Jeg må bli mer tøff. Hvis jeg skal komme meg i gang med flere foredrag, så må jeg ta mer kontakt med potensielle arrangører selv. Det krever litt selvtillit. Jeg vet at jeg må komme i kontakt med mange mennesker, og jeg må by på meg selv. Det er jo det jeg gjør her på bloggen, men det er likevel ganske utforende å oppsøke mennesker for å selge inn sitt eget produkt. Men jeg vet at det er det som må til for å komme videre i denne bransjen. Jeg er likevel optimist, og skal jobbe veldig langsiktig. Der kommer nok en del ganger hvor jeg tenker at dette ikke kan fungere. Men jeg skal ikke gi meg. Det er formidling jeg vil holde på med, og det skal jeg jammen meg klare å få til på sikt. Det er nemlig veldig spennende å ha en egen drøm som man forsøker å lage til virkelighet. Når jeg har holdt foredrag, så har jeg fått kjenne på det rushet av følelser som kommer inni meg. Jeg elsker å få snakke fra hjertet mitt til mange mennesker. Jeg blir glad når jeg får synge og spille. Det gir meg veldig mye, og jeg kjenner på en mestringsfølelse som er helt enorm.
Det blir nok noen ganger at jeg ikke takler presset. At jeg ikke våger å kontakte akkurat dem som jeg bør kontakte. Men jeg jobber meg sterkere for hver eneste dag, og jeg skal gjøre meg enda mer synlig for omverdenen. Jeg vet nemlig at samfunnet vårt trenger slike historier. De trenger å møte et menneske som tørr å vise sin sårbarhet og styrke. Jeg kjenner det så inderlig inni hjertet mitt. Endelig vet jeg helt sikkert hva jeg vil bruke fremtiden min på. Det skal ikke noen få ta vekk fra meg. Jeg bestemmer selv hvilken vei jeg skal gå. Og nå føler jeg meg trygg på valget mitt. Jeg kommer ikke til å kunne ha en vanlig jobb. Det klarer ikke helsen min. Men jeg klarer å formidle enten skriftlig eller muntlig. Det kan ikke noen smerter ta i fra meg.
Det er viktig å bli mer trygg på sin egen vei. Jeg har brukt noe tid på å lande ned på dette. For det er et viktig valg. Jeg vil ha noe aktivitet i tillegg til min uførhet. Og da må jeg virkelig gjøre en innsats for å nå mine mål!
Jeg har alltid elsket norsk musikk. Helt siden jeg som liten jente spile kassetter i min velbrukte kassettspiller, så har jeg vært veldig glad i norsk musikk. Jeg tror det handler litt om at da forstod jeg hva de sang. Jeg har alltid vært opptatt av sangtekster, og kunne veldig mange sanger utenat. Nå er jeg derfor veldig begeistret for å ha funnet Norsk Pop som egen radiokanal på Dabb(ikke sponset). Der spiller de kun sanger på norsk, og de spiller både gamle nye sanger. Det er så herlig å høre på. Jeg digger det rett og slett, og har endelig begynt å ha på radio hjemme.
Jeg hører alltid på Norsk Pop når jeg jobber med bloggen min. Det er deilig å ha rolig og fin musikk i bakgrunnen mens jeg jobber med innleggene mine. Det er liksom en del av pakken. Jeg trenger musikk veldig ofte, og det har en beroligende effekt på meg. Der kommer ofte sanger som jeg kan, og da kan jeg synge med uten å tenke meg om. Jeg spiller også i bilen, og da liker jeg ganske høy musikk. Når jeg skal kjøre lange strekk alene, så er det fullt trøkk på radioen. Det er rart hvordan det hjelper meg til å ha det fint inni meg selv.
