Men det er virkelig både spennende og skummelt på samme tid. Jeg håper at bloggen fortsetter å vokse smått og pent . Jeg er glad for hver enkelt leser❤️
Jeg håper at jeg kan få flere foredrag booket etterhvert. Men jeg er veldig tålmodig, og forsøker å bygge en plattform. Den skal være solid og trygg. Det er viktig for meg. Jeg må ha disse tingene i fokus. Jeg gleder meg til jeg kan fortelle mer til Dere!
Det er spennende for meg å ha denne bloggen. Rett og slett fordi den hjelper meg på så mange måter. Jeg får ha en stemme i det offentlige rommet, og jeg kan få bruke skriving som viktig terapi. Jeg blir også nødt til å by på meg selv. Bilder er en viktig del av blogging, og det har jeg ikke tatt så veldig seriøst før. Men jeg vet nå at jeg må fokusere mer på bilder. Og jeg må være villig til å posere selv på disse bildene. Det er jo en veldig stor ting for meg. For når man daglig kjemper med et dårlig selvbilde, så er det å ta bilder ganske vanskelig og utfordrende. Men jeg er i kommet i gang, og det går sånn passe bra. Jeg er i en prosess hvor jeg jobber meg tryggere på det å bli tatt bilde av. For jeg trenger jo veldig mange bilder til bloggen egentlig.
Det kommer til å skje gradvis. For jeg må endre tankemønsteret mitt litt. Jeg må faktisk huske å ta bilder hver eneste dag. I hvert fall gjøre et forsøk! Det må jeg bruke litt tid på å venne meg til. Jeg ser jo effekten som bilder har. Det tiltrekker oppmerksomhet. Men det er litt utfordrende å by så mye på seg selv. Noen dager er det helt ok, mens andre dager tenker jeg at det er helt idiotisk. Slik er jeg skrudd sammen. Men mest av alt handler det om dårlig selvfølelse, og en evig trang til å snakke meg selv nedenom og hjem. Det er veldig viktig for meg å jobbe med dette, for min selvfølelse må opp mange hakk!
Jeg skal gjøre så godt som jeg kan. For jeg vil jo at bloggen min skal være levende og aktiv! Det er veldig kjekt å merke at flere leser min blogg! Det gjør meg veldig glad, og det inspirerer meg til å jobbe videre med bloggen! Det er ut av komfortsonen iblant, men jammen meg har jeg veldig godt av det!
Jeg er svært takknemlig for alle de gode vennene som jeg har fått her i Mandal. Det føles veldig godt å kunne ha et nettverk, og muligheten til å prate sammen med noen som bryr seg. Jeg gleder meg til hver eneste gang jeg skal være sammen med venner, og liker å få besøk her hjemme hos meg. Men alle sammen er jo travle mennesker, så det er ikke så veldig ofte man kan samles. Jeg nyter de kveldene hvor jeg er sammen med gode venner. Da føler jeg meg trygg og glad, og det er så deilig å kunne slappe sammen med andre. Jeg trenger ikke at det skjer så mye, men bare det å kunne sitte sammen og prate er viktig. Jeg er veldig sosial av meg, så det er viktig for meg å ha et nettverk.
Jeg fikk flere venner da jeg engasjerte meg i frivillig arbeid og organisasjoner. Jeg setter veldig stor pris på alle de flotte menneskene som jeg har møtt. Når jeg etter hvert kommer meg rundt til lokalforeningene, så gleder jeg meg veldig til å få nye bekjente og venner. Det er viktig å gi av seg selv. Da får man stort sett godhet tilbake. Jeg er en åpen person, og det skaper kontakt. Jeg håper at jeg aldri mister gleden av å være sosial. Jeg er nemlig så utrolig glad når jeg koser meg sammen med gode venner. Jeg har jo skrevet veldig åpent på bloggen om mine utfordringer, så det er mange som kjenner til min situasjon. Men å få lov til å få venner i voksen alder, det setter jeg stor pris.
Små ting blir ofte veldig store. Særlig når problemene har vært så, store i mange år. Da er gleden over vennskap utrolig sterk. Jeg blir varm i hjertet når jeg tenker på alle de flotte menneskene som tilbyr sitt vennskap til meg. Det gjør hverdagen lysere og lettere!
Denne uken som kommer nå har vi høstferie her i Mandal. Ungene gleder seg veldig til å ha fri en hel uke, og det er veldig godt med litt pause fra skolen. Vi trenger ikke ha vekkerklokken på så veldig tidlig, og det er jo deilig. Vi har ikke lagt noen veldig planer, så vi tar det litt som det kommer. Jeg skal på noen avtaler i løpet av uken , men det er litt roligere enn vanlig. Det er viktig å ta en liten pust i bakken for min del. Jeg er veldig sliten etter en anstrengende uke, så det skal bli godt å ha mer ro i dagene som kommer nå. Jeg håper vi kan få fint høstvær slik at ungene kan være aktive utendørs!
Ukene i høst har virkelig flydd av sted, og jeg vet det kommer veldig travle tider fremover for min del. Så jeg skal virkelig benytte meg av disse rolige dagene nå. Jeg gleder meg til Knaben tur neste helg, og jeg skal få ha barnefri hele helgen. Min kjære er så snill og lar meg få bli med på Mental Helse sin årlige tur. Jeg gleder meg veldig til å få bli kjent med mange av våre medlemmer. Det er jo viktig for en fylkesleder å bli litt kjent med grasroten. Det er verdifullt å bruke tid i slike arrangement.
Jeg håper også å få ordnet litt her hjemme disse dagene. Der er alltid noe som må ryddes eller fikses på. Jeg har slitt noen uker nå, og da er det lett å falle litt bakpå med ulike ting. Jeg er fortsatt ganske preget av slitasje og tungsinn, men det skal gå bedre etter hvert som tiden går. Jeg håper på bedre dager nå! Jeg gir meg ikke!
Jeg har en egenskap som hjelper meg mye, men som i blant er en utfordring. Jeg er fryktelig STA! Når jeg har satt meg et mål, så jobber jeg mot det uansett hva som kreves av meg. Det har hjulpet meg gjennom min livskrise, og den hjelper meg gjennom en tøff hverdag her hjemme. Staheten min er en glede og en byrde. For den gjør at jeg i perioder kjører meg selv altfor hardt. Jeg har en tendens til å bare kjøre på, og ikke ta nok hensyn til kroppen min underveis. Men det er jo også en fordel å jobbe seg fremover mot et spesifikt mål. Jeg forsøker å bruke staheten min på en fornuftig måte. Da vil den være til hjelp for meg, og et nyttig verktøy gjennom disse prosessene. Men jeg må passe nøye på. Det kan fort bli en vondt ting også.
Jeg vil jo så veldig mye selv om min kropp og helse ikke klarer det. Og da er det lett for at strikken blir tøyd litt for langt når jeg er så sta. Men nå kjenner jeg meg selv mye bedre enn tidligere, og forsøker å stagge meg selv iblant. Jeg er heldig som snakker veldig åpent om dette med min kjære, så vi jobber sammen for å finne en løsning som passer for meg og oss. Det er godt å kunne være to. Han er den som jeg hører mest på utenom meg selv. Jeg er sikker på at staheten har vært helt avgjørende for min fremgang. Jeg hadde ikke klart å reise meg igjen hvis jeg ikke hadde vært sta og jobbet beinhardt.
Staheten kommer veldig godt med når jeg må kjempe for det som er viktigst i livet. Da er jeg faktisk ganske så nådeløs. Jeg blir uredd, og kjemper med nebb og klør. Det har vært veldig viktig de siste årene, og jeg kjemper videre. Der gir jeg meg aldri. Noen ting er viktigere enn alt annet i livet, og det tar jeg veldig godt vare på sammen med min kjære. Livet har vært veldig vanskelig i altfor mange år. Men jeg skal bruke staheten min fornuftig, og kjempe meg videre gjennom hverdagen, Det kommer til å gå bra med oss!