Jeg har forsøkt å lytte på andre kanaler, men det er alltid denne jeg faller tilbake til. Det har alltid vært norsk musikk som er tingen for meg. Det gir meg nære tekster, og det gir meg fred i sjelen. Jeg skjulte det ganske godt da jeg vokste opp. For jeg hang meg ikke på de amerikanske og engelske popidolene. Da var det litt sært at jeg satt hjemme og lyttet til norske artister i det skjulte! Nå er det ikke noe som jeg skjemmes over i det hele tatt! Alle har hver sin musikksans, og dette er min favoritt! Jeg digger den!
Her om dagen begynte jeg å tenke over en del ting. Jeg måtte tenke over hvordan livet har endret seg for meg og min familie. Jeg kom raskt til en konklusjon om at livet har blitt veldig mye roligere og bedre. Det føles veldig godt, og det er fortsatt en vei å gå. Men jeg ble faktisk veldig stolt over meg selv også. For jeg har jammen meg kommet langt. Jeg har jobbet knallhardt med meg selv i mange år. Nå kan jeg faktisk klare veldig mange ting, og jeg tørr veldig mye mer. Det er utrolig godt å tenke på. Jeg har funnet en trygghet i meg selv. Jeg må fortsatt jobbe med meg selv på mange områder, men det er viktig å være glad for de målene som man allerede har oppnådd!
Jeg tørr å være synlig! Nå tar jeg bilder av meg selv overalt. Jeg våger å poste bilder, og jeg tørr å ha photoshoot til bloggen min jevnlig. Jeg har også begynt å poste videoer. Det er faktisk veldig utfordrende for meg, men samtidig veldig kjekt. Jeg har blitt enig med meg selv om å satse. Nå skal jeg gi drømmen min en sjanse, og jobbe langsiktig. Jeg håper at det vil gi resultater etter hvert som tiden går. Jeg er nemlig veldig sta når det kommer til å oppnå egne mål! Det som jeg virkelig bestemmer meg for, blir ofte en realitet. Men det handler om å bevare seg selv oppi alt som skjer. Derfor kan jeg ikke gi flat pedal. Kropp og helse skal være med meg på denne reisen!
Heldigvis har jeg støtte i min familie. Hadde det ikke vært for dem, så ville livet mitt vært veldig vanskelig. Jeg er svært heldig som har en ektemann som lar meg holde på med mine ting. Vi har funnet våre grenser, og vi jobber utfra dem. Det er jeg som er synlig, og ikke resten av den herlige gjengen min. Jeg er stolt over de stegene jeg har tatt! Nå er jeg endelig i gang med å jakte på drømmen min!
Ok. Jeg innrømmer det. Jeg er hekta på sosiale medier. Jeg har ikke anelse om hvor mange ganger jeg er innom Facebook, Instagram, Snap Chat eller Linkedln i løpet av et døgn. Når jeg jobber med blogg og foredrag, så er sosiale medier den beste måten å nå mange mennesker raskt og effektivt. Dermed så er jeg innom der jevnt og trutt gjennom hele dagen og kvelden. Jeg poster tre blogginnlegg hver eneste dag, og jeg legger også ut videoer ganske ofte. Nå er jeg veldig aktiv fordi jeg ønsker å bli mer synlig. Jeg forsøker å gjøre både blogg og WeLG Foredrag mer synlig for folk. Jeg må vise at jeg finnes, og forsøke å gi et positivt inntrykk av meg selv.
Når jeg har postet et innlegg på bloggen eller en video, så er det viktig å være aktiv. Jeg skal svare på alle kommentarer som kommer. For jeg ønsker å ha en nær kontakt med leserne mine, og det er veldig viktig å gi tilbakemeldinger til Dere! Jeg forsøker så godt jeg bare kan. Men det medfører jo en viss avhengighet. Jeg er veldig mye på sosiale medier. Noen ganger er det skremmende mye. Da forsøker jeg å legge vekk telefonen en stund. fokusere litt på andre ting. Men jeg har valgt å jobbe med formidling, og da er sosiale medier de kanalene som fungerer aller best!
Jeg liker å være aktiv! Det er både kjekt og spennende å kommunisere med mine lesere. Jeg er veldig takknemlig for alle Dere som følger meg gjennom min hverdag her på bloggen. Uten Dere hadde det ikke vært noen vits i å jobbe med dette! Jeg tjener ingen penger på blogg, så jeg gjør det aller mest fordi jeg har et behov for å skrive! Det kan hende at bloggen etter hvert blir en inntektskilde, men det gjenstår å se! Foreløpig er jeg ikke kommet i gang med slike ting. Jeg har god tid, og jobber veldig langsiktig!
Jeg var så heldig å få denne flotte gaven fra mine foreldre da de kom ned på besøk! Jeg ble utrolig glad for gaven, og den lyser opp på spisebordet mitt hver eneste kveld. Den er nydelig å se på, og jeg blir helt fascinert av motivet og lyset! Jeg elsker høsten, og er veldig glad i å bruke ulike lys inne i stuen for å lage en egen stemning. Det er veldig koselig på mørke kvelder! Jeg ble veldig overrasket over å få gave. Men det er utrolig koselig å få en slik gave fra mine foreldre. Ungene mine likte den også veldig godt, og er raske med å sette den på om kvelden!
Det er kjekt å få uventede gaver! Når man ikke forventer noen verdens ting, så er det veldig kjekt å bli gitt en gave. Jeg har hatt en tøff periode nå, så jeg blir veldig fort rørt når der skjer positive ting rundt meg. Følelsene blir liksom veldig mye sterkere. Så gleden over gaven ble veldig stor! Jeg skal kose meg om kveldene, og tenke på min familie mens jeg ser på lyset! Det er ikke så mye som skal til. Men jeg mener det er viktig å vise sin takknemlighet. Jeg er glad for at min familie kommer ned hit iblant, og denne gangen fikk vi feiret eldstemann sin bursdag.
Små ting kan gjøre stor forskjell! Å gi en liten ting til en du er glad i, er veldig viktig og fint. Det kan gjøre en stor forskjell for den som mottar gaven. Det er ikke om og men å ta det som er dyrest eller størst. Men omtanken til et annet menneske betyr alt. Jeg ble veldig glad for å få en uventet gave denne gangen. Det er ikke så mye som skal til!
Du er en vakker skapning. Du har mange lag. Du har mange evner og talent. Du er unik og verdifull. Ingen er som DEG! Hver dag skal du minne deg selv på alt det gode som finnes i akkurat DEG! Du har mange ting som du mestrer. Små ting som du kanskje ikke ser selv i en travel hverdag. Men du er full av nydelige farger i din personlighet! Jeg håper at DU lar deg selv vokse, og springe ut som en nydelig rose! Jeg vil at du skal vite at jeg bryr meg om deg! Der finnes alltid noen som er glad i akkurat DEG!
Du har din egen personlighet. Ditt liv har formet deg slik som du er i dag. Livet har gitt deg oppturer og nedturer. Summen av dine erfaringer er livet ditt. Din egen minnebok. Jeg håper at Du kan kjenne på litt kjærlighet. Den viktigste kjærligheten, er den du gir til deg selv! Jeg ville bare si det til deg i dag!
Jeg har levd et liv som har gitt meg mange erfaringer på både godt og vondt. Det er utrolig sterkt og godt når jeg merker at jeg kan få hjelpe andre mennesker. Det er en egen følelse når man kan gjøre en god gjerning for mennesker som trenger litt ekstra hjelp og støtte i sin hverdag. Jeg merker veldig at jeg blir rørt. For det er sterkt å se at ordene mine kommer til en sjel som trenger det. Da merker jeg at det gjør noe med meg. Jeg får snudd det vonde til noe godt som jeg kan bruke. Jeg trenger slike opplevelser. For det gir livet mitt en ny mening. Da er fortiden min ikke bare svart og vanskelig. Jeg er utrolig heldig som kan jobbe med disse tingene. Sammen kan vi gjøre en forskjell!
Jeg brenner for å være et medmenneske som gir en hjelpende hånd! Jeg jobber for åpenhet rundt psykisk helse, og viser ansiktet mitt. Jeg er sterk nok til å bidra i denne jobben med “hele” meg. Jeg kjenner at det er riktig for meg personlig. Det er det som jeg ønsker å formidle gjennom blogg, videoer og foredrag. Livet inneholder så uendelig mange nyanser. Noen dager er lysere enn andre. Men jeg merker veldig godt at det gjør meg sterkere. Jeg kjenner at jeg har funnet det som jeg vil jobbe med fremover! Jeg våger å prate offentlig om min historie og psykiske helse. Rett og slett fordi jeg vet at veldig mange mennesker ikke skjønner alvoret, og mangler kunnskap angående psykiske utfordringer!
Jeg prater og skriver fra hjertet mitt. Jeg er personlig og brutalt ærlig. Det er lite filter på det som jeg formidler. Jeg verner kun om det aller mest vonde og private. Jeg har kommet frem til at dette gjør meg godt. Selv om det til tider stormer rundt meg, så står jeg stødig gjennom det. Jeg skal fortsette med min “jobb”! Jeg stikker hodet mitt frem. De som ikke liker det, trenger ikke høre eller lese mine innlegg. Det er fritt valg. Men jeg ønsker å fortsette med dette. For jeg vet at det faktisk betyr noe for mange mennesker. Og det betyr veldig mye for meg selv også!
Jeg har en hel rekke med kroniske sykdommer. Det er ganske utfordrende for meg å takle. Jeg har jo visst om dette en hel stund nå, men det er likevel ganske vanskelig i blant. For når man kommer til den ene legekontrollen etter den andre, så er det en prøvelse. Det eneste de kan si er nemlig det at sykdommene aldri forsvinner, men de vil forsøke å hjelpe meg best mulig gjennom smertene som følger med sykdommen. Jeg har ikke noen livstruende sykdommer. Det er godt å vite at livet mitt ikke er i fare på noe vis. Men det er likevel litt nedslående når man ikke kan få nok hjelp til å bekjempe problemene som dukker opp i kjølvannet av sykdommene mine.
Noen ganger blir jeg både trist og motløs. For jeg ønsker jo å være aktiv, og vil oppnå mine drømmer! Da er det ikke så veldig kjekt når man må innse at disse smertene blir man faktisk aldri kvitt. Jeg har lov til å være litt trist iblant. Det sa i hvert fall hudspesialisten til meg her om dagen. Jeg sliter med betennelse i smertekjertler under armene. Det kommer aldri til å forsvinne, og behandlingsmulighetene er få. Jeg forsøker å gjøre det som jeg kan, men medisinen har ikke vært til mye hjelp til nå. Det er veldig smertefullt, og ikke særlig lekkert heller.
Det finnes verre ting her i verden, så jeg forsøker å ikke la dette ødelegge min hverdag altfor masse. Men når man i perioder nesten ikke kan løfte armene på grunn av stikkende smerte, så er det slitsomt å leve med. Jeg har fått nye medisiner, så jeg skal forsøke å se et håp i det nå. Noen dager blir jeg bare veldig lei av smerter og ubehag. Jeg drømmer om å være sprek, og fri for bekymringer! Jeg vet at jeg kommer til å klare meg gjennom livet. Det nytter ikke å gi opp! Det er bare litt mye dritt av og til!
Jeg vet at jeg har forandret meg veldig de siste årene. Jeg har funnet ut av mange ting, og jeg har jobbet beinhardt med meg selv. Det har vært helt nødvendig med en skikkelig oppvask i mitt liv. Jeg har brutt kontakten med en del mennesker. Noen har kuttet meg helt ut. Jeg har startet på nytt her i Mandal. Fått meg en helt utrolig god ektemann, og hele familien trives her på Sørlandet. Vi er utrolig heldige som har kommet oss velberget gjennom alle disse endringene i livet. Det har satt dype spor, men vi er i ferd med å komme oss videre! Men jeg lurer litt på hvem som egentlig kjenner meg? Hvem har fått lov til å bli kjent med den personen som jeg egentlig er?
Når jeg har knyttet nye vennskap her i Mandal, så har jeg vært meg fullt og helt. Jeg har ikke hatt masken på. Jeg har valgt å blottlegge meg selv, og se hvem som ønsker å være min venn. Heldigvis har jeg fått gode venninner, og det er jeg veldig glad for. Det er godt å merke at jeg blir likt og satt pris på akkurat slik som jeg er. Når man starter helt på nytt, så er det ganske sårbart og skummelt. Jeg har bestemt meg for å være meg selv uten filter. Heldigvis godtar de meg akkurat slik som jeg er. Takk og lov for gode vennskap! Det setter jeg utrolig stor pris på! Det har gitt meg håp og tro på en god fremtid her i Mandal. Det er jo viktig at man kan være sosial iblant!
Ingen kjenner meg så godt som min ektemann gjør. Det er utrolig deilig å endelig kunne slappe av sammen med en annen voksen person. Være omgitt av kjærlighet og respekt. Det har virkelig gjort meg sterkere enn jeg var. Det har vært helt avgjørende for min fremgang. Det er deilig å ha en ektefelle som også er min aller nærmeste bestevenn. Han kjenner meg best av alle sammen.
Det er mange ting som jeg må lære mye mer om. Jeg skal jo forsøke å bli mer synlig, og da må jeg holde meg aktiv på de fleste sosiale mediene i løpet av dagen. Jeg har rimelig god kontroll på Facebook og Instagram. Men når det kommer til Snap Chat så mangler det en del lærdom. Det er da det kommer godt med å ha tenåringer i huset. Selv om de synes mamma er rimelig treig, og at det er rart når jeg jubler fordi jeg endelig har lært meg til å bruke selfie stang! Det viser bare at jeg er litt treig, og at noen ting tar lengre tid for meg. Ungene ler godt av mammaen sin, men det gjør ingenting!
Men nå skal jeg komme skikkelig i gang med dette prosjektet mitt! Her kommer jeg! Ut i den store verden med mitt budskap og mine verktøy. Det er spennende og utfordrende, og jeg leter etter gode løsninger. Veien blir til mens man går, og jeg vet at jeg kommer til å lære kjempe mye på veien til drømmen min. Jeg vet at noen sikkert tenker at dette ikke er realistisk. Men jeg er villig til å jobbe for mine drømmer. Det kan ingen ta i fra meg noen gang! Jeg er endelig trygg nok på meg selv til å si det høyt!
Jeg elsker å lære nye ting! Det gir meg nye vinkler på ting, og jeg kan få til mye mer. Dette blir en veldig spennende periode for meg personlig. Jeg skal gjøre så godt jeg bare kan fremover. Jeg skal knytte nettverk, bli kjent med mange mennesker og by på meg selv. Det krever mot, visdom, selvtillit og engasjement. Jeg skal gjøre mitt aller ytterste på å bli flink på sosiale medier, og bruke den markedsføringen som finnes der! Jeg er veldig glad for at jeg endelig våger å si dette så tydelig.
Jeg har revmatiske lidelser som gir meg smerter hver eneste dag. Jeg har Post Traumatisk Stress lidelse. Jeg kan ikke dra på jobb hver eneste dag. Med det skal ikke være et hinder for min drøm. En dag skal jeg kunne se tilbake, og se at jeg virkelig fikk noe til. For jeg skal bruke lang tid. Være tålmodig. Jeg skal forsøke å bidra litt til samfunnet likevel. I mitt eget tempo, og på egne premisser. Det er veldig viktig for meg å ha dette prosjektet. Jeg trenger å ha fokus på min drøm i tillegg til familien min.
